Som mange andre, gruer meg til jul nå uten barna..

[AnonymBruker]

Det er snart 3år siden det ble slutt, men ifjor hadde jeg barns og året gør jobbet jeg julekvelden. Denne gangen har jeg byttet jobb men vil prøve å få en vakt på sykehjemmet. Jeg gar tre barn og tanken på å bort til broren min med sine barn klarer jeg nesten ikke. Det høres utrolig egoistisk ut, men det er mine følelser rundt dette. Trenger å høre noen i samme situasjon. Håper jeg går en mann på "gli" før den tid og at jeg hvertfall har en nyforelskelse følelse i kroppen, hjelper nok noe. 

Anonymkode: 99f5a...f49

[Hjelpsom]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er snart 3år siden det ble slutt, men ifjor hadde jeg barns og året gør jobbet jeg julekvelden. Denne gangen har jeg byttet jobb men vil prøve å få en vakt på sykehjemmet. Jeg gar tre barn og tanken på å bort til broren min med sine barn klarer jeg nesten ikke. Det høres utrolig egoistisk ut, men det er mine følelser rundt dette. Trenger å høre noen i samme situasjon. Håper jeg går en mann på "gli" før den tid og at jeg hvertfall har en nyforelskelse følelse i kroppen, hjelper nok noe. 

Anonymkode: 99f5a...f49

Blir 1 år for meg nå på nyåret. I år skal jeg sitte alene på julaften for første gang i livet og jeg er 52. Sønnen skal være sammen med mor og hennes familie. Ikke kan jeg reise noen plasser siden jeg skal ha han fra 27. Gruer meg fryktelig og det har jeg gjort i mange måneder nå. Sønnen vår vet det ikke og jeg klarer ikke å fortelle han det. Hans største ønske er å ha hele familien sin hos seg, men jeg vet at mor har bestemt at det ikke blir å skje. 
Aner ikke selv hvordan jeg skal klare det, så jeg kan ikke gi deg noen råd annet en medfølelse. Jeg er ufør, så ikke er det noen jobb jeg kan gå til. Man må vel bare prøve å komme seg igjennom på en måte uten å bli for nedfor. 

[AnonymBruker]

Ble skilt i 2020 og dette er første året jeg ikke skal ha barna på juleaften.
De skulle egentlig til faren i 2021, men da havnet han i koronakarantene. 

gruer meg, men må bare gjør det beste ut av det. Har fått  samboer i år, og det hjelper jo på

Anonymkode: 85d28...19c

[AnonymBruker]

Jeg hadde reist til syden og hoppet over jul. Eller leid hytte på fjellet og kost meg på ski.

Anonymkode: 1b950...a98

[AnonymBruker]

Men altså. Det er august!. Går du inn for å lage livet så stusselig som mulig for deg selv? Du mener ikke at du skal gå å tenke på dette i 4 mnd og grue deg? Da tenker jeg du på mange måter velger selv å ha det kjipt. 

Anonymkode: a51b6...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Men altså. Det er august!. Går du inn for å lage livet så stusselig som mulig for deg selv? Du mener ikke at du skal gå å tenke på dette i 4 mnd og grue deg? Da tenker jeg du på mange måter velger selv å ha det kjipt. 

Anonymkode: a51b6...602

Gruer meg ikke hver dag. Men blir på påminnet mer og mer. Jula "begynner" jo allerede i oktober. Håper som sagt at jeg har blitt kjent med en ny og kanskje kunne vært med han om han evt er barnefri også. Alt kan skje og jeg er igrunnen en positiv sjel. Ts

Anonymkode: 99f5a...f49

[AnonymBruker]

Tenker at det er godt for barna at vi voksne også gleder oss. Men det er mange ensomme og julen kan forsterke ensomheten man føler. Allikevel så er det viktig å kunne lage litt kos for seg selv og vise bsrms at man har det bra, slik at de i det minste kan kose seg. Du sier Kansje, barna marker ikke det, men barna er ikke dumme. 

Anonymkode: abb13...a8a

[Helene]

Jeg har et voksent barn i dag. Jeg har vært heldig, hatt henne 100%. Slipper å dele. Hun er min. Vi har snakket om julen. Vi har vært 2 gjennom flere år. Denne kommende julen ønsker vi å hjelpe andre. Vi skal melde oss som frivillige. Vi ønsker å dele. 
 

 

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er snart 3år siden det ble slutt, men ifjor hadde jeg barns og året gør jobbet jeg julekvelden. Denne gangen har jeg byttet jobb men vil prøve å få en vakt på sykehjemmet. Jeg gar tre barn og tanken på å bort til broren min med sine barn klarer jeg nesten ikke. Det høres utrolig egoistisk ut, men det er mine følelser rundt dette. Trenger å høre noen i samme situasjon. Håper jeg går en mann på "gli" før den tid og at jeg hvertfall har en nyforelskelse følelse i kroppen, hjelper nok noe. 

Anonymkode: 99f5a...f49

Hei en klem til deg sånne ting er emsjonellt vanskelige. Men du er ikke alene jeg har vært uten barna mine i 4 juler nå.

Det gjør at jul er ikke noe jeg ser frem til lengre. Skulle ønske jeg kunne bare krysse den ut. Å feire jul uten barna sine føles meningsløst.

Om 3 år håper jeg at vi atter igjen kan feire jul sammen det er noe å se frem til i hvertfall. Du får tenke at neste år er det din tur å ha de.

Så får du enten jobbe i jula eller bare tåle det. Sånn er livet for mange av oss da.

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til jul på barnets vegner. H*n får det så fint hos pappaen med familien der😊 Viktig å se det fra den vinkelen. Jeg får nyttår.

Anonymkode: dc17c...d4b

[AnonymBruker]

Meld deg som frivillig , reis bort med venner eller alene

Anonymkode: 7a09a...b27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg gleder meg til jul på barnets vegner. H*n får det så fint hos pappaen med familien der😊 Viktig å se det fra den vinkelen. Jeg får nyttår.

Anonymkode: dc17c...d4b

Det er også en måte å se det på. Helt sant. Jeg vet mine barn elsker jula! Det er bare det å sitte hos min bror med hans barn og svogeren hans med de sine barn. Det blir sånn helt utrolig meningsløst. Jeg kunne likegodt funnet meg en mann og vært med han, evt være med en kompis jeg vet er alene. 

Anonymkode: 99f5a...f49

[AnonymBruker]

Jeg ble separert i 2020 og skilt i 2021. Blir alene på julaften da mine to har pappa-jul. Faren min er død og moren min har jeg ikke kontakt med. Det tyngste med jula er å ikke ha kjæreste, som er et dypt ønske hos meg. Har ikke gitt opp det ennå, det må jo være mulig. 

K 38 

Anonymkode: 24a95...b5f

[AnonymBruker]

Vet at mange i din situasjon jobber som frivillig julaften. Til og med min lille kommune har tilbud om julemiddag/feiring for folk som er alene. Der kan man enten bare delta, eller hjelpe til. Det viktigste er at du har noe å gjøre/noen å være sosial med. Beklager, men syns det høres litt dumt ut at du må finne deg en mann før jul. Bli heller sterk og selvstendig før du inngår et nytt forhold. Man kan ikke stresse fram kjærlighet. Den kommer når den kommer. 

Anonymkode: 31f42...bb6

[AnonymBruker]

Det beste tipset jeg har er å skape nye tradisjoner. Nå vet du at annenhvert år blir du alene i jula. Hva med å lage en tradisjon der du gleder deg til annerledesjul annenhvert år? Feks reise til varmere strøk? Eller ta på deg frivillig eller evt godt lønnet arbeid på julaften? 

Jeg  vet om noen som har pizzafest lillejulaften/første juledag med gaveutveksling annenhvert år når barna skal være hos den andre forelderen. 

Noen velger bare å la den dagen gå som hvilken som helst annen dag. For den er jo i bunn og grunn det. 

Du kan også bestemme deg for å lage en skikkelig kosekveld for deg selv.

Tenker at cluet her er innstillingen du har til hvordan det skal bli. Hvis du går inn i depressive tanker om at det blir trist og leit så er du vel nesten garantert at det blir nettopp det.

Et nytt kapittel har startet nå der du ikke skal ha ungene hver høytid osv. Det beste du kan gjøre for deg selv for at du skal ha det bra er å fylle disse dagene med noe positivt for deg selv. 

Anonymkode: 68826...cdf

[AnonymBruker]

Du trenger å snu fokuset ditt. Barna dine har det fint hos faren sin, og de vil ha de enda bedre hvis de vet at du har det bra. Nevn for all del ikke for dem hvor mye du gruer deg til jul uten dem, da ødelegger du deres jul også. 

Benytt sjansen til å gjøre noe helt annet i julen. Kanskje ikke feiring med bror og hans barn er det du skal gjøre i år. Hva med å gjøre noe helt annet? Reise bort, kanskje? Jobbe frivillig? Hos din bror blir det fort mange påminnelser om barna og såre følelser.

Anonymkode: bcf3c...7e3

[AnonymBruker]

Det er forståelig at den første julen uten barna blir sår og vond. Men over tid så er det jo absolutt å anbefale at man kan snu fokus til å finne en måte å kose seg med julen på de gangene man ikke har barna. Som andre sier - om det betyr å feire annerledes, ta en liten ferie, kose seg hjemme eller annet er jo opp til deg. Men det vil jo bare skade deg selv i lengden om du ikke gjør noe med det og lager deg en "vane" med at annenhver jul er fæl. 

Anonymkode: 89cc7...b11

[AnonymBruker]

Der er bare en dag. Det er hverdagen som teller. Meld deg som frivillig,da kan du gi de som sliter året rundt en fin julekveld.

Anonymkode: 1d12f...b45

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt fra faren til mine barn da de var små (barnehagealder), og har alltid syntes det har vært helt greit å være uten ungene i jula. Det er jo litt hva man gjør det til også. Fokuser på at du kan slappe av, slipper mas og skrik? Tenk at det er en helt vanlig dag som alle andre?

Tror en del gruer seg fordi det er opplest og vedtatt at det liksom skal være så fælt. Kjenn på dine følelser, ikke de følelsene det er forventa at du skal ha. Hvordan takler du vanligvis hverdagen uten ungene? Bra? I så fall takler du jul uten ungene bra også.

Anonymkode: e55cf...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble separert i 2020 og skilt i 2021. Blir alene på julaften da mine to har pappa-jul. Faren min er død og moren min har jeg ikke kontakt med. Det tyngste med jula er å ikke ha kjæreste, som er et dypt ønske hos meg. Har ikke gitt opp det ennå, det må jo være mulig. 

K 38 

Anonymkode: 24a95...b5f

Ts her, da er vi to. 

Eneste som kan redde jula nå er at jeg hadde funnet kjærligheten. Vinterkveldene, noen p komme hjem til osv.. Savn! 

Anonymkode: 99f5a...f49