Er det normalt å ikke føle kjærlighet til forelder etter en vanskelig barndom?

[AnonymBruker]

Er det normalt at man føler man ikke er glad i forelderen sin? Eller er det sånn at man automatisk burde være glad i, fordi man hører til biologisk? 
Det er først i 30-årene dette har gått opp for meg. Hele livet har jeg tatt det som en selvfølge at jeg må ringe mor ofte og at jeg har plikt til hyppig kontakt. Jeg har gitt alt for mye i den relasjonen, fordi jeg trodde jeg MÅTTE være glad i, og ha kontakt med henne. Først nå i 30-årene forstår jeg hvordan min barndom har preget meg på flere områder i livet. 

Anonymkode: b33a7...6b8