Savner så inderlig å ha noen å snakke med.

[AnonymBruker]

Er samboer, men det er helt umulig å snakke med samboer om annet enn vær og vind, nyheter og jobb. 

Skulle gjerne snakket med han om «alt», om livet, drømmer osv. Jeg har hatt noen tøffe tider innimellom, men føler ikke jeg kan snakke med samboer om det, føler jeg ikke får noen sympati eller medfølelse, føler jeg «plager» han ved å prøve å snakke om det. 
Vi har en felles bekjent som jeg har snakket litt med på noen fester vi har vært (han er gift), og vi har lik humor og han er veldig enkel å prate med. Samboer liker ikke denne fyren noen særlig etter han for flere år siden ga meg noe veldig med komplimenter på en fest, så samboer ble nok sjalu. 
Det er flere år siden og denne fyren har aldri siden sagt eller gjort noe som skulle tilsi at han er interessert i meg på annen måte enn vennskapelig. Vi har tullet med at hadde han vært jente, kunne vi vært venninner. 
Jeg går mye turer alene og det gjør denne fyren også på samme plass som jeg. Vi har aldri møttes. Han lurte på om vi skulle slå følge en dag. Jeg sa ikke ja, for jeg føler det ville bli veldig feil ovenfor min samboer (kunne ikke sagt det til han, han ville nektet meg det og det kan jeg egentlig forstå). Men, jeg kunne godt gått en tur med denne fyren, det er absolutt ingen seksuell tenning mellom oss, bare prat og lik humor. 
Syntes det er vanskelig dette her, på ene siden har jeg lyst å gå en tur med han og bare prate, men på andre siden føler jeg det som et svik mot samboer å gjøre det for jeg hadde måttet holdt det skjult. 
Skal jeg følge samvittigheten og ikke gjøre det eller skal jeg gjøre det fordi jeg har lyst? 

Anonymkode: d8c01...7d2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at din partner ikke ville ha likt at du har gått tur med denne mannen og at du deler så mye med ham. Han har tidligere «prøvd seg» på deg, noe som selvfølgelig sår usikkerhet i din partner. Kanskje er det ikke noen baktanker fra din side, men kan du si for sikkert at det ikke er det fra hans side? De mannlige vennene mine som har ønsket å tilbringe tid med meg alene har hatt baktanker. Hver eneste gang.

Du bør snakke med samboeren din om dine behov og si at du ønsker at han skal dekke disse behovene, ikke noen andre. Du kan jo snu på Flisa: hvordan ville du følt det om din samboer hadde hatt samme vennskap med en venninne som tidligere har vist interesse for ham og samtidig økt kontakten med henne og skjult det for deg?

Anonymkode: 49a28...16d

[AnonymBruker]

Jeg tror den andre mannen er en du fokuserer på fordi du egentlig ikke ønsker å ta tak i samboerskapet du er i. Om du skulle begynne å prate med den andre mannen, så endrer det ingenting på hjemmebane, kanskje heller tvert imot, fordi du vil forstå hva du går glipp av når du lever i et forhold hvor du i realiteten er emosjonelt alene og ensom.

Fokuser på forholdet du er i først. Ønsker du egentlig å dele hele livet ditt med han du bor sammen med? En som ikke er interessert i å kjenne deg, en som ikke er interessert i å vite hvordan du har det følelsesmessig eller hva du er interessert i? En som viser deg lite empati?

Om du og samboer ikke har forsøkt parterapi, så er det gjerne der dere bør starte.

Om parterapi kan endre en som ikke vil eller evner å snakke om det som er viktig for deg, det gjenstår å se. Men om det ikke fungerer, da vet du at du/dere har forsøkt - og da er det nok lettere å bestemme deg hva du vil gjøre videre. Fungerer det så er det supert, spesielt om dere har barn. Om det ikke fungerer og dere går fra hverandre, da har dere trolig lettere for å kommunisere bedre om barna og samvær etter terapien. Og er du fri, så vil du også være fri til å ha de vennene du ønsker å ha.

Anonymkode: 2ea2c...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skjønner godt at din partner ikke ville ha likt at du har gått tur med denne mannen og at du deler så mye med ham. Han har tidligere «prøvd seg» på deg, noe som selvfølgelig sår usikkerhet i din partner. Kanskje er det ikke noen baktanker fra din side, men kan du si for sikkert at det ikke er det fra hans side? De mannlige vennene mine som har ønsket å tilbringe tid med meg alene har hatt baktanker. Hver eneste gang.

Du bør snakke med samboeren din om dine behov og si at du ønsker at han skal dekke disse behovene, ikke noen andre. Du kan jo snu på Flisa: hvordan ville du følt det om din samboer hadde hatt samme vennskap med en venninne som tidligere har vist interesse for ham og samtidig økt kontakten med henne og skjult det for deg?

Anonymkode: 49a28...16d

Er jo pga min samboer jeg ikke gjør det, fordi jeg vet han ikke vil like det. Jeg vet også at jeg absolutt ikke hadde likt det om han gjorde det. Så derfor gjør jeg det ikke. Tror/ mener det ikke er noe fra han fyren sin side, men en kan jo aldri vite. 
Har snakket med samboer om disse tingene, men han klarer det ikke. Tror egentlig ikke han er så interessert.  
Han vil helst bare se på tv. 

Anonymkode: d8c01...7d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han vil helst bare se på tv. 

Unnskyld, men da melder han seg ut av relasjonen og kan ikke klage om du får sosiale behov tilfredsstilt sammen med andre. 

Anonymkode: ec624...35e

[AnonymBruker]

Jeg føler så meget om så mangt, uten at det trenger å stemme med virkeligheten. I tillegg ønsker jeg så inderlig en nær venn, til tross for at det kan ødelegge samboerskapet.

Lurt! 

Anonymkode: c712e...1b5

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan ha venner av begge kjønn. Mannen min er litt som din. Han klarer heller ikke å snakke om ting som kan være vanskelige og støtte meg der, men han har andre gode sider. Jeg har heldigvis noen venner av begge kjønn som jeg kan ta deler av. Han ene stilte opp sist uke da noe belastet meg veldig. Men: disse vennene inviterer jeg også når mannen er hjemme. Vi kan spise middag sammen,  ta en kopp kaffe... Det hadde vært rart om dette var et vennskap som måtte skjules for mannen.

Anonymkode: 53b70...6ec

[AnonymBruker]

Rettelse:

"Kan ta deler av" - som jeg kan dele ting med

 

Anonymkode: 53b70...6ec

[AnonymBruker]

For meg er de dype, inderlige samtalene det (i tillegg til sex) som skiller forhold fra vennskap. Jeg har tidligere vært i forhold med menn som ikke kan kommunisere, og har heldigvis kommet meg ut. Å være sammen med en mann som er interessert i meg som menneske, og ikke bare puledukke, barnevakt, vaskehjelp og kokk, er et helt annet liv. 

Vær tydelig på at dette er noe som er en dealbreaker for deg. Dersom han ikke er interessert i å jobbe for en løsning, er han ikke interessert i et forhold med deg. 

Anonymkode: ebd4c...cb0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Unnskyld, men da melder han seg ut av relasjonen og kan ikke klage om du får sosiale behov tilfredsstilt sammen med andre. 

Anonymkode: ec624...35e

Må signere denne! Hvis en kjæreste/samboer ikke klarer å stimulere meg mentalt kastes hun på dør. Du trenger ikke å skjule sosialisering med andre, du trenger en oppegående kjæreste som enten dekker dine behov eller lar andre dekke dem for han. 

Anonymkode: 9a16d...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For meg er de dype, inderlige samtalene det (i tillegg til sex) som skiller forhold fra vennskap. Jeg har tidligere vært i forhold med menn som ikke kan kommunisere, og har heldigvis kommet meg ut. Å være sammen med en mann som er interessert i meg som menneske, og ikke bare puledukke, barnevakt, vaskehjelp og kokk, er et helt annet liv. 

Vær tydelig på at dette er noe som er en dealbreaker for deg. Dersom han ikke er interessert i å jobbe for en løsning, er han ikke interessert i et forhold med deg. 

Anonymkode: ebd4c...cb0

Tror han egentlig gjerne vil, men han får det ikke til. Men, han gjør heller ikke noe for å finne ut av hvordan en kan bli f.eks en bedre lytter. 
Jeg savner å bli sett og hørt på et litt annet plan enn bare prat om  nyheter og jobb…. 
 

Anonymkode: d8c01...7d2

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Må signere denne! Hvis en kjæreste/samboer ikke klarer å stimulere meg mentalt kastes hun på dør. Du trenger ikke å skjule sosialisering med andre, du trenger en oppegående kjæreste som enten dekker dine behov eller lar andre dekke dem for han. 

Anonymkode: 9a16d...5bb

Men tenk om kjæresten dekker utrolig mange behov, bare at man savner filosoferingen om livet og drømmer. Skal man kaste på dør en god partner på så mange plan, selv om partneren kanskje er litt traust og litt for mye jordnær? Kan være veld9g oppegående for det.

Vil man ikke alltid mangle noe dersom man tenker på det?

[AnonymBruker]

exictence skrev (27 minutter siden):

Men tenk om kjæresten dekker utrolig mange behov, bare at man savner filosoferingen om livet og drømmer. Skal man kaste på dør en god partner på så mange plan, selv om partneren kanskje er litt traust og litt for mye jordnær? Kan være veld9g oppegående for det.

Vil man ikke alltid mangle noe dersom man tenker på det?

Du sier det veldig bra her. Han dekker mange behov og ønsker, men når det kommer til dette med følelser, drømmer, ønsker og livet, så stopper det helt totalt. Han gir meg ingen emosjonell varme om jeg kan si det slik uten å høres for dyp ut. 
Jeg ønsker å bli hørt og få innspill og refleksjoner på det jeg sier. F.eks samboer ser meg aldri rett i øynene når vi snakker om noe. Den andre fyren så meg veldig rett i øynene når vi pratet (ikke flørtende eller noe sånt) og ga meg innspill på det jeg sa og han sa hva han tenkte…. Det er det jeg savner hos samboer. 

Anonymkode: d8c01...7d2

[exictence]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du sier det veldig bra her. Han dekker mange behov og ønsker, men når det kommer til dette med følelser, drømmer, ønsker og livet, så stopper det helt totalt. Han gir meg ingen emosjonell varme om jeg kan si det slik uten å høres for dyp ut. 
Jeg ønsker å bli hørt og få innspill og refleksjoner på det jeg sier. F.eks samboer ser meg aldri rett i øynene når vi snakker om noe. Den andre fyren så meg veldig rett i øynene når vi pratet (ikke flørtende eller noe sånt) og ga meg innspill på det jeg sa og han sa hva han tenkte…. Det er det jeg savner hos samboer. 

Anonymkode: d8c01...7d2

Jeg har gått gjennom et vanskelig ekteskap. Kanskje kan jeg derfor nyte mitt nåværende forhold med en fantastisk mann (på mange måter) bedre nå enn hva jeg hadde gjort tidligere. For min nåværende kjæreste kan jeg tenke meg er lik din mann på mange måter.

Jeg savner filosoferingen over livet, om drømmer, små koselige flørtende kammentarer.

Men tror likevel ganske sikkert at jeg vil ta godt vare på kjæresten min. Jeg har snakket om hva jeg ønsker mer av, at jeg liker så godt når du ...... Skulle ønske du kunne gjøre mer av osv. 

Men han blir egentlig ikke noe bedre på det.

Har du forsøkt å snakke med din mann om det?

Jeg tror vi har lett for å savne det man ikke har. Husker jeg en gang misunte min venninne som hadde en veldig romantisk flørtende mann. Men så viste det seg at han var romantisk flørtende med mange. 

Da vil jeg foretrekke å ha en mann som heller er med knappe ord når det gjelder flørt og følelser.

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 minutter siden):

Jeg har gått gjennom et vanskelig ekteskap. Kanskje kan jeg derfor nyte mitt nåværende forhold med en fantastisk mann (på mange måter) bedre nå enn hva jeg hadde gjort tidligere. For min nåværende kjæreste kan jeg tenke meg er lik din mann på mange måter.

Jeg savner filosoferingen over livet, om drømmer, små koselige flørtende kammentarer.

Men tror likevel ganske sikkert at jeg vil ta godt vare på kjæresten min. Jeg har snakket om hva jeg ønsker mer av, at jeg liker så godt når du ...... Skulle ønske du kunne gjøre mer av osv. 

Men han blir egentlig ikke noe bedre på det.

Har du forsøkt å snakke med din mann om det?

Jeg tror vi har lett for å savne det man ikke har. Husker jeg en gang misunte min venninne som hadde en veldig romantisk flørtende mann. Men så viste det seg at han var romantisk flørtende med mange. 

Da vil jeg foretrekke å ha en mann som heller er med knappe ord når det gjelder flørt og følelser.

Ja, jeg har snakket med han om det. Han vil gjerne virker det som, men når det kommer til stykket så klarer han det ikke. Tror rett og slett han syntes det er dønn kjedelig for jeg får null respons og bare ja og ha svar. Ingen respons, ingen interesse i blikket hans. 
Jeg har også vært gift før, var et greit brudd og vi har samarbeidet godt vedr. barna. Han var slik en kunne snakke med, men det er også det eneste jeg savner ved eks mannen. 
Men, er bare trist nå. Han prøver innimellom hvis vi f.eks har noe vin og skru av tv’n, men prater ikke jeg og holder samtalen i gang, så blir vi bare sittende der helt stille. Han aner rett og slett ikke hva vi skal prate om. 
Jeg har en million ting jeg kan prate om, men når det er null respons så orker jeg ikke. 

Anonymkode: d8c01...7d2

[exictence]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg har snakket med han om det. Han vil gjerne virker det som, men når det kommer til stykket så klarer han det ikke. Tror rett og slett han syntes det er dønn kjedelig for jeg får null respons og bare ja og ha svar. Ingen respons, ingen interesse i blikket hans. 
Jeg har også vært gift før, var et greit brudd og vi har samarbeidet godt vedr. barna. Han var slik en kunne snakke med, men det er også det eneste jeg savner ved eks mannen. 
Men, er bare trist nå. Han prøver innimellom hvis vi f.eks har noe vin og skru av tv’n, men prater ikke jeg og holder samtalen i gang, så blir vi bare sittende der helt stille. Han aner rett og slett ikke hva vi skal prate om. 
Jeg har en million ting jeg kan prate om, men når det er null respons så orker jeg ikke. 

Anonymkode: d8c01...7d2

Forstår deg. 

Men har han interesser han brenner for?

[AnonymBruker]

exictence skrev (11 minutter siden):

Forstår deg. 

Men har han interesser han brenner for?

Ja, og jeg har fulgt opp der. Interesserer meg egentlig ikke, men leser hvertfall litt om det eller spør. Han har to ting som interesserer han, og der har jeg fulgt opp. Kjøpt gaver relatert til hobbyene, hvert år kjøper jeg julekalender relatert til den ene hobbyen. Jeg er også med han på den ene av hans interesse som tilskuer. 

Anonymkode: d8c01...7d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du sier det veldig bra her. Han dekker mange behov og ønsker, men når det kommer til dette med følelser, drømmer, ønsker og livet, så stopper det helt totalt. Han gir meg ingen emosjonell varme om jeg kan si det slik uten å høres for dyp ut. 
Jeg ønsker å bli hørt og få innspill og refleksjoner på det jeg sier. F.eks samboer ser meg aldri rett i øynene når vi snakker om noe. Den andre fyren så meg veldig rett i øynene når vi pratet (ikke flørtende eller noe sånt) og ga meg innspill på det jeg sa og han sa hva han tenkte…. Det er det jeg savner hos samboer. 

Anonymkode: d8c01...7d2

Men da må du snakke med samboer om det. Ikke finn en annen mann til å dekke det behovet og gå bak ryggen på ham. Hvis man føler man ikke får dekt behovene hjemme må man sammen finne en løsning. Det er jo ikke slik at hvis man ikke får dekt sine seksuelle behov så kan man bare finne noen andre bak ryggen tik partner heller. Vi har noe som heter emosjonell utroskap og der må man som par finne ut hvor grensene går. Ingen andre kan si hvor deres grenser går. Her i huset definerer vi alt som vi gjør med andre som vi ikke kan fortelle partneren om som utroskap. Hvis jeg har en relasjon til en annen mann som jeg vet går over mannens/våre grenser og dermed ikke kan fortelle mannen om det, så er det ikke greit. 

Du må snakke med mannen din. Du sier han ønsker å bli bedre på det, så neste gang du blir møtt med manglende engasjement fra hans side så kan du minne ham på det. Si at »nå har jeg behov for å snakke om dette og trenger at du lytter til meg». Hvis det er uoppnåelig for ham, kanskje kan du si at han da må godta at du snakker med noen som lytter til deg eller så må du vurdere om du vil være i dette forholdet selv om dine behov ikke blir dekt.

Har du vurdert å finne deg en venninne du kan snakke med? Eventuelt en mann som ikke har vist interesse for deg tidligere i det minste. Hva får forresten den nye vennen din ut av forholdet deres? Er han åpen til kona si om at han ønsker å tilbringe mer tid med deg? Jeg hadde nok ikke likt om mannen min ønsket å gå kveldsturer med en kvinne han tidligere hadde vist interesse for, fremfor at han tilbrakte kvelden med meg. Spesielt ikke hvis han skjulte det for meg. Og jeg er ikke av den sjalu typen. Mannen min har kvinnelige venner, men han har inkludert meg i de vennskapene, noe som gjør at jeg føler meg trygg på deres relasjon. 

Anonymkode: 49a28...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Men da må du snakke med samboer om det. Ikke finn en annen mann til å dekke det behovet og gå bak ryggen på ham. Hvis man føler man ikke får dekt behovene hjemme må man sammen finne en løsning. Det er jo ikke slik at hvis man ikke får dekt sine seksuelle behov så kan man bare finne noen andre bak ryggen tik partner heller. Vi har noe som heter emosjonell utroskap og der må man som par finne ut hvor grensene går. Ingen andre kan si hvor deres grenser går. Her i huset definerer vi alt som vi gjør med andre som vi ikke kan fortelle partneren om som utroskap. Hvis jeg har en relasjon til en annen mann som jeg vet går over mannens/våre grenser og dermed ikke kan fortelle mannen om det, så er det ikke greit. 

Du må snakke med mannen din. Du sier han ønsker å bli bedre på det, så neste gang du blir møtt med manglende engasjement fra hans side så kan du minne ham på det. Si at »nå har jeg behov for å snakke om dette og trenger at du lytter til meg». Hvis det er uoppnåelig for ham, kanskje kan du si at han da må godta at du snakker med noen som lytter til deg eller så må du vurdere om du vil være i dette forholdet selv om dine behov ikke blir dekt.

Har du vurdert å finne deg en venninne du kan snakke med? Eventuelt en mann som ikke har vist interesse for deg tidligere i det minste. Hva får forresten den nye vennen din ut av forholdet deres? Er han åpen til kona si om at han ønsker å tilbringe mer tid med deg? Jeg hadde nok ikke likt om mannen min ønsket å gå kveldsturer med en kvinne han tidligere hadde vist interesse for, fremfor at han tilbrakte kvelden med meg. Spesielt ikke hvis han skjulte det for meg. Og jeg er ikke av den sjalu typen. Mannen min har kvinnelige venner, men han har inkludert meg i de vennskapene, noe som gjør at jeg føler meg trygg på deres relasjon. 

Anonymkode: 49a28...16d

Jeg har snakket med mannen min om det, flere ganger. Men, jeg har gitt opp, rett og slett. Det går bare ikke. Han klarer verken å lytte eller være tilstede. 
Jeg har venninner å prate med, men noen ganger kan det være fint med noen mannlige synspunkter på ting. 
Det er jo nettopp pga at det er ikke greit at jeg ikke går tur med denne fyren. Jeg vet at det ikke er riktig og derfor gjør jeg det ikke. Det som er dumt, er at jeg (nok en gang) setter meg selv til sides for forholdet. Jeg vet det hadde vært veldig trivelig å gå en tur med denne fyren, det ville ikke vært noe seksuelt hvertfall ikke fra min side og hadde han prøvd på noe ville jeg klart sagt fra om at det ikke hadde vært aktuelt. 
Men, jeg kommer ikke til å gjøre det, da jeg vet at samvittigheten min ville vært beksvart. 

Anonymkode: d8c01...7d2