Klarer ikke helt å godta at min sønn er sammen en transkvinne

[AnonymBruker]

Min sønn har vært sammen med sin kjæreste nå i snart 2 år. Hun er transkvinne og skiftet kjønn i ung alder. Dem er begge i 20-årene, og ble nylig samboere. Begge har jobb, venner på hver sin side og dem ser ut til å tilsynelatende trives veldig godt sammen som par. Jeg ønsker min sønn det beste her i livet, det ligger i mitt morsinnstikt. 

I starten da dem ble sammen og han fortalte om at hun var trans så var jeg veldig negativ til det. Ba han heletiden om å finne seg en annen dame som var biologisk kvinne og kunne få barn. Og ja, jeg har dessverre vært litt ufin mot henne (bak ryggen hennes). Sagt respektløse ting om henne til min sønn og anerkjente henne ikke som kvinne. Dette skapte en splid i hvert fall mellom meg og hun fordi min sønn fortalte henne om det. Det gjorde til at hun mislikte meg og ikke ville møte meg lenger. Og så klart har sønnen min forsvart henne og kjeftet på meg til tider fordi jeg har vært sånn som jeg har vært. 

Siste halve året har jeg endret min holdning. Invitert dem på middager og jeg har vært interessert å bli kjent med henne. Vært gjestfri, hyggelig og fått henne til å føle seg som en del av hennes "svigerfamilie". Jeg prøver være så lite dømmende som mulig og godta henne. Fordi hun er et hyggelig menneske og utrolig pen også. Og jeg ser jo hvor lykkelig dem er sammen. De har til noen anledninger, hvert fall som jeg har hørt min sønn si at dem har snakket om giftemål. 


Siste jeg vil er å si flere dumme ting i hvert fall til min sønn som i verste fall bare kan ødelegge vårt forhold.

Jeg bare håper han skjønner at dem ikke kan få barn sammen, og at han ikke angrer. Nå har han vært fast bestemt på i flere år at han aldri ønsker å ha barn, og det er jo greit det, men man vet jo aldri.
 

Uansett, har noen her råd til hvordan jeg kan fullt og helt klare å akseptere at det er hun han ønsker å dele livet sitt med? Føler jeg er på god vei så langt, men noen ganger er det vanskelig. Føler meg som et forferdelig menneske i blandt for at jeg ikke klarer det alltid, og for dumme ting jeg har sagt. 

Anonymkode: c097a...d21

[AnonymBruker]

Prøv å se på dem som et vanlig homofilt par så blir det kanskje lettere. Det er mange homofile som adopterer og har lykkelige familier selv om de ikke er deres biologiske barn. Så er det bare å ønske dem det beste og å fortsette å bygge gode minner i tiden fremover og legge det vonde bak seg.

Anonymkode: f93fe...7bd

[AnonymBruker]

Er det virkelig så viktig for deg å bli biologisk bestemor? Ellers,  hva er problemet? Din sønn har det bra sammen med en kjæreste han elsker og trives med. Det bør holde. 

Anonymkode: b302b...b1e

[Tone83]

Hadde du reagert på samme måte om han kom ut av skapet og kom hjem med en mann? 
 

Her er det bare å respektere hans valg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prøv å se på dem som et vanlig homofilt par så blir det kanskje lettere. Det er mange homofile som adopterer og har lykkelige familier selv om de ikke er deres biologiske barn. Så er det bare å ønske dem det beste og å fortsette å bygge gode minner i tiden fremover og legge det vonde bak seg.

Anonymkode: f93fe...7bd

No vil jo ikkje TS sin son har barn i det heile tatt...

Anonymkode: c7d65...5b9

[AnonymBruker]

Jeg kan fullt ut garantere deg at din sønn er klar over at hans kjæreste ikke kan bli gravid og føde, og at de begge vet hva som må til hvis de skulle ønske seg barn. Nå høres det ut som om din sønn uansett ikke vil ha barn, så da spiller det jo virkelig ingen rolle om hans kjæreste er fruktbar.

Anonymkode: ac62f...eec

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

No vil jo ikkje TS sin son har barn i det heile tatt...

Anonymkode: c7d65...5b9

Det kan fort endre seg det. Gjelder å være tålmodig. Og hvis ikke så lærer hun å akseptere det med tiden.

Anonymkode: f93fe...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøv å se på dem som et vanlig homofilt par så blir det kanskje lettere. Det er mange homofile som adopterer og har lykkelige familier selv om de ikke er deres biologiske barn. Så er det bare å ønske dem det beste og å fortsette å bygge gode minner i tiden fremover og legge det vonde bak seg.

Anonymkode: f93fe...7bd

Min sønn er da ikke homofil så ser han ikke på den måten 😆😆😆

Anonymkode: c097a...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og ja, jeg har dessverre vært litt ufin mot henne (bak ryggen hennes). Sagt respektløse ting om henne til min sønn og anerkjente henne ikke som kvinne. Dette skapte en splid i hvert fall mellom meg og hun fordi min sønn fortalte henne om det. Det gjorde til at hun mislikte meg og ikke ville møte meg lenger. Og så klart har sønnen min forsvart henne og kjeftet på meg til tider fordi jeg har vært sånn som jeg har vært. 

Klassisk drittkjerring her mao... Er ikke noe vits i å prate med deg. Du vet selv at det er du som er problemet. Du gjør alt bare verre i å skrive om det her på KG. 

Anonymkode: 89234...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Uansett, har noen her råd til hvordan jeg kan fullt og helt klare å akseptere at det er hun han ønsker å dele livet sitt med? Føler jeg er på god vei så langt, men noen ganger er det vanskelig. Føler meg som et forferdelig menneske i blandt for at jeg ikke klarer det alltid, og for dumme ting jeg har sagt. 

Anonymkode: c097a...d21

Du verkar som eit veldig reflektert menneske, som har gått dine rundar med denne problematikken, og kome ut på den andre sida. Det er bra

Du veit at for å behalde forholdet ditt til sonen din, så må du halde dei negative tankane for deg sjølv. Det hadde gjaldt uansett kva du hadde å utsette på svigerdottera di. 

Nei, vis ho kjærleik og interesse, så ho føler seg akseptert, og du vil få kjærleik attende frå dei begge ❤️ 

Anonymkode: c7d65...5b9

[AnonymBruker]

Ville du tenkt det samme dersom hun bare var en kvinne som ikke kunne få barn, eller var helt sikker på at hun ikke ønsket barn? For jeg får ikke helt den følelsen fra innlegget ditt.

Om han ombestemmer seg, og biologisk eget barn blir ekstremt viktig, så får han gjøre som alle andre der man ikke har samme barneønske og det blir for viktig: man går.

Men før det evnt blir aktuelt, så er det absolutt ikke opp til deg å ta deg valget for han. Han vil dele livet med henne uten barn, og når ingenting annet enn dine egne fordommer står i veien, så må du bare fortsette som du heldigvis har begynt med: svelge fordommene og se henne som den hun er - en flott dame og din sønns store kjærlighet!

Anonymkode: 5b6e9...8b6

[AnonymBruker]

Tone83 skrev (2 minutter siden):

Hadde du reagert på samme måte om han kom ut av skapet og kom hjem med en mann? 
 

Her er det bare å respektere hans valg.

På en måte når jeg tenker over det så hadde det vært enklere. Fordi da vet jeg at det hadde vært det eneste som hadde vært alternativet.

Nå når han er sammen med henne og er heterofil slik han sier så finnes det jo andre kvinner han kunne vært sammen med i stedet

-  ts

Anonymkode: c097a...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klassisk drittkjerring her mao... Er ikke noe vits i å prate med deg. Du vet selv at det er du som er problemet. Du gjør alt bare verre i å skrive om det her på KG. 

Anonymkode: 89234...1ba

TS er jo igang med å reflektere rundt eiga holdning. Dette skal ho ha honnør for, ikkje drittslenging.

Anonymkode: c7d65...5b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På en måte når jeg tenker over det så hadde det vært enklere. Fordi da vet jeg at det hadde vært det eneste som hadde vært alternativet.

Nå når han er sammen med henne og er heterofil slik han sier så finnes det jo andre kvinner han kunne vært sammen med i stedet

-  ts

Anonymkode: c097a...d21

Men nå er det jo henne han er forelsket i. Hadde du vært så negativ mot henne hvis hun var biologisk kvinne, men steril? Sagt at han kunne finne en annen kvinne å få barn med osv? 

Anonymkode: 2ee40...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min sønn har vært sammen med sin kjæreste nå i snart 2 år. Hun er transkvinne og skiftet kjønn i ung alder. Dem er begge i 20-årene, og ble nylig samboere. Begge har jobb, venner på hver sin side og dem ser ut til å tilsynelatende trives veldig godt sammen som par. Jeg ønsker min sønn det beste her i livet, det ligger i mitt morsinnstikt. 

I starten da dem ble sammen og han fortalte om at hun var trans så var jeg veldig negativ til det. Ba han heletiden om å finne seg en annen dame som var biologisk kvinne og kunne få barn. Og ja, jeg har dessverre vært litt ufin mot henne (bak ryggen hennes). Sagt respektløse ting om henne til min sønn og anerkjente henne ikke som kvinne. Dette skapte en splid i hvert fall mellom meg og hun fordi min sønn fortalte henne om det. Det gjorde til at hun mislikte meg og ikke ville møte meg lenger. Og så klart har sønnen min forsvart henne og kjeftet på meg til tider fordi jeg har vært sånn som jeg har vært. 

Siste halve året har jeg endret min holdning. Invitert dem på middager og jeg har vært interessert å bli kjent med henne. Vært gjestfri, hyggelig og fått henne til å føle seg som en del av hennes "svigerfamilie". Jeg prøver være så lite dømmende som mulig og godta henne. Fordi hun er et hyggelig menneske og utrolig pen også. Og jeg ser jo hvor lykkelig dem er sammen. De har til noen anledninger, hvert fall som jeg har hørt min sønn si at dem har snakket om giftemål. 


Siste jeg vil er å si flere dumme ting i hvert fall til min sønn som i verste fall bare kan ødelegge vårt forhold.

Jeg bare håper han skjønner at dem ikke kan få barn sammen, og at han ikke angrer. Nå har han vært fast bestemt på i flere år at han aldri ønsker å ha barn, og det er jo greit det, men man vet jo aldri.
 

Uansett, har noen her råd til hvordan jeg kan fullt og helt klare å akseptere at det er hun han ønsker å dele livet sitt med? Føler jeg er på god vei så langt, men noen ganger er det vanskelig. Føler meg som et forferdelig menneske i blandt for at jeg ikke klarer det alltid, og for dumme ting jeg har sagt. 

Anonymkode: c097a...d21

Du håper han skjønner at de ikke kan få barn sammen? Er sønnen din tilbakestående?

Det du burde gjøre er å si oppriktig unnskyld til jenta og si at du nå har lært hvor feil dine tanker var før og at du nå skal gjøre alt du kan for å gjøre det godt igjen.

30% av de som gjennomgår IVF gjør det pga mannlig faktor. Noen må bruke donor. Din sønn kunne vært homofil.

Barn er ikke alt her i verden. Og slik samfunnsutviklingen går og slik naturen ødelegges så synes jeg det er et fornuftig valg å ikke få barn!

Du må slutte å legge dine følelser på din sønn! Det er hans liv han lever! Jenta hans er snill og god og personlighet er det eneste som teller. Her har du litt å gå på.

Anonymkode: ed16f...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men nå er det jo henne han er forelsket i. Hadde du vært så negativ mot henne hvis hun var biologisk kvinne, men steril? Sagt at han kunne finne en annen kvinne å få barn med osv? 

Anonymkode: 2ee40...535

Nei, det er jo nettopp det det er. At jeg er nok fordomsfull fordi hun er transkvinne. Men jeg gjemmer nok fordommene bak med at hun ikke kan få barn, i stedet for å si det som det er. Nå prøver jeg å gjøre det jeg kan for å endre min holdning. Det tar tid. 

Anonymkode: c097a...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er jo nettopp det det er. At jeg er nok fordomsfull fordi hun er transkvinne. Men jeg gjemmer nok fordommene bak med at hun ikke kan få barn, i stedet for å si det som det er. Nå prøver jeg å gjøre det jeg kan for å endre min holdning. Det tar tid. 

Anonymkode: c097a...d21

Det skjønner jeg, men godt du jobber med det. Hvis du fortsetter med negative kommentarer til din sønn, kommer han nok bare til å skyve deg unna og kanskje etterhvert bryte kontakten helt. Det virker ikke som du ønsker det. 

Kanskje prøv å se på dem som et helt vanlig heterofilt par, men som ikke kan få biologiske barn. 

Anonymkode: 2ee40...535

[AnonymBruker]

Selv om han hadde funnet en person som har de riktige organene i forhold til å kunne få barn, er det langt fra sikkert at 1. at han kan få barn, er mange som har problemer med sædkvaliteten, og 2. ikke sikkert at personen med en livmor heller er fruktbar. Det er faktisk mange som ikke kan få barn, selv om de «biologisk» har de riktige organene på plass.

Anonymkode: cf2be...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

På en måte når jeg tenker over det så hadde det vært enklere. Fordi da vet jeg at det hadde vært det eneste som hadde vært alternativet.

Nå når han er sammen med henne og er heterofil slik han sier så finnes det jo andre kvinner han kunne vært sammen med i stedet

-  ts

Anonymkode: c097a...d21

🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Du kan ikke tenke sånn, herregud. Det gjelder uansett for alle mennesker som er sammen med noen som er sterile, som har barn fra før og ikke ønsker flere, som man gjennomgår IVF med såpass lenge at man ikke lenger kan få biologiske barn.

Dessuten, han/de to kan få biologiske barn via surrogati og donoregg. Men han vil ikke ha barn så dette må du legge fra deg! La din sønn leve sitt eget liv. 

Hvis dette var så viktig for deg burde du selv fått en haug unger slik at du var mer garantert biologiske barnebarn.

Ser ikke helt hvorfor det er så viktig for deg uansett, hvis de adopterer, vil du være imot det?

Anonymkode: ed16f...a65

[Surriball]

Det er ikke opp til deg å velge partner til sønnen din. Han trenger ikke din godkjennelse, men han trenger din kjærlighet og åpenhet. Det er bra at du jobber med egne holdninger. Jeg er sikker på at han vet nøyaktig hvem han er sammen med og hva det innebærer. Det finnes flere måter å få barn på, hvis det er det sønnen og kjæresten har lyst til. Men for alt du vet så er ikke det et tema en gang. Det er altså helt opp til sønnen din, 100%, hvem han skal være kjæreste med.