Er det vanlig at NAV-ansatte observerer brukere på ordinær arbeidsplass?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere som ikke liker dette, hvordan tenker dere at arbeidsevnen deres skal kunne vurderes? Hvis dere skal tilbake til arbeidet deres så må det jo observeres om dere kan klare jobben videre, å som en tidligere her sa, det er en god hjelp mtp tilrettelegging. Dessuten så er dere vel langtidssykemeldte, så det vil ikke komme som noen bombe på kollegene deres. 

Anonymkode: 3e209...ae0

Jeg har ingen formening om jeg «liker» dette eller ei, men jeg stiller meg undrende til hvordan en NAV-ansatt gjennom observasjon skulle kunne vurdere min arbeidsevne som (la oss si) alvorlig deprimert tannlege på arbeidsplassen min. Jeg vil tro at det også ville kommet på kollisjonskurs med taushetsplikt mtp. pasienter.
 

En NAV-ansatt har ingen forutsetninger for å kunne vurdere om mitt arbeid som tannlege er adekvat, hverken rent teknisk eller når det gjelder hva som er adekvat pasientkommunikasjon i ulike situasjoner, med mindre jeg oppførte meg så ustabilt at det ville vært åpenbart for hvem som helst.

Anonymkode: 374ea...c3c

[-venter-]

Jeg skjønner ikke helt hva de skal få ut av det. Jeg jobber reduserte dager, nettopp for å komme meg gjennom (arbeids)dagen uten de største symptomene på sykdom. For kollegaene mine er jeg en fullverdig kollega, jeg er der ikke fordi de syntes synd på meg. 
Det er jo strengt tatt når jeg kjører hjem og kommer hjem de burde observert meg. Jeg er like overrasket hver gang jeg kommer hjem uten å ha sovnet i bilen…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ingen formening om jeg «liker» dette eller ei, men jeg stiller meg undrende til hvordan en NAV-ansatt gjennom observasjon skulle kunne vurdere min arbeidsevne som (la oss si) alvorlig deprimert tannlege på arbeidsplassen min. Jeg vil tro at det også ville kommet på kollisjonskurs med taushetsplikt mtp. pasienter.
 

En NAV-ansatt har ingen forutsetninger for å kunne vurdere om mitt arbeid som tannlege er adekvat, hverken rent teknisk eller når det gjelder hva som er adekvat pasientkommunikasjon i ulike situasjoner, med mindre jeg oppførte meg så ustabilt at det ville vært åpenbart for hvem som helst.

Anonymkode: 374ea...c3c

Jeg slapp observasjon på arbeidsplassen. Eller, jeg ble ikke spurt om det. Jeg jobber som lærer på voksenopplæring. Å få med en observatør der ville medført en del spørsmål, men også byråkrati.

Men huff, så utrolig pinlig 🙈

Anonymkode: 35324...a48

[AnonymBruker]

Dette slapp jeg helt unna i prosessen med å søke delvis uføretrygd, som for øvrig ble innvilget.

Jeg har heller aldri hørt om det, selv ikke de to som er i praksis hos oss fra NAV (vet ikke årsak).

Anonymkode: 0cc33...45c

[AnonymBruker]

Ja jeg skulle egentlig   ha to " NAV- damer"( men det  var under covid så jeg slapp)

Jobber i skolevesenet  og har fått MS - ( jobbet 100% I 12 år i samme jobb) 

Tja de måtte da bare komme å se på meg- har ingenting å skjule. 

Ble 60% ufør  2 mnd  etter søknaden ble sendt inn.( etter 10 mnd på AAP)

 

Anonymkode: 014e7...078

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette ble sagt til meg og, men det hadde vært så ydmykende at da hadde jeg avsluttet uføretrygdsøknaden min sa jeg til NAV. Da hadde jeg heller blitt fattig og levd på familie. Jeg er mann og mulig vi skammer oss litt mer men dette hadde vært for pinlig. De lyttet til meg og jeg trengte ikke. Fy faen for et stress det var

Anonymkode: b0d12...8b7

Så hvordan syns du restarbeidsevne skal vurderes?

Anonymkode: 17839...3f3

[Angelheart2]

Det virker som om dere som er negative her tror at "ei dame fra NAV" skal sitte på en stol ved siden av dere på jobb og se på hvordan dere utfører jobben deres. Det er som regel ikke slik en arbeidsplassvurdering foregår.
Tanken er at en nøytral tredjeperson, enten det er en fra NAV eller hjelpemiddelsentralen eller en tiltaksarrangør, skal komme og se på arbeidsplassen for å kunne vurdere om det er grep som kan gjøres for å gjøre det lettere å komme tilbake i jobb. Kanskje det finnes hjelpemidler man ikke vet om, enkle grep rundt arbeidsstasjonen eller kontorpulten som kan lette arbeidet. Det er utrolig hvor mange hjelpemidler det finnes for ALT, som man ikke vet om selv. 

Det er jo også slik at vi alle har forskjellige jobber og "ei dame på NAV" kan ikke automatisk vite hvilke arbeidsoppgaver som er vanskelig å utføre i akkurat din jobb, selv om diagnosen er brekt fot, kreft eller ME, da dette varierer veldig. 
For å kunne hjelpe folk tilbake i jobb, eller gjøre en vurdering av om det ikke finnes noe som kan gjøre det mulig å komme tilbake, så må man i mange tilfeller ut der det skjer, altså på arbeidsplassen, for å kunne få et riktig bilde. 

I alle disse tilfellene så er jo den som skal vurderes syk og jeg vil jo da tro at alle kollegaene vet at man er syk  (siden man ikke er på jobb hele tiden, for eksempel), da skjønner ikke jeg at det skal være spesielt skamfullt eller stigmatiserende at det er noen der som skal hjelpe vedkommende tilbake? Det kan jo faktisk komme hele arbeidsplassen til gode, dersom det er flere som har utfordringer av samme slag, for eksempel. 

Endret 23. august 2023 av Angelheart2
Skriveleif

[AnonymBruker]

Hva i helvete????

Anonymkode: 10061...6c1

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på AAP skulle restarbeidsevne vurderes og ja, det var en samarbeidspartner til NAV som ble med på arbeidsplassen min for å observere. Arbeidsgiver ble såklart informert om dette, og kollegane min visste jo at jeg ikke var frisk. Jeg hadde en del tilrettelegging allerede. Ingenting flaut med dette. Det var i 2016 så ikke noe nytt.

Det som jeg syntes var ille at jeg fikk høre i etterkant at flere kolleger mente jeg heller skulle bli 100% ufør, at jeg bare var i veien (jeg har 30% stilling nå). Tydeligvis ikke de samme som tenker at alle kan jobbe litt, eller i hvert fall ikke vil ha en kollega som ikke kan jobbe fullt.

Anonymkode: 6108a...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da jeg gikk på AAP skulle restarbeidsevne vurderes og ja, det var en samarbeidspartner til NAV som ble med på arbeidsplassen min for å observere. Arbeidsgiver ble såklart informert om dette, og kollegane min visste jo at jeg ikke var frisk. Jeg hadde en del tilrettelegging allerede. Ingenting flaut med dette. Det var i 2016 så ikke noe nytt.

Det som jeg syntes var ille at jeg fikk høre i etterkant at flere kolleger mente jeg heller skulle bli 100% ufør, at jeg bare var i veien (jeg har 30% stilling nå). Tydeligvis ikke de samme som tenker at alle kan jobbe litt, eller i hvert fall ikke vil ha en kollega som ikke kan jobbe fullt.

Anonymkode: 6108a...733

Arbeidgivere driter i sine ansatte, du er bare arbeidskraft. En maskin.

Lær dere dette, den dagen dere lir syke har dere null verdi i samfunnet.

Problemet med arbeidsevnevurdering er jo at den ikke er riktig, ingen kan vurdere et menneske riktig på denne måten. Et firma har laget en tjeneste ut av ingenting, tjener millioner på å selge tjenester til NAV. Der jobber de også mennesker uten noen form for medisinsk kompetanse, null kompetanse generelt til å vurdere dette. Har du en form for fatigue/utmattelse så kan jo ikke det måles med en blodprøve, så kan du bli beskyldt for å spille når du må ta pause pga svikt i almenntilstanden.

Å havne på AAP kan være et mareritt, det verste er at staten bruker milliarder på tiltak. Som er helt unødig, svært få vil ut av arbeidslivet på denne måten å leve på ufør. Mange havner på minstesatser, som ikke er noe godt liv.

Svindel i NAV-systemet er ikke noen stor kostnad sett mot utgifter som NAV selv påfører seg i form av kjøp av tjenester.

Anonymkode: 240e2...4c2

[AnonymBruker]

I 99% av tilfellene er det gjennom et tiltak at man prøver å finne ut om nåværende arbeidsplass er riktig for personen. Man kan også få inn bedriftshelsetjenesten og hjelpemiddelsentralen. Poenget er for å se om noe kan tilrettelegges for at man skal klare å holde seg i jobb, ev øke arbeidstiden. Man kan da også se om dette er riktig arbeidsplass eller om noe annet vil være bedre. Men det lønner seg ofte å beholde nåværende arbeidsplass og heller tilrettelegge. NAV kan dekke forskjellige tilrettelegginger, både hjelpemidler, lønnstilskudd ol. Men da må det være dokumentert at det er nødvendig.

Det er ikke sånn at tiltaksarrangør sier noe om helsen din, men om hva som er mulig å få til mtp tilrettelegginger, med de utfordringene du har. Og da må man nesten observere og prøve ut. Hjelpemiddelsentralen er supergode på å komme med forslag. De kan veldig mye mer enn det folk tror. 

I noen tilfeller så vil man også lett se at vedkommende ikke klarer å stå i jobben sin og da blir det også dokumentert.

Selve observeringen foregår gjerne kun i noen timer. Man foretar også samtaler med personen selv og leder. Det er altså ingen som sitter å ser på at du jobber i flere dager. Men man ser på behovet for tilrettelegging. 

Ikke ha klørne ute. Senk skuldrene og tenk at dette er en hjelp. For det er faktisk det. Det er dokumentasjon på hva du klarer/ikke klarer og hvilke tilrettelegginger som blir nødvendig. Tiltaksarrangør kan også være et fint mellomledd mellom deg selv og Nav, og det er ikke uvanlig å ha møter for å snakke om prosessen. 

Anonymkode: ba4ff...ff7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I 99% av tilfellene er det gjennom et tiltak at man prøver å finne ut om nåværende arbeidsplass er riktig for personen. Man kan også få inn bedriftshelsetjenesten og hjelpemiddelsentralen. Poenget er for å se om noe kan tilrettelegges for at man skal klare å holde seg i jobb, ev øke arbeidstiden. Man kan da også se om dette er riktig arbeidsplass eller om noe annet vil være bedre. Men det lønner seg ofte å beholde nåværende arbeidsplass og heller tilrettelegge. NAV kan dekke forskjellige tilrettelegginger, både hjelpemidler, lønnstilskudd ol. Men da må det være dokumentert at det er nødvendig.

Det er ikke sånn at tiltaksarrangør sier noe om helsen din, men om hva som er mulig å få til mtp tilrettelegginger, med de utfordringene du har. Og da må man nesten observere og prøve ut. Hjelpemiddelsentralen er supergode på å komme med forslag. De kan veldig mye mer enn det folk tror. 

I noen tilfeller så vil man også lett se at vedkommende ikke klarer å stå i jobben sin og da blir det også dokumentert.

Selve observeringen foregår gjerne kun i noen timer. Man foretar også samtaler med personen selv og leder. Det er altså ingen som sitter å ser på at du jobber i flere dager. Men man ser på behovet for tilrettelegging. 

Ikke ha klørne ute. Senk skuldrene og tenk at dette er en hjelp. For det er faktisk det. Det er dokumentasjon på hva du klarer/ikke klarer og hvilke tilrettelegginger som blir nødvendig. Tiltaksarrangør kan også være et fint mellomledd mellom deg selv og Nav, og det er ikke uvanlig å ha møter for å snakke om prosessen. 

Anonymkode: ba4ff...ff7

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Jeg er en av de som kommentere over som har så angst for å få med meg en «barnevakt» på jobb som jeg føler det er. Dette hjalp å lese ❤️

Anonymkode: 4326c...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.8.2023 den 5.59):

Ja, dette skal jeg i gang med i høst. Tøff kreftbehandling har satt heftige spor. Det er superkleint. Alle kollegene mine kommer til å tro at jeg vil gi opplæring til denne personen. Så jeg vurderer å sende ut Mail og forklare situasjonen. 

Anonymkode: e9cb6...1db

Merkelig måte å gjøre slikt av NAV 😳

Anonymkode: f62e1...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2023 den 20.43):

Jeg har en venninne som fikk uføretrygd i  2013. Hun sa at hun i forkant av uføre-prosessen måtte ha en nav-person sittende på arbeidsplassen for å observere henne i jobben.  Er dette en ordning som brukes hyppig? jeg hadde syntes det hadde vært veldig vanskelig å få inn en person på jobben som skulle observere meg. Jeg hadde også fått et forklaringsproblem i forhold til andre ansatte.   Hva skulle jeg ha sagt da? 

Har dere som er i NAV-systemet opplevd å bli observert på den måten? 

 

 

Anonymkode: 35324...a48

Ja det er vanlig. Enten noen fra NAV eller tiltaksarrangør. Det kan være ubehagelig/kleint for noen, men nødvendig for å se hvordan personen fungerer i arbeid. 

Anonymkode: d0e88...605

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dere som ikke liker dette, hvordan tenker dere at arbeidsevnen deres skal kunne vurderes? Hvis dere skal tilbake til arbeidet deres så må det jo observeres om dere kan klare jobben videre, å som en tidligere her sa, det er en god hjelp mtp tilrettelegging. Dessuten så er dere vel langtidssykemeldte, så det vil ikke komme som noen bombe på kollegene deres. 

Anonymkode: 3e209...ae0

Jeg er ikke uføretrygdet, men jeg har gått på AAP i et par år grunnet psykisk sykdom og i mitt tilfelle har det vært psykologene mine (jeg har gått til flere ila de siste årene) som har vurdert arbeidsevnen min. Det er tross alt psykologen min som regelmessig følger meg opp og som har kompetanse når det gjelder diagnosene mine - hvem andre er mer egnet til å vurdere hva jeg er i stand til og hva som er forsvarlig med tanke på helsen min? 

Det kan godt hende at enkelte hadde fått nytte av å bli observert på den måten og isåfall burde det være en mulighet man kan diskutere med saksbehandleren sin, men jeg skjønner ikke hensikten i å presse dette på noen? Hvis tiltaket skal forhindre svindel så kan jeg ikke se for meg at det er så veldig effektivt - enhver person kan vel gå inn i en rolle og lyve på seg ulike vondter i et par timer til dagen i en liten periode, om de virkelig ikke vil jobbe og går inn for det. Å lyve på seg hele diagnoser som krever at man går i behandling i flere år er derimot ikke like lett. Om hensikten med tiltaket bare er å vurdere arbeidsevne, så kan jeg ikke se for meg at det er noe særlig effektivt heller. Hvordan skal en ansatt i NAV som ikke kjenner meg og som sannsynligvis ikke har mye kunnskap om diagnosene mine klare å vurdere min arbeidsevne bare ved å observere meg i arbeid i en kort periode? Kanskje er jeg midt i en god periode mens dette skjer, sånn at det utenfra ser ut som at jeg har mer arbeidsevne enn jeg egentlig har? Psykologen min som kjenner til symptombildet mitt vet at vi ikke skal gjøre drastiske endringer i disse periodene, men en ansatt i NAV vil ikke nødvendigvis forstå det. Eller kanskje jeg føler et behov for å maskere symptomene mine fordi jeg blir observert, men så ender jeg opp med et psykisk kræsj sekundet jeg kommer hjem? Da blir det kanskje rapportert tilbake at jeg klarer meg fint i arbeid, selv om det er en fasade som ikke er realistisk å opprettholde over tid? 

Poenget mitt er at det krever langt mer enn å bare observere noen i arbeid i en kort periode for å kunne vurdere arbeidsevnen deres. Heldigvis er saksbehandleren min i NAV enig i dette, så når vi drøfter situasjonen rundt AAP på ansvarsgruppemøter er det tydelig at hun alltid legger vekt på psykologen min sine tanker og vurderinger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da jeg gikk på AAP skulle restarbeidsevne vurderes og ja, det var en samarbeidspartner til NAV som ble med på arbeidsplassen min for å observere. Arbeidsgiver ble såklart informert om dette, og kollegane min visste jo at jeg ikke var frisk. Jeg hadde en del tilrettelegging allerede. Ingenting flaut med dette. Det var i 2016 så ikke noe nytt.

Det som jeg syntes var ille at jeg fikk høre i etterkant at flere kolleger mente jeg heller skulle bli 100% ufør, at jeg bare var i veien (jeg har 30% stilling nå). Tydeligvis ikke de samme som tenker at alle kan jobbe litt, eller i hvert fall ikke vil ha en kollega som ikke kan jobbe fullt.

Anonymkode: 6108a...733

❤️

Anonymkode: 4c292...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2023 den 23.07):

Nei. Jeg hadde utprøving på egen arbeidsplass, og det skjedde aldri. NaV var på møter sammen med lege og arbeidssted et par ganger i løpet av prosessen da, men det gikk mest på om bedriften kunne tilrettelegge bedre  så jeg ikke skulle bli så syk. Fikk innvilget fra januar 2015.

Anonymkode: bc4e9...3a4

Akkurat slik var det for meg også. Fikk innvilget i februar 2015. 
( jeg gikk i tillegg på et «avklarings-kurs» i forkant av utprøvingen på egen arbeidsplass) 

Anonymkode: 451a1...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja det er vanlig. Enten noen fra NAV eller tiltaksarrangør. Det kan være ubehagelig/kleint for noen, men nødvendig for å se hvordan personen fungerer i arbeid. 

Anonymkode: d0e88...605

Herlighet, for et opplegg. Hadde fått prestasjonsangst. Ikke alle ønsker at alle skal vite om helseproblemer en har, det er ganske personlig.  Fort at det begynner å gå rykter. 
 

Vil tro de fleste syke hviler når de kommer hjem, eventuelt er hjemme de dagene de er for dårlige til jobb. Så ser ikke helt poenget med å observere folk på jobb. Og hvor utrolig kjipt må det ikke føles for den syke å eventuelt «vise fram» hva han ikke klarer og får til lenger pga sykdom eller skade. Kanskje også møtt med skepsis og mistro, noe mange syke blir møtt med. 

Anonymkode: 4c292...577

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres veldig drøyt ut med et sånt opplegg. De fleste syke må gjerne porsjonere ut kreftene sine. Selv om man for eksempel klarer å kare seg gjennom en arbeidsdag, kan det hende personen blir så dårlig etterpå at det ikke orkes å handle mat, lage middag, vaske opp eller ta klesvasken og kanskje til og med dusje. 
Personen får kanskje en forverring av sykdommen og må øke medisindoser, som igjen kan gi flere bivirkninger. Eventuelt må ta sterkere smertestillende enn vanlig, som gjør en trøtt og ufokusert. Som igjen slår ut på jobb dagen etter, når NAV ikke er der lenger. 
Regner med at disse observatørene ikke er helsepersonell? 
 

De ser ikke hvordan humøret blir påvirket i negativ retning utenom jobb pga sterke smerter og ekstrem utmattelse. Dette er det gjerne pårørende som merker. Og det er gjerne de som også må stille opp når den syke har brukt opp kreftene. BPA får man som regel avslag på om man greier å jobbe noe. 
Observatørene får heller ikke med seg en eventuelt økning av legebesøk/ sykehustimer/ fysioterapi/ uthenting av resepter eller andre apotekvarer. Mange kan også klare mye over en kortere periode, før det så begynner å gå nedover helsemessig enten gradvis eller en plutselig kjempesmell. Hvem er der for å hjelpe en da? 
Vet om flere som har fått en varig kjempeforverring av kronisk sykdom fordi de presset seg for langt under arbeidsutprøving. Det er veldig trist. 

Anonymkode: 4c292...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Arbeidgivere driter i sine ansatte, du er bare arbeidskraft. En maskin.

Lær dere dette, den dagen dere lir syke har dere null verdi i samfunnet.

Anonymkode: 240e2...4c2

Godt at jeg herdet, ellers ville jeg vurdert om jeg har livets rett.

Arbeidsgiver får gjerne drite i hvordan jeg har det, den betaler for min (begrensede) arbeidskraft, vi er ikke venner, så helt greit. Så lenge jeg har loven på min side som tvinger arbeidsgiver til tilrettelegging så langt som mulig klager jeg ikke.

Det som du skriver om samfunnet derimot, det svir, for det er tydeligvis sant til en viss grad. "Alle kan jobbe litt" er jo en gjenganger i diskusjoner om uførhet,  men merkelig at det slett ikke finnes jobber for den lille restarbeidsevne mange har. Ingen vil ha kolleger som jobber 2 halve dager i uka. Jeg kunne nok blitt 100% ufør også, men det er godt for min mentale helse å komme blant folk, gjør noe faglig og håpe at jeg kan bli bedre på sikt. Hadde jeg ikke beholdt jobben hos arbeidsgiveren min hadde jeg aldri kommet inn, jeg var heldig å ha en foresatt som jobbet for at jeg fikk redusert stilling i stedet for å miste den.

Anonymkode: 6108a...733