Hvor høy terskel bør man ha for å bryte med foreldre/ en forelder?

[AnonymBruker]

Tenker dere at det må ligge grov omsorgssvikt til grunn? Hva med emosjonell omsorgssvikt i barndommen/ annen svikt? Omsorgssvikt har mange nøyanser og ansikter. At man på en måte har en livslang plikt til å ha kontakt med foreldre/ en forelder man ikke føler man er glad i? 

Anonymkode: 3349c...5e9

[AnonymBruker]

Hvis det forstyrrer livet ditt og roen din så mye at du kjenner deg dårlig hver gang du er med dem, så er det grunn nok. Det handler om å ta vare på seg selv og ikke utslette ens behov fordi samfunnet vil at vi skal ha kontakt med dem på død og liv. Vær snill med deg selv! Du er den eneste som kan passe på deg ❤️

 

Hilsen ei som brøt med sin mamma i åtte år. Tok kontakt igjen når jeg hadde bearbeida traumene mine og hun ikke kunne få meg til å føle meg dårlig lenger. Det var helt nødvendig. 

Anonymkode: 247a3...69c

[skreppamedleppa]

Jeg tenker at en må ikke forsvare det valget for noen andre enn seg selv, og at den grunnen en selv velger er god nok. Nei det er ikke slik at jeg tenker at bare den mest alvorlige form for omsorgsvikt er grunn nok. Det er ikke slik at med mindre du har blitt stuet inn i et hundebur i kjelleren i 10 år av livet så skylder du foreldrene dine å ha kontakt. En har ingen plikt til å ha kontakt... Vi mennesker har generelt altfor stor og mye beskyttelsefaktor ovenfor ens foreldre men du og du alene bestemmer hvem du ønsker å ha i livet ditt- foreldre er absolutt ingen unntak fra regelen. 

Forstyrrer det livet ditt, du kjenner at du tilstadighet går over dine egne grenser, denne kontakten er uønsket fra din side, du kjenner at du vil få et bedre liv uten kontakt osv så er dette absolutt grunner nok, og det er en sak ingen har noe med. 

[AnonymBruker]

Når det er mer skade enn gagn for å si det litt enkelt . 

Anonymkode: 00186...d0a

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker dere at det må ligge grov omsorgssvikt til grunn?  

Anonymkode: 3349c...5e9

Ja det synes jeg.

Jeg har beholdt noe kontakt selv etter omsorgssvikt/vold. Dette handler om mine verdier og min 8ntegritet, og hvem jeg ønsker å være. Jo eldre jeg blir, jo tydeligere ser jeg at alle har sitt å slite med. Foreldre kan være neurodiverse, ha psykiske utfordringer, eller ha hatt en dårlig oppvekst selv - ting som de ikke har valgt. Men, jeg holder kontakten og relasjonen KUN til noe som fungerer. Personen kan ikke ha en vanlig foreldre/besteforeldre rolle/forventninger,  men kanskje det er noe som fungerer, som man kan gjøre sporadisk.  For oss fungerer det å av og til komme innom og pusle litt med hagearbeid sammen. Andre mekker på bil, eller møtes en sjelden gang på cafe. 

Jeg har familiemedlemmer som har valgt å ikke ha kontakt. Jeg legger merke til at det er de samme personene som ikke ringer og besøker eldre i familien og aldri stiller opp som barnevakt for de små, som også har en lavere terskel for å kutte folk ut.

Anonymkode: 956d1...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det synes jeg.

Jeg har beholdt noe kontakt selv etter omsorgssvikt/vold. Dette handler om mine verdier og min 8ntegritet, og hvem jeg ønsker å være. Jo eldre jeg blir, jo tydeligere ser jeg at alle har sitt å slite med. Foreldre kan være neurodiverse, ha psykiske utfordringer, eller ha hatt en dårlig oppvekst selv - ting som de ikke har valgt. Men, jeg holder kontakten og relasjonen KUN til noe som fungerer. Personen kan ikke ha en vanlig foreldre/besteforeldre rolle/forventninger,  men kanskje det er noe som fungerer, som man kan gjøre sporadisk.  For oss fungerer det å av og til komme innom og pusle litt med hagearbeid sammen. Andre mekker på bil, eller møtes en sjelden gang på cafe. 

Jeg har familiemedlemmer som har valgt å ikke ha kontakt. Jeg legger merke til at det er de samme personene som ikke ringer og besøker eldre i familien og aldri stiller opp som barnevakt for de små, som også har en lavere terskel for å kutte folk ut.

Anonymkode: 956d1...05b

Glad jeg ikke har slike som du i min nære krets og familie. Ingen grunn til å være dørmatte for dårlige familieforhold 

Anonymkode: a0f68...4c0

[AnonymBruker]

Synes terskel bør være høy for å bryte helt, men man kan jo sette grenser og ta avstand. Det gjorde jeg i mange år, brgrenset kontakt. Ble veldig trigget av foreldrene mine uten at jeg helt hadde ordene for det da. Hadde ikke lært meg å håndtere følelser osv og det var vanskelig for meg som voksen. Med tiden innså jeg at jeg måtte jobbe med meg selv og samtidig forstod jeg mer og mer at foreldrene mine bare er mennesker og qt de igjen har blitt påvirket av sine foreldre osv. Har et godt forhold til dem i dag. Vi har endret oss masse alle sammen.

Anonymkode: 9d052...176

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Glad jeg ikke har slike som du i min nære krets og familie. Ingen grunn til å være dørmatte for dårlige familieforhold 

Anonymkode: a0f68...4c0

Jeg er ikke dørmatte, jeg uttrykker mine ønsker og behov tydelig, og evner å omforme vanskelige relasjoner til noe som fungerer. 

Anonymkode: 956d1...05b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes terskel bør være høy for å bryte helt, men man kan jo sette grenser og ta avstand. Det gjorde jeg i mange år, brgrenset kontakt. Ble veldig trigget av foreldrene mine uten at jeg helt hadde ordene for det da. Hadde ikke lært meg å håndtere følelser osv og det var vanskelig for meg som voksen. Med tiden innså jeg at jeg måtte jobbe med meg selv og samtidig forstod jeg mer og mer at foreldrene mine bare er mennesker og qt de igjen har blitt påvirket av sine foreldre osv. Har et godt forhold til dem i dag. Vi har endret oss masse alle sammen.

Anonymkode: 9d052...176

Nettopp. Handler om å være voksen, reflektert og ha avklart relasjonene. Betyr overhode ikke at man er dørmatte slik som noen foreslo ovenfor.

Anonymkode: 956d1...05b

[AnonymBruker]

Det er et valg man ihverfall ikke bør ta lett på og husk at følelser kan endre seg. Det er en beslutning du må leve med selv også og det kan jo hende at synes ditt på situasjonen endrer seg med tiden. Hva som er rett vet jo bare du, men jeg tror det er viktig å være bevisst på hva slags informasjon man baserer beslutningen sin på.

Anonymkode: b85f6...9ac

[ESFP]

Nei, du har ingen plikt til å være der for dine foreldre. Emosjonell omsorgssvikt kan være minst like skadelig som fysisk vold. Jeg tenker det er ditt ansvar som voksen å sørge den barndommen du ikke fikk og finne dine egne grenser. Når du er klar for det, kan du snakke med dine foreldre om følelsene dine. Hvis de avviser deg, ikke tar noe ansvar, lyver og de ikke er interresert i å gjøre en jobb med seg selv, er det lite håp og ofte best å ikke ha noe særlig kontakt. 

 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det synes jeg.

Jeg har beholdt noe kontakt selv etter omsorgssvikt/vold. Dette handler om mine verdier og min 8ntegritet, og hvem jeg ønsker å være. Jo eldre jeg blir, jo tydeligere ser jeg at alle har sitt å slite med. Foreldre kan være neurodiverse, ha psykiske utfordringer, eller ha hatt en dårlig oppvekst selv - ting som de ikke har valgt. Men, jeg holder kontakten og relasjonen KUN til noe som fungerer. Personen kan ikke ha en vanlig foreldre/besteforeldre rolle/forventninger,  men kanskje det er noe som fungerer, som man kan gjøre sporadisk.  For oss fungerer det å av og til komme innom og pusle litt med hagearbeid sammen. Andre mekker på bil, eller møtes en sjelden gang på cafe. 

Jeg har familiemedlemmer som har valgt å ikke ha kontakt. Jeg legger merke til at det er de samme personene som ikke ringer og besøker eldre i familien og aldri stiller opp som barnevakt for de små, som også har en lavere terskel for å kutte folk ut.

Anonymkode: 956d1...05b

 

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes terskel bør være høy for å bryte helt, men man kan jo sette grenser og ta avstand. Det gjorde jeg i mange år, brgrenset kontakt. Ble veldig trigget av foreldrene mine uten at jeg helt hadde ordene for det da. Hadde ikke lært meg å håndtere følelser osv og det var vanskelig for meg som voksen. Med tiden innså jeg at jeg måtte jobbe med meg selv og samtidig forstod jeg mer og mer at foreldrene mine bare er mennesker og qt de igjen har blitt påvirket av sine foreldre osv. Har et godt forhold til dem i dag. Vi har endret oss masse alle sammen.

Anonymkode: 9d052...176

Noe tenke over her TS.

Anonymkode: b85f6...9ac

[ESFP]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er ikke dørmatte, jeg uttrykker mine ønsker og behov tydelig, og evner å omforme vanskelige relasjoner til noe som fungerer. 

Anonymkode: 956d1...05b

Hvis du uttrykker ønsker og behov og blir respektert og dine familiemedlemmer er med på å omforme relasjonen slik at det fungerer bedre, er det håp. Da er du heldig og begge parter går en vei sammen. Dersom du er den eneste som gjør en jobb for å bedre relasjonen, blir du fort en dørmatte. 

Det er farlig å skrive at det handler om å være voksen og reflektert. Voksne barn av emosjonelt voldelige foreldre er fylt til randen av skam og de trenger ikke å tro at de er dårlige mennesker om de ikke får til å fikse en familiær relasjon helt alene. Det er ikke voksent og reflektert å fortsette en relasjon med mennesker som fremdeles manipulerer og er emosjonelt voldelig. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (Akkurat nå):

Hvis du uttrykker ønsker og behov og blir respektert og dine familiemedlemmer er med på å omforme relasjonen slik at det fungerer bedre, er det håp. Da er du heldig og begge parter går en vei sammen. Dersom du er den eneste som gjør en jobb for å bedre relasjonen, blir du fort en dørmatte. 

Det er farlig å skrive at det handler om å være voksen og reflektert. Voksne barn av emosjonelt voldelige foreldre er fylt til randen av skam og de trenger ikke å tro at de er dårlige mennesker om de ikke får til å fikse en familiær relasjon helt alene. Det er ikke voksent og reflektert å fortsette en relasjon med mennesker som fremdeles manipulerer og er emosjonelt voldelig. 

Dette er noe å tenke over for en del her i tråden.

Anonymkode: a0f68...4c0

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt greit å bryte kontakt en stund, hvis det feks er anspent eller man trenger å vokse alene. Jeg har gjort det ett par år med mine foreldre. De er jo ikke perfekte, og ikke jeg heller. Det ble noen litt anspente år. Men foreldre er foreldre, og du kan kutte dem ut, og savne dem, gråte over dem, og det er en sorg som ikke går ordentlig over. Hos meg var det en prosess å tilgi mine foreldre, bli voksen selv, sette grenser, men også å la dem sette grenser, og at vi alle respektere hverandre. Har du ikke sett ungen din på to år, så trår du varsomt...for å si det slik. Likeledes trår man varsomt som voksent barn når man vil ha et godt forhold. 

Nå har jeg selv noen voksne barn, og ett av dem ...vel, det minner meg om mine foreldre og meg. Vi trigger hverandre litt. Jeg er glad i henne som bare fy, og det samme går nok tilbake. Men hun trenger å få perspektiv, og jeg trenger sikkert det samme. Avstand er godt av og til. 

Mine foreldre var fantastiske besteforeldre da, så jeg vet jo at hun alltid har dem. Det er som en familieforbannelse her i slekta. Vi krangler med foreldrene våre, og er veldig nær med besteforeldre. Jeg er veldig glad i mine foreldre da, og vi har et veldig godt forhold etter jeg ble godt voksen. 

Anonymkode: 7383d...772

[ESFP]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du ikke sett ungen din på to år, så trår du varsomt...for å si det slik. Likeledes trår man varsomt som voksent barn når man vil ha et godt forhold. 

Anonymkode: 7383d...772

Problemet er at dette ikke gjelder alle. Noen foreldre trår ikke varsomt uansett hvor lenge man har vært borte fra dem og uansett hvor varsomt man selv trår. 

[skreppamedleppa]

ESFP skrev (26 minutter siden):

Hvis du uttrykker ønsker og behov og blir respektert og dine familiemedlemmer er med på å omforme relasjonen slik at det fungerer bedre, er det håp. Da er du heldig og begge parter går en vei sammen. Dersom du er den eneste som gjør en jobb for å bedre relasjonen, blir du fort en dørmatte. 

Det er farlig å skrive at det handler om å være voksen og reflektert. Voksne barn av emosjonelt voldelige foreldre er fylt til randen av skam og de trenger ikke å tro at de er dårlige mennesker om de ikke får til å fikse en familiær relasjon helt alene. Det er ikke voksent og reflektert å fortsette en relasjon med mennesker som fremdeles manipulerer og er emosjonelt voldelig. 

Tenker også at en skal være litt forsiktig spesielt når ts ikke har sagt noe spesifikt om situasjonen å gjøre sine egne erfaringer fra sin egen familie situasjon til en allmenn regel for alle, og spesielt å trekke inn begreper som at det ene er mer voksen og ansvarlig og så videre, for det tror jeg virkelig ikke at det alltid er. 

Som han sa han Leo:

"Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelige på sin egen måte".

Leo Tolstoj

Noen foreldre/barn forhold er enkle, noen er mer krevende, noen trenger tid, og noen forhold er tiden fullstendig irrelevant for å ha et ok forhold. Og på seg selv kjenner en faktisk ingen når det kommer til familiedynamikken og hva som er rett og galt på hva avstand angår.