9 år og vil ofte ikke leke med andre

[AnonymBruker]

Jenta mi på 9 år har perioder der hun ikke er interessert i å leke med vennene. Hun har mange venner i nærområdet. Når hun er i de periodene kan hun være veldig krevende og vil ofte at vi foreldre skal være med på ting sammen med henne både hverdag og helger. Så kommer det perioder der hun er med venner flere dager i strekk - og hun virker svært fornøyd. I de periodene hun ikke vil være med de er hun hjemme og kjeder seg om vi ikke tar henne med på aktiviteter. Vi jobber fullt begge - så i hverdagene går mye tid til husarbeid, middagslaging, leksehjelp, trening osv. vi  gir mye positiv oppmerksomhet til henne. Vi har også 2 eldre barn som er ungdommer. Jeg er av den oppfatning at når man kjeder seg så vil det hjelpe å gå ut å være med venner eller få besøk av venner. Jeg er oppmerksom på dynamikken mellom henne og vennene så det er ingenting å si på det. Og jeg mener at hun er stor nok til å ta ansvar selv for å ha det gøy uten at det skal være på bekostning av vår knappe tid i hverdagen. Jeg husker selv da jeg var barn - gikk ofte ut med venner om jeg kjedet meg. Kunne ikke falle meg inn å søke til mine foreldre for å gjøre hverdagen spennende- de var jo voksne,

Tenker jeg helt feil her? Burde jeg slippe alt jeg har i hendene for å gi henne spennende opplevelser når jeg vet hun bør klare å finne det selv sammen med vennene sine? 
 

siden hun fungerer så bra sosialt når hun ER sosial og er populær å være sammen med så tviler jeg på at det er det sosiale samspillet som er problemet her. Hun får nok voksenkontakt med oss etter alderen- veldig mye oppmerksomhet og kos fra oss. Og er det timeout / alenetid hun trenger så burde hun ikke kjede seg og surmule? Da burde hun være fornøyd med litt alenetid tenker jeg. 
jeg elsker selv alenetid på kveldene da er det siste jeg gjør å kjede meg. 

Jeg prøver også å oppfordre henne til å være den som kontakter venner og ikke hele tiden motsatt. For i vennskap skal man gi og ta. Jeg blir noe bekymret for at vennene skal slutte å kontakte henne når hun i disse periodene sier nei. 
 

så prøver jeg å holde igjen det å stille opp for henne med aktiviteter i de periodene for å presse henne litt. Slik at hun kan kjenne litt på det å kjede seg alene. Men det er vanskelig - vil ikke avvise henne heller. 
 

så kommer det perioder der vi nesten ikke får hennes oppmerksomhet - da er hun ute blandt venner og har det kjempegøy. 
 

følger nærmest en syklus dette 🤔

 

 

 

Anonymkode: 9d04f...e5a

[AnonymBruker]

Jenter kan være ganske ufine og kultne mot hverandre i perioder. Ene uka er DEN jenta bestisen, og neste uke er det en annen. Og plutselig er det den jenta der som ikke får være med i gjengen eller utestenges fra leken av helt uvisse grunner.

Kan det være noe sånt din datter opplever i perioder? At de andre utestenger henne på et vis eller kanskje mer indirekte viser henne en kald skulder til hun går sin vei av seg selv? Og så retter det seg igjen og hun tas inn i varmen igjen en stund senere, om det er timer, dager eller uker.

Mange barn deler ikke sånt med sine foreldre. Jeg visste ikke før sønnen min ble voksen (i tyveårene) at han av og til ble mobbet på ungdomsskolen. Han sa aldri et ord til noen om det. 

Anonymkode: 6bafe...5bd

[AnonymBruker]

Tenker dere vær tilbringe tid med henne og oppleve ting med henne, ja man kan være med venner men tir med foreldre er også viktug

Anonymkode: 494cf...ecd

[AnonymBruker]

Kanskje hun blir hjemme når hun ikke får viljen sin og styrer dere til å finne på ting istedenfor. 

Anonymkode: 09480...6f9

[AnonymBruker]

Vet at flere barn trenger tid for seg selv og ikke orker å henge med vennen i ukene for da har det nok å gjøre og den tiden de har til overs vil de ha for seg selv. Men det høres jo ikke slik ut i ditt tilfelle, er du sikker på at det ikke er noe grums i jentegjengen?

Guttungen kommenterte til meg at han ikke forsto hvordan jentene var med hverandre for de byttet hele tiden ut hvem som var "bra" nok til å være med i jentegjengen. Vet at på trinnet vårt så har de hatt store utfordringer med jentene og samspillet så tidlig som fra andre klasse og så virker det som om det bare har ballet på seg.

Hadde ikke slått meg til ro med at alt var helt ok før jeg hadde sjekket litt opp med skole og eventuelt foreldrene i klassen. Dere har vel snart foreldremøte dere og, du kan jo kanskje nevne eller spør hvordan de andre ser på samspillet mellom jentene, eller mer generelt i klassen.

Anonymkode: 15f6f...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje hun blir hjemme når hun ikke får viljen sin og styrer dere til å finne på ting istedenfor. 

Anonymkode: 09480...6f9

Ja det kan være en mulighet😅 

 

HI

Anonymkode: 9d04f...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg husker selv da jeg var barn - gikk ofte ut med venner om jeg kjedet meg. Kunne ikke falle meg inn å søke til mine foreldre for å gjøre hverdagen spennende- de var jo voksne,

Anonymkode: 9d04f...e5a

Synes at du tenker helt feil her. Det er helt vanlig at foreldre og barn gjør ting sammen i hverdagen, kulturelle opplevelser (kino, teater, konserter), ha en felles hobby som man kan gjøre sammen 1-2 dager i uka. 

Det er viktig at barn er selvstendige og klarer å sette i gang aktiviteter på egenhånd, men tiden man får sammen med sine foreldre og søsken er også viktig.

(Jeg er oppvokst med samme familiedynamikk som deg, der barna ikke skulle være avhengig av sine foreldre for å gjøre hverdagen spennende. Det som er så synd er at jeg nesten ikke husker noe godt vi gjorde sammen, fordi vi delte jo aldri kulturelle opplevelser sammen. Og det handlet ikke om økonomi. Men har en helt annen oppfatning som voksen selv, og hvis jeg en dag skal få barn skal jeg være en skikkelig initativtaker).

Anonymkode: f7fc9...a32

[AnonymBruker]

Da synes jeg hun skal få slippe. Jeg var et introvert barn og hadde ikke interesse av å leke med andre barn. Jeg trivdes i min lille verden.

Anonymkode: 3e6fb...754