Jeg har fått adhd diagnose, får endelig til ting og kjenner på et voldsomt sinne mot samfunnet og menneskene i det

[AnonymBruker]

Jeg var hun som alltid var stille og gjorde mer enn  det jeg trengte, men som aldri fikk uttelling for det. Jeg hadde ikke tid til venner eller fritidsaktiviteter fordi jeg måtte legge ned all innsats i skolen. Alt for å få et snitt på fire. Så brukte jeg noen år på å ta opp fag. Jeg gjorde det ikke for å komme inn på drømmestudiet, men fjerdevalget mitt.  Jeg klarte aldri å jobbe ved siden av noe av dette og har derfor ikke spart opp noen penger. På studiet fikk jeg E i snitt fram til siste året. Da fikk jeg diagnosen, B i snitt og har klart å jobbe fulltid ved siden av

Nå er jeg ferdig med studiet, men nå går jeg ut i en jobb jeg egentlig ikke har lyst på, men som jeg får som et resultat av at jeg ikke fikk adhd diagnosen tidligere. Jeg kjenner på et konstant sinne for de som har ødelagt livet mitt og gjort meg så ufri. Det gjelder alt fra politikere til broren min som hele veien har støttet skolesystemet vi har. Jeg kan ikke engang være i samme rom som han

Anonymkode: c3515...ec3

[AnonymBruker]

Først og fremst; du er sterk! Tenk alt du har fått til med en uoppdaget diagnose. De fleste ville ikke klart å gjennomføre det du har klart. 
 

jeg har fordyper meg i adhd diagnose, og i min jobb kjemper jeg hver dag en kamp for å løfte kunnskap om diagnosen slik at så mange barn, spesielt jenter, skal gå igjennom det du har gjort. 
 

jeg tror du trenger hjelp med å omdirigere sinnet du føler til å heller føle deg stolt over egen innsats, måloppnåelse og gjennomføringsevne. Det må bo en ufattelig styrke i deg som har fått til dette!

jeg har et spørsmål; du sier at etter du fikk diagnosen, så gikk studier bedre. Hva endret seg? Begynte du på medisiner?

Anonymkode: 1bb99...1c2

[Kvinne87Rogaland]

Dette må du klare å legge bak deg. Livet er ikke rettferdig, og ting blir ikke alltid slik som vi ønsker. Det er synd at du har måttet slitt tidligere i livet, men hvis du er bitter og hevngjerrig og overfokuserer på denne urettferdigheten, kommer det til å ødelegge det livet du har igjen.

Det er ingen andre som kommer til å lide av denne bitterheten enn deg selv. Og det er kjempesynd hvis du lar den ødelegge framtiden.

Nå har du fått diagnosen - så flott! Mange går hele livet uten å bli diagnostisert og faller helt ut av samfunnet. Flere blir rusmisbrukere.

Nå vet du hva du skal jobbe med, og det kan bare gå oppover herfra! Gjør det beste ut av den utdanningen du har tatt, eller ta en ny utdanning som du heller vil ha. Prøv å tenke positivt, og legg negativiteten bort. Den skader bare deg.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Du har jo greid deg veldig bra til tross for diagnosen. Jeg har diagnosen og gikk rett i veggen i første jobb etter studiene, og jeg bærer også litt nag mot de som gjorde meg vondt når jeg slet uten adhd medisinen men..

Det er feil å gå å være sint på andre. Det er du som søkte jobben og du som sa ja. Det er du som kan gjøre en forskjell i ditt liv. Så prøv heller å gjøre noe produktivt for deg selv med det sinnet.

Anonymkode: 7fde0...fce

[AnonymBruker]

Skaff deg hjelp for og få hjelp til og takle følelsen og sinne du nå bærer på, fordi det er kun deg dette vil gå utover. 
selv fikk jeg min diagnose når jeg var 29 år, du har klart mere en meg. Men forskjellen er at jeg ikke er bitter og sint på alle andre rundt meg. Ja ting kunne vært mye annerledes om det ble oppdaget som barn, for meg har brikken falt litt på plass. Jeg får ikke gjort noe om fra fortiden, kun fremtiden. Du virker forsatt ung, så hvorfor skulle du ikke kunne ta en ny utdannelse, sjekk opp med nav om støtte for det. Bedre en og ende som meg mange år i nav systemet før jeg ble ufør. I dag jobber jeg i en tilrettelagt jobb og trives veldig godt. Men du bør skaffe hjelpe og sortere takene dine, en psykriatisk sykepleier i kommunen er gratis, be legen søke. Dem hjalp meg med andre ting. Husk på det er kun du som kan ta tak i deg, ikke dem andre rundt du nå er bitter på. Du vil få det mye bedre om du vil kunne se fremover og legge fra deg sinnet. Sinnet skader kun oss selv ingen andre. 

Anonymkode: 7af20...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var hun som alltid var stille og gjorde mer enn  det jeg trengte, men som aldri fikk uttelling for det. Jeg hadde ikke tid til venner eller fritidsaktiviteter fordi jeg måtte legge ned all innsats i skolen. Alt for å få et snitt på fire. Så brukte jeg noen år på å ta opp fag. Jeg gjorde det ikke for å komme inn på drømmestudiet, men fjerdevalget mitt.  Jeg klarte aldri å jobbe ved siden av noe av dette og har derfor ikke spart opp noen penger. På studiet fikk jeg E i snitt fram til siste året. Da fikk jeg diagnosen, B i snitt og har klart å jobbe fulltid ved siden av

Nå er jeg ferdig med studiet, men nå går jeg ut i en jobb jeg egentlig ikke har lyst på, men som jeg får som et resultat av at jeg ikke fikk adhd diagnosen tidligere. Jeg kjenner på et konstant sinne for de som har ødelagt livet mitt og gjort meg så ufri. Det gjelder alt fra politikere til broren min som hele veien har støttet skolesystemet vi har. Jeg kan ikke engang være i samme rom som han

Anonymkode: c3515...ec3

Bra du har fått hjelp

Men….du trenger også terapi.

Du kan ikke være i samme rom som din bror fordi han «støtter et skolesystem»? Hva konkret mener du?

Anonymkode: 467c5...637