Klarsynte: er jeg på riktig vei nå eller lurer jeg meg selv?

[AnonymBruker]

Jeg har tatt et steg til siden bokstavlig talt og har fokus på å gi meg selv gode opplevelser. Jeg er en del i naturen og på reiser. Jeg har fokus på å finne ut hvilke vei jeg vil gå videre når det kommer til karriere og hvor jeg ønsker å bosette meg. Jeg innvesterer tid i vennskap og familie. Er jeg på riktig vei mot å få det bedre, eller er det egentlig en avledningsmanøver for den indre uroen jeg føler og sorgen over å føle at jeg aldri passer helt inn/ er akseptert som jeg er? Vil det komme noe ut av denne prosessen jeg står i alene?

Anonymkode: 17fa5...295

[frivis]

Du får det aldri bra med deg selv om du prøver å se inn i fremtiden. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å passe inn? Kanskje du bør være åpen for nye bekjentskaper som aksepterer deg og du passer inn hos? Når folk har det slik, er det ofte noe man skal lære. Av å ikke passe inn lærer man fort å gi f i hva andre synes. Det gir en enorm frihet til hva man vil gjøre med livet sitt. Kanskje brenner du inne med noe som bør få komme ut, men at du har holdt det skjult i frykt for å passe enda mindre inn? Kunst, dele kunnskap på nett o.l.?

Anonymkode: 2ffb9...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvorfor er det så viktig for deg å passe inn? Kanskje du bør være åpen for nye bekjentskaper som aksepterer deg og du passer inn hos? Når folk har det slik, er det ofte noe man skal lære. Av å ikke passe inn lærer man fort å gi f i hva andre synes. Det gir en enorm frihet til hva man vil gjøre med livet sitt. Kanskje brenner du inne med noe som bør få komme ut, men at du har holdt det skjult i frykt for å passe enda mindre inn? Kunst, dele kunnskap på nett o.l.?

Anonymkode: 2ffb9...b5e

TS her. Vi mennesker er jo for det meste "flokkdyr", det kan være godt å kjenne at man passer inn og tilhørighet. Jeg er ikke overopptatt av hva alle måtte mene om meg eller at alle skal like meg. Jeg trives godt i eget selvskap og alene, men jeg ønsker også tilhørighet, aksept og at jeg rett og slett passer inn hos andre. Jeg sitter desverre ikke inne med kunsteriske evner som burde fått komme ut. Jeg holder ikke min kunnskap og mine talenter skjult, det er evner jeg kan benytte når det kommer til jobb og karriere. Utenom det har jeg evner til å være en god venn, hjelpsom familiemedlem,og dersom jeg skulle treffe noen; en spennende partner.

Anonymkode: 17fa5...295

[AnonymBruker]

Høres ut som du er på rett vei ifølge hva du skriver her inne. Hva ønsker du veiledning/hjelp til ?

Jeg forstår ditt behov for tilhørighet. Som 45 åring har jeg bare akseptert at den "følelsen" av å ikke passe inn aldri helt kommer til å forsvinne. Det er mange som føler det slik selv om de har alt på stell. Så lev livet ditt og ikke overtenk for mye. Hva som skjer i fremtiden avhenger av så mange ting. Men én ting er sikkert , og det er at du eller vi andre for den saks skyld aldri vil føle oss 100 prosent komplett. Slik er det nok bare å være menneske. 

Anonymkode: 6af9a...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Høres ut som du er på rett vei ifølge hva du skriver her inne. Hva ønsker du veiledning/hjelp til ?

Jeg forstår ditt behov for tilhørighet. Som 45 åring har jeg bare akseptert at den "følelsen" av å ikke passe inn aldri helt kommer til å forsvinne. Det er mange som føler det slik selv om de har alt på stell. Så lev livet ditt og ikke overtenk for mye. Hva som skjer i fremtiden avhenger av så mange ting. Men én ting er sikkert , og det er at du eller vi andre for den saks skyld aldri vil føle oss 100 prosent komplett. Slik er det nok bare å være menneske. 

Anonymkode: 6af9a...2bd

Jeg er 40. Jeg er ikke ute etter å føle at jeg passer inn hvor som helst til en hver tid 100%. Men jeg ønsker å føle ett sted at jeg er god nok som jeg er og likt av andre, uten at jeg må tilpasse meg/ gå på tå/modere meg. Jeg har ikke spesielt ekstreme holdninger eller meninger altså. Jeg synes bare det er vondt å ikke finne "min plass" og lande der. Det kan komme av at jeg er singel og ikke har egen familie. Jeg prøver å ikke grave meg ned å synes synd på meg selv, men skape gode opplevelser og minner for meg selv, og ta vare på de relasjonene jeg har rundt meg. Jeg gjør dette ut av et oppriktig ønske om at jeg og de rundt meg skal ha det bra. Likevel kan det føles falskt og angstdrevet noen ganger?

Du spør hva jeg ønsker hjelp til her inne; det er om noen kan se om jeg er på riktig vei, altså på vei mot noe bra, eller om jeg egentlig lurer meg selv og gjør dette for å avlede min indre smerte? Det jeg ønsker er å være tilfreds noen ganger, ikke en følelse jeg må ha hele tiden, men innimellom hadde vært fint. Jeg ønsker å jobbe et sted der jeg kan bidra til noe meningsfylt og der min kunnskap blir satt pris på. Og aller mest, men det har jeg nesten gitt opp, så så ønsker jeg å oppleve gjensidig forelskelse og kjærlighet. Føle meg elsket og å elske noen.

Anonymkode: 17fa5...295

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har tatt et steg til siden bokstavlig talt og har fokus på å gi meg selv gode opplevelser. Jeg er en del i naturen og på reiser. Jeg har fokus på å finne ut hvilke vei jeg vil gå videre når det kommer til karriere og hvor jeg ønsker å bosette meg. Jeg innvesterer tid i vennskap og familie. Er jeg på riktig vei mot å få det bedre, eller er det egentlig en avledningsmanøver for den indre uroen jeg føler og sorgen over å føle at jeg aldri passer helt inn/ er akseptert som jeg er? Vil det komme noe ut av denne prosessen jeg står i alene?

Anonymkode: 17fa5...295

Jeg tror du er på riktig spor, jeg. Du fokuserer på familie og venner; det er viktig å ha en trygg base.

I tilliegg fokuserer du på gode opplevelser, du reiser, ute i naturen, og er snill mot deg selv; det gir deg også overskudd og minner og ikke minst noe å prate om med andre og du har interesser som mange andre har. Du er altså litt aktiv og du er interessant og søkende. 

Synes alt dette høres sunt ut. Du passer nok utmerket inn, men du har bare ikke forstått det selv så når du slutter å overtenke blir det enda bedre. Du ser det bare ikke ennå, og uroen er nok litt pga litt utålmodighet også, men du gjør jo alt riktig - bortsett fra å bekymre deg unødig. Du gjør jo dette for å lindre din indre smerte, men er ikke det en god ting da, det er jo utallige måter å prøve å lindre den på som er skadelige, din vei er jo sunn og flott!

Endret 20. august 2023 av Lawyam

[Mierin]

Jeg tror du er på riktig vei, jeg tror du trenger mer harmoni og balanse i livet ditt. Noe du blant annet får fra å være ute i naturen.

Når det gjelder andre mennesker så tror jeg du kan ha mistet noen, ikke at det nødvendigvis ligger noe dramatisk bak, men at kontakten bare har blitt borte. Som gjør deg skuffet, men jeg ser at det er viktig at du ikke tar noen forhastede beslutninger på dette tidspunktet.

Og så vil jeg bare si, jeg kjenner jo ikke deg. Men. Jeg føler at du av og til kan ha en tendens til å være kompromissløs, at du kan stille for strenge krav til andre og at hvis du blir presset for hardt kan du respondere med å gå for mye i forsvar og innta offerrollen. Prøv å slappe mer av, la folk mene det de vil og ikke ta deg så nær av hvordan du tror de oppfatter en situasjon. Alle har stort sett nok med seg selv. Å finne tilhørighet og vennskap som voksen er vanskeligere og tar lenger tid, ikke avskriv en situasjon fordi du ikke tror du oppfattes som god nok. Gi folk tid.

Så ja, jeg tror du er på rett vei, men ikke ta forhastede avgjørelser.

[AnonymBruker]

Ut i fra det jeg kan lese av energien din så er du på riktig vei. Og med riktig vei, mener jeg en vei som vil føles som om den er som lagd for deg. Det kjennes ut som om du snart er på vei inn i en periode der du konstant vil føle at du er på rett sted til rett tid med akkurat de rette forutsettingene for å gjøre det "riktige". Du kommer til å elske det like mye som du tviler nå...

Det virker som om du har vært på vei en stund da. Kjempet lenge, lett etter noe mer, muligens hele livet. Det føles som om du begynner å bli sliten, skeptisk og kanskje tvile litt på deg selv og dine valg og om livet vil gi deg det du søker. Men ikke gi opp nå, det føles som om det kommer snart. Det virker som om det ikke er langt unna. Føles som om de neste tre årene vil kunne inneholde mange ekstremt positive endringer for deg.

Men det er noe der som skurrer, nesten som om du ikke helt har tatt valget. Er det noe du egentlig ønsker som du ikke helt tør håpe på? Kjærlighet nevner du. Tror det er noe i den retning, noe med at du må tørre satse med hele deg, muligens også et barn (om ikke det er et fysisk barn så kan det være ditt indre barn jeg ser). Det er i all fall en slags barnlig glede som du ikke helt slipper ut i lyset føles det som... Kanskje det kan hjelpe å gjøre en meditasjon fokusert på dette? Lukke øynene, slappe helt av og se for deg at du har en samtale med ditt indre barn og spørre det hva det vil? Hva du kan hjelpe det med? kanskje du vil få mer konkret informasjon om dine neste steg, for det er noe der som er i veien. Tror kanskje det kan være at det har tatt så lang tid, gått så smått fremover. Men jeg føler det er som energien på våren, du vet ting tar tid først, det vokser sakte, sakte, før alt plutselig eksploderer og det er helt grønt og vi har glemt hele mørketida.. 

Så ikke gi opp nå, ta en pust i bakken, legg alt til side en stund, men når du føler at energien din og håpet ditt kommer tilbake så fortsett.

Du er nok annerledes enn mange andre, dypere, føler mer, forstår mer, ser flere sammenhenger. Derfor er det også riktig og viktig at du går din egen vei og ikke tenker for mye på det kollektive (noe du sier du ikke gjør, og jeg tror deg, jeg bare nevner det siden det er så innprentet i oss her i Norge at vi skal ta vare på alle og gå "i tog"). Du er annerledes, du er ment til å gå mer alene en stund og det er forståelsen og erfaringene du gjør deg når du står utenfor som kommer til å bli til gullkorn som kan hjelpe andre senere. Og det kommer, jeg ser folk komme til deg for råd i fremtiden. Nettopp fordi du har evne til å zoome ut å se det store bildet. Og sorgen du føler nå gir deg evnen til å ha dyp empati for andre samt ydmykhet for de som er annerledes. 

Håper dette var til hjelp, ikke la tankespinnet ta energien din! Hvis du kjenner etter vil du kjenne at du egentlig er veldig nær "the time of YOUR life" 💙 Det kommer til å være verdt det, bare lytt mer til det lille barnet som vil ut i sola og skinne! Beskytt den følelsen av uskyldighet og håp og ikke la den følelsen dø for det er den lille spiren som vil guide deg videre! Og jo mer den vokser, jo mer vil hjertet ditt åpne seg og du vil bli som en kjærlighetsmagnet!! Ønsker deg alt godt!

 

 

 

Men du er veldig nære på å gå igjennom en stor omveltning i livet som absolutt vil kunne 

Anonymkode: d3365...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ut i fra det jeg kan lese av energien din så er du på riktig vei. Og med riktig vei, mener jeg en vei som vil føles som om den er som lagd for deg. Det kjennes ut som om du snart er på vei inn i en periode der du konstant vil føle at du er på rett sted til rett tid med akkurat de rette forutsettingene for å gjøre det "riktige". Du kommer til å elske det like mye som du tviler nå...

Det virker som om du har vært på vei en stund da. Kjempet lenge, lett etter noe mer, muligens hele livet. Det føles som om du begynner å bli sliten, skeptisk og kanskje tvile litt på deg selv og dine valg og om livet vil gi deg det du søker. Men ikke gi opp nå, det føles som om det kommer snart. Det virker som om det ikke er langt unna. Føles som om de neste tre årene vil kunne inneholde mange ekstremt positive endringer for deg.

Men det er noe der som skurrer, nesten som om du ikke helt har tatt valget. Er det noe du egentlig ønsker som du ikke helt tør håpe på? Kjærlighet nevner du. Tror det er noe i den retning, noe med at du må tørre satse med hele deg, muligens også et barn (om ikke det er et fysisk barn så kan det være ditt indre barn jeg ser). Det er i all fall en slags barnlig glede som du ikke helt slipper ut i lyset føles det som... Kanskje det kan hjelpe å gjøre en meditasjon fokusert på dette? Lukke øynene, slappe helt av og se for deg at du har en samtale med ditt indre barn og spørre det hva det vil? Hva du kan hjelpe det med? kanskje du vil få mer konkret informasjon om dine neste steg, for det er noe der som er i veien. Tror kanskje det kan være at det har tatt så lang tid, gått så smått fremover. Men jeg føler det er som energien på våren, du vet ting tar tid først, det vokser sakte, sakte, før alt plutselig eksploderer og det er helt grønt og vi har glemt hele mørketida.. 

Så ikke gi opp nå, ta en pust i bakken, legg alt til side en stund, men når du føler at energien din og håpet ditt kommer tilbake så fortsett.

Du er nok annerledes enn mange andre, dypere, føler mer, forstår mer, ser flere sammenhenger. Derfor er det også riktig og viktig at du går din egen vei og ikke tenker for mye på det kollektive (noe du sier du ikke gjør, og jeg tror deg, jeg bare nevner det siden det er så innprentet i oss her i Norge at vi skal ta vare på alle og gå "i tog"). Du er annerledes, du er ment til å gå mer alene en stund og det er forståelsen og erfaringene du gjør deg når du står utenfor som kommer til å bli til gullkorn som kan hjelpe andre senere. Og det kommer, jeg ser folk komme til deg for råd i fremtiden. Nettopp fordi du har evne til å zoome ut å se det store bildet. Og sorgen du føler nå gir deg evnen til å ha dyp empati for andre samt ydmykhet for de som er annerledes. 

Håper dette var til hjelp, ikke la tankespinnet ta energien din! Hvis du kjenner etter vil du kjenne at du egentlig er veldig nær "the time of YOUR life" 💙 Det kommer til å være verdt det, bare lytt mer til det lille barnet som vil ut i sola og skinne! Beskytt den følelsen av uskyldighet og håp og ikke la den følelsen dø for det er den lille spiren som vil guide deg videre! Og jo mer den vokser, jo mer vil hjertet ditt åpne seg og du vil bli som en kjærlighetsmagnet!! Ønsker deg alt godt!

 

 

 

Men du er veldig nære på å gå igjennom en stor omveltning i livet som absolutt vil kunne 

Anonymkode: d3365...612

Hei😊 Jeg er ikke ts, men jeg hadde bare lyst å si at jeg syns dette var en så fin lesning, jeg merker at du både har veldig god intuisjon og god formidlingsevne! Kan jeg få spørre pent om du hadde hatt lyst til å lese meg også? Jeg har kjempet i mange år, med mange sider av livet. Føler du ting er i ferd med å lysne for meg? Lurer på om du ser noe ang kjærlighet, sosialt, karriere/lidenskap, fysisk form/helse😊 Blir veldig glad om du vil😊❤️

Anonymkode: 93faa...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.8.2023 den 22.14):

Ut i fra det jeg kan lese av energien din så er du på riktig vei. Og med riktig vei, mener jeg en vei som vil føles som om den er som lagd for deg. Det kjennes ut som om du snart er på vei inn i en periode der du konstant vil føle at du er på rett sted til rett tid med akkurat de rette forutsettingene for å gjøre det "riktige". Du kommer til å elske det like mye som du tviler nå...

Det virker som om du har vært på vei en stund da. Kjempet lenge, lett etter noe mer, muligens hele livet. Det føles som om du begynner å bli sliten, skeptisk og kanskje tvile litt på deg selv og dine valg og om livet vil gi deg det du søker. Men ikke gi opp nå, det føles som om det kommer snart. Det virker som om det ikke er langt unna. Føles som om de neste tre årene vil kunne inneholde mange ekstremt positive endringer for deg.

Men det er noe der som skurrer, nesten som om du ikke helt har tatt valget. Er det noe du egentlig ønsker som du ikke helt tør håpe på? Kjærlighet nevner du. Tror det er noe i den retning, noe med at du må tørre satse med hele deg, muligens også et barn (om ikke det er et fysisk barn så kan det være ditt indre barn jeg ser). Det er i all fall en slags barnlig glede som du ikke helt slipper ut i lyset føles det som... Kanskje det kan hjelpe å gjøre en meditasjon fokusert på dette? Lukke øynene, slappe helt av og se for deg at du har en samtale med ditt indre barn og spørre det hva det vil? Hva du kan hjelpe det med? kanskje du vil få mer konkret informasjon om dine neste steg, for det er noe der som er i veien. Tror kanskje det kan være at det har tatt så lang tid, gått så smått fremover. Men jeg føler det er som energien på våren, du vet ting tar tid først, det vokser sakte, sakte, før alt plutselig eksploderer og det er helt grønt og vi har glemt hele mørketida.. 

Så ikke gi opp nå, ta en pust i bakken, legg alt til side en stund, men når du føler at energien din og håpet ditt kommer tilbake så fortsett.

Du er nok annerledes enn mange andre, dypere, føler mer, forstår mer, ser flere sammenhenger. Derfor er det også riktig og viktig at du går din egen vei og ikke tenker for mye på det kollektive (noe du sier du ikke gjør, og jeg tror deg, jeg bare nevner det siden det er så innprentet i oss her i Norge at vi skal ta vare på alle og gå "i tog"). Du er annerledes, du er ment til å gå mer alene en stund og det er forståelsen og erfaringene du gjør deg når du står utenfor som kommer til å bli til gullkorn som kan hjelpe andre senere. Og det kommer, jeg ser folk komme til deg for råd i fremtiden. Nettopp fordi du har evne til å zoome ut å se det store bildet. Og sorgen du føler nå gir deg evnen til å ha dyp empati for andre samt ydmykhet for de som er annerledes. 

Håper dette var til hjelp, ikke la tankespinnet ta energien din! Hvis du kjenner etter vil du kjenne at du egentlig er veldig nær "the time of YOUR life" 💙 Det kommer til å være verdt det, bare lytt mer til det lille barnet som vil ut i sola og skinne! Beskytt den følelsen av uskyldighet og håp og ikke la den følelsen dø for det er den lille spiren som vil guide deg videre! Og jo mer den vokser, jo mer vil hjertet ditt åpne seg og du vil bli som en kjærlighetsmagnet!! Ønsker deg alt godt!

 

 

 

Men du er veldig nære på å gå igjennom en stor omveltning i livet som absolutt vil kunne 

Anonymkode: d3365...612

TS her.  Det ser ut som om du var midt i en setning også forsvant det?

Jeg vil si tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg. Det betyr mye for meg, og det inspirerer meg til å være god mot andre, også ukjente, når helt fremmede er så snille mot meg. 

Det var godt å lese det du skrev, men uansett så hadde jeg satt pris på svaret. I dag skjedde det noe veldig vondt, så jeg har vært lei meg,  nesten utslått/ paff, og jeg føler meg helt hvit. Vanskelig å forklare, men jeg føler meg hvit og fargeløs både på innsiden og utsiden av kroppen. Jeg er så glad for å høre at jeg er på riktig vei  i mitt liv og at det vil gå bra tilslutt. Jeg skal ta meg tid til å kjenne på mitt indre barn som du skriver. Jeg  var veldig redd  for å ikke være god nok og bekymret meg mye da jeg var barn.  Jeg ønsker jo bare å høre til, derfor gjør slikt som skjedde i dag veldig vondt.

Anonymkode: 17fa5...295