Hvordan få venner som voksen og syk?

[AnonymBruker]

Som trådens tittel spør om, hvordan får man venner som voksen og syk?

Jeg har lenge slitt med depresjon etter en barndom utenom det vanlige (orker ikke gå i detaljer men både hjemmet og skolen var utrygge plasser for meg og i ung voksen alder ble jeg voldtatt). Har nå fått utmattelse i tillegg, jeg tror kroppen har sagt stopp.

De vennene jeg trodde jeg hadde har forsvunnet. De perifere vennene jeg har men som har flyttet langt utenfor byen sier jeg er en god venn og kommer med masse hyggelige kommentarer, men jeg har ingen som er skikkelig nære meg.

Jeg liker ikke å prate om sykdom og gjør det sjeldent, så jeg vet min beste venninne ikke har droppet meg pga dette, det er fordi jeg ikke kan møtes så ofte som hun ønsker. Jeg har gjort mye annet for henne og virkelig brukt min tid på henne før men det ser hun ikke. Det var aldri nok.

Sikkert litt sår her nå, men jeg har skjønt at det bare er å gi opp det vennskapet. Jeg mister den ene jeg trodde jeg hadde igjen.

Hvor finner man nye venner i 40årene når man har begrensede ressurser?

Har noen andre også mistet en bestevenn i voksen alder? Hvordan blir tiden etterpå?

Jeg liker ikke så godt å prate om andre mennesker, liker bedre å snakke om samfunnet og ting i nyhetsbildet. Men så synes jeg også at det er gøy å sette på høy musikk i bilen og synge for full hals med skjærende stemme. Liker å gå på konserter og prøve ny mat. Er ikke så opptatt av at klær må være moderne, men liker at de ser tidløse og pene ut. Går ofte turer og trener lett innimellom når jeg klarer. Å kjøre til en annen by bare for å spise picnic i en tilfeldig park er koselig. Jeg hjelper ofte andre med praktiske ting. Ting trenger ikke koste penger, det er det sosiale som betyr noe for meg. Har mørk humor og kan le av det meste, gjerne meg selv. Men er introvert og synes det er helt greit å bare møtes en gang i måneden, men kan godt skrives/snappes i mellomtiden. Har jeg sjans?

Anonymkode: ec388...ee8

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte. Hvor i landet bor du?

Anonymkode: 5c4d2...1f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har det litt på samme måte. Hvor i landet bor du?

Anonymkode: 5c4d2...1f9

Hvordan var hendelsesforløpet for deg? 

Oslo.

Anonymkode: ec388...ee8

[AnonymBruker]

Jeg syntes du hørtes veldig hyggelig ut jeg ☺️ jeg har litt lignende historie er litt yngre en deg og på aap. 

Jeg har venner men består mest av snapper og krav om å komme dit. Noe jeg ofte ikke kan pga økonomi eller dårlig dag (kompleks PTSD, mareritt på natten etc som fører til utmattelse dagen etter). En gang i måneden etc er nok mer ett nivå jeg klarer og. Mitt problem er å få folk til å forstå at jeg ikke klarer timevis eller overnatting og lang reisevei vær gang. Vanskelig å forklare til mennesker med masse overskudd og energi 😔

Enten det eller de er i småbarn bobla. Jeg har voksent barn og mer lyst til ting som du beskriver konserter feks og synge i bilen sammen hørtes bare herlig befriende ut🤭

Anonymkode: f21c8...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvordan var hendelsesforløpet for deg? 

Oslo.

Anonymkode: ec388...ee8

Noe likt som deg, at jeg mistet venner. Men jeg hadde ikke så mange venner i utgangspunktet. Og ingen fra barndom og skole. Kun vennskap som holdt maks noen år. Tror rett og slett jeg er for sær for de fleste. Men jeg savner venner. Du høres behagelig ut, hadde vært fint med en venn som forstår at man ikke alltid er i form. 

Anonymkode: 57075...131

[AnonymBruker]

Hva med frivillige organisasjoner som feks Kirkens bymisjon? Der er det masse aktiviteter og fine mennesker å bli kjent med.

Med en trøblete barndom kan kanskje https://www.acanorge.no være noe? 

Anonymkode: 0ccae...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med frivillige organisasjoner som feks Kirkens bymisjon? Der er det masse aktiviteter og fine mennesker å bli kjent med.

Med en trøblete barndom kan kanskje https://www.acanorge.no være noe? 

Anonymkode: 0ccae...972

Er ikke kirkens bymisjon kun for de som sliter med rus ?

Anonymkode: 57075...131

[AnonymBruker]

Jeg er litt yngre enn deg. Kjenner meg igjen. Jeg er kronisk syk og dagene er vidt forskjellige med tanke på hvor mye jeg orker og kan gjøre.

Venner er vanskelig. Man er på forskjellige stadier og har forskjellige hverdager. Noen som forstår situasjonen din og ikke krever mer enn du kan gi er et godt sted å begynne.

Om du ønsker så kanskje vi kan bli kjent

Anonymkode: ec001...863

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg har ingen ekte vennskap og det er ganske trist😌Pga sykdom har jeg store begrensninger som ikke lett blir akseptert, og jeg synes det er vanskelig å opprettholde vennskap. Men føler meg ensom og skulle gjerne fysisk møtt en venn en lørdag eller søndag når jeg stuller for meg selv. En tur i parken, gå på museum eller noe enkelt. Så sant jeg kan gå den dagen. Pga ustabil helse er jeg nesten sluttet å avtale noe som helst i dag🫣Ikke det, har nesten ingen lenger å avtale med. Jeg tror man må finne noen”likesinnede”, men det er ikke lett🩵

Anonymkode: 0c94b...5f3