Barn som maser om gaming og ser på det å være ute og leke som en «straff»

[c_buk]

Er selv en gamer i dag og er oppvokst med gaming. Å sammenligne gaming på 90-tallet med dagens avhengighetsskapende dopaminsbomber gir lite mening. Lootbokser, avhengighetsskapende mekanisme som kortpakker osv sørger for at barn overlatt til skjermen i prinsippet ikke har en sjanse til å utvikle et sunt forhold til tv-spill som underholdning.

Barn, med hjerner og kropp i vekst, trenger flere inntrykk. Gaming kan være en fin arena å være med venner, lære seg ulike ting og ha det gøy. Men det trengs balanse. Fysisk aktivitet, andre inntrykk, kjedsomhet (som er sunt og ikke minst viktig for å utvikle kreativitet) og sp vet vi ikke helt hvilke konsekvenser det har for utviklingen av hjernen å bli utsatt for de avhengighetsskapende sidene av moderne online gaming.

Hvorvidt skjermtid er nødvendig eller ikke vil jeg anta er individuelt. Men å sørge for at barnet får flere inntrykk og å sørge for at barnet får prøvd andre ting og utviklet flere interesser er særdeles viktig.

 

[Luckiness]

Jeg tenker at måten foreldre legger frem utetid/annen aktivitet på har mye å si for hvordan barna/ungdommen ser det på. Hvis annen aktivitet alltid skal settes opp mot gaming og fremmes som bedre så blir gaming fort den aktiviteten de tenker at foreldrene ikke forstår eller verdsetter. Som om foreldrene bestemmer hva barnet/ungdommen burde trives og like best. Det blir fort «hvorfor skal du game nå igjen? Du gamet jo hele helgen. Nå må du ut å finne på noe, ikke sitte i ro hele dagen». 
Det blir så negativt ladet og viser liten forståelse.

[Beloved]

Vi maser på at hun skal invitere venninner på besøk, hun liker jo å være med dem, er bare dårlig på å ta initiativ - når de først møtes så går det mer i lek enn i skjerm, heldigvis. Og så er det 50/50 "vil du være med?" og "nå SKAL du" hver gang vi skal ut. Så varierer vi aktiviteten - trampoline, sykling, butikktur, skogtur, bærplukking, bading, eller vi reiser til en lekeplass i nærheten, har mange forskjellige å velge mellom så da blir det variasjon i aktivitetene. Og så har vi med "snacks" som frister litt ekstra (kan være så enkelt som en flaske med smoothie). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

1 og 5 klasse er liksom noe annet en når dem går på ungdomskolen, da blir man ganske utenfor om man ikke har. Tenker trenger ikke være alt eller ingenting. Her fikk mine i 6 klasse. Der vi hadde regler om hvor mye bruk. 

Anonymkode: 51658...1d1

Høres fornuftig ut. Vi har lovet smarttelefon til 12årsdagen, enn så lenge har eldstemann en Nokia som kan brukes til sms og ringing. 

Anonymkode: 81b1e...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er jo ikke så ukjent problem 😁

Her er det også en del skjerm, men prøver å begrense. Noen ganger begrenser 9-åringen seg selv også.

Jeg prøver å dra han med ut på tur etc i helgene.

Det største problemet er vel at det er så lite barn ute. Det er ingen barn med fotball lidenskap her, eller sykling. Jeg ser ikke så mye barn ute her jeg bor. Og da blir det jo vanskelig å tvinge sitt eget barn ut. For det er noen ganger lite vilje til å gå ut.

Jeg forstår det ikke. Når jeg var liten så elsket jeg å være ute. Kunne være ute flere timer i strekk. Og så var det nesten en byrde å måtte kjappe seg hjem bare for å spise middagen i 15 min, og man hadde det svært travelt med å komme seg ut igjen.

Jeg drømmer ofte om at mine barn skulle hatt det like fint som meg, og fått mye av min barndom. 

Jeg håper staten egentlig hadde kommet på banen og laget nasjonale regler for barn. Ingen smarttelefon før fylte 12 år. Skulle barn ha mobil før det, så måtte det blitt sånn gammel telefon.

Det er som å kjempe mot en orkan, føles det som. Denne skjermen, og alt som følger med.

Vi har hatt en del diskusjoner angående Snapchat, youtube kanal,etc. 9- åringen ønsker dette. Vi sier nei. Men det er faen ikke enkelt, når enkelte av kompisene får dette. Da blir disse kampene enda hardere og tyngre. 

Jeg tenker ofte på hvor heldige mine foreldre måtte være, og foreldrene til mine venner etc. Og hvor mye enklere det måtte være å være foreldre den gang.Vi var mye mer ute, kunne leke selv. Ingen av oss hadde nedsmeltinger, skolevegring, angst eller hva det nå måtte være. Vi måtte gå til egne aktiviteter, og synes det var greit. I dag må jo mange barn kjøres....

Anonymkode: 8b2d2...f1a

Våre barn har ikke hverken nettbrett eller smarttelefon. Har lovet at de skal få på 12års dagen. Nå har eldstemann en nokia til å ringe og sende sms med. Skulle som deg ønske at det ble aldersgrense på smarttelefoner. Opplever at mange barn får allerede i 6års alderen. 

Anonymkode: 81b1e...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Våre barn har ikke hverken nettbrett eller smarttelefon. Har lovet at de skal få på 12års dagen. Nå har eldstemann en nokia til å ringe og sende sms med. Skulle som deg ønske at det ble aldersgrense på smarttelefoner. Opplever at mange barn får allerede i 6års alderen. 

Anonymkode: 81b1e...684

Jeg opplever at enkelte foreldre bruker skjerm for å slippe å forholde seg til barna. «Nå er vi på hyttetur, dere, la oss gi dem en pad så kan vi kose oss i fred». Eller enda verre: la oss gi barna skjerm så vi voksne også kan henge på skjerm.

Det er mulig at jeg er litt krass her, men når jeg har foreslått at vi skrur av skjermene litt så er det noen foreldre som blir sure.

Å nekte mine barn skjerm når de vi er sammen med har fri bruk er vanskelig.

Anonymkode: b1d9d...ddd

[AnonymBruker]

Jeg spiller sammen med ungene mine. Og det har gjort at vi har mange felles referanser. Ungene blir mer gira på å bli med ut på tur, fordi de skravler om og gjenskaper scener fra spillene. Det er stor forskjell på spill (som en annen her påpekte). Skaff spill der de kan samarbeide, lære og hvor det er mulig å skru av etter et avtalt tidspunkt. 
 

Anonymkode: d829b...d2e

[c_buk]

Luckiness skrev (49 minutter siden):

Jeg tenker at måten foreldre legger frem utetid/annen aktivitet på har mye å si for hvordan barna/ungdommen ser det på. Hvis annen aktivitet alltid skal settes opp mot gaming og fremmes som bedre så blir gaming fort den aktiviteten de tenker at foreldrene ikke forstår eller verdsetter. Som om foreldrene bestemmer hva barnet/ungdommen burde trives og like best. Det blir fort «hvorfor skal du game nå igjen? Du gamet jo hele helgen. Nå må du ut å finne på noe, ikke sitte i ro hele dagen». 
Det blir så negativt ladet og viser liten forståelse.

👏

[MonJean]

Barna gjør som foreldrene sine. Sitter foreldre kun inne, så gjør barna det også. Er foreldre aktiv, så er barna det også. 🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

MonJean skrev (Akkurat nå):

Barna gjør som foreldrene sine. Sitter foreldre kun inne, så gjør barna det også. Er foreldre aktiv, så er barna det også. 🤷🏻‍♀️

I vårt tilfelle så er foreldrene ganske aktive, mens barna ikke er det.

Anonymkode: b1d9d...ddd

[AnonymBruker]

trampoline er redningen vår. Trampoline med hoppeballer, eller fult med ballonger, eller med en vannspreder under. Altså ikke trampolinen selv som leke, men mange andre lek oppå trampolinen, som er litt mer spennende og gøy. Annen ting som funker, er å sykle til lekeplass, klatrestativer, frisbeegolf, epleslang (som er høyst frivillig fra epleeiere sin side, de ønsker sterkt å bli kvitt eplene). Altså, alternativet til gaming må jo være noe som er litt gøy, og ihvertfall sånn halvveis organisert fra voksen sin side. Ja, det er slik den nye generasjonen av barna har blitt, de er vant til å bli stimulert 100 pro sent av tiden, men det er jo også derfor de er så smarte og intellektuelle. 

Anonymkode: 03b96...3f8

[MonJean]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

I vårt tilfelle så er foreldrene ganske aktive, mens barna ikke er det.

Anonymkode: b1d9d...ddd

Veldig aktiv med hva, isåfall? 🤷🏻‍♀️ Er det bare topp turer, turer på flere timer med pauser på kun noen få minutter om gangen uansett vær og tilsvarende aktiviteter?

[Fiske]

Legg inn skjermtid på dataene, så er du kvitt diskusjonen. X antall timer pr dag/uke og innenfor visse tidspunkt, så sperrer dataen seg selv.

[AndreaJohan]

Kjenner meg igjen i unga deres. Jo, å bli tvunget ut kjentes ut som "straff". Nei jeg syntes ikke det var moro å klatre i fjell, nei det var ikke gøy å vedlikeholde hekken, det var dønn kjedelig å gå tur, sykling kjedelig, ski kjedelig, stranda kjedelig, venner var artig men da satt vi på en Xbox eller hver vår PC.

Nå som jeg er voksen går jeg aldri på tur, sykler eller tar en skitur. Jeg drar på jobb, kommer hjem og gjør som jeg vil. Hadde da ikke kalt meg en innestengt einstøing 

 

Barna er vel på skole 5-6 timer om dagen? Så lenge de går på skole, gjør lekser og utfører sine husholdningsoppgaver ser jeg virkelig ikke problemet med at de disponerer tiden selv.

[AnonymBruker]

AndreaJohan skrev (2 timer siden):

Kjenner meg igjen i unga deres. Jo, å bli tvunget ut kjentes ut som "straff". Nei jeg syntes ikke det var moro å klatre i fjell, nei det var ikke gøy å vedlikeholde hekken, det var dønn kjedelig å gå tur, sykling kjedelig, ski kjedelig, stranda kjedelig, venner var artig men da satt vi på en Xbox eller hver vår PC.

Nå som jeg er voksen går jeg aldri på tur, sykler eller tar en skitur. Jeg drar på jobb, kommer hjem og gjør som jeg vil. Hadde da ikke kalt meg en innestengt einstøing 

 

Barna er vel på skole 5-6 timer om dagen? Så lenge de går på skole, gjør lekser og utfører sine husholdningsoppgaver ser jeg virkelig ikke problemet med at de disponerer tiden selv.

Barn trenger litt fysisk aktivitet, det kommer man ikke bort fra. Da må man gjerne gå ut.

Om barn ikke orker å gjøre noe kjedelig når de er barn, eller å bruke kroppen litt, hvordan skal det da gå med disse når de blir 75år? De sitter i godstolen, og trenger å gå ut og pusse tennene. Orker de å reise seg, når det er tungt og vanskelig? Eller dropper de å reise seg og bruker godstolen som seng? 

Anonymkode: 8b2d2...f1a

[Plingpling]

I vinter opprettet vi en regel, dobbelt så mye skjermtid som utetid. Vil de sitte fire timer på skjerm, må de ut to timer først. Det endte ofte med at de hadde det så gøy ute at det ble så sent at de ikke «rakk» å bruke opp skjermtiden sin. 
 

Her er det også forskjell på hva slags skjermtid det er snakk om. Gaming med venner og headset er veldig innafor, da spør jeg hva de spiller, hvem som vinner osv. Scrolling på YouTube eller lignende, som bruker algoritmer for å gjøre dem avhengig, det skjer sjeldent her i huset. Det synes jeg er dårlig tidsfordriv, og hjelper dem ut av. Da kan vi bli enige om å se en halvtime kanskje, så må de legge bort. Husk at dette er laget for å få mennesker avhengig, barna er ekstra utsatt. Lag klare avtaler og sett deg inn i hva de gjør på skjermen. Ikke enig i at man må forvente like mye utetid på voksne som barn, voksne har andre ansvarsoppgaver som må gjøres inne. 

[AnonymBruker]

Her er mannen streng med 12åring.

Hun fikk sitt første mobiltelefon når hun ble 12 år. 

Vi har begrenset med tid på både skjerm/pc/telefon gjennom WIFI innstilliger, alt ble "låst" etter kl22, kun 5 timer daglig med skjertmid (inkludert skolearbeid). Hun får ikke installert apper uten godkjenning, og hun har ikke tiktok eller snap. 

Akkurat nå så føler hun seg litt utafor og som andre har sagt, hjelper lite når hun er hos andre/har andre på besøk, de spiller roblox ol. Når vi ser at hun har vært altfor lenge foran skjermen så sier vi at hun må ta pause og finne noe annet (noe hun gjør), tvinger henne til å spille brettspill (som hun får lov itl å velge). Hun er flink til å "veksle" aktiviteter og liker best å finne noe selv enn at vi (eller JEG) sier "når skal vi tur, sykkeltur, ol."

Anonymkode: dd429...842

[AndreaJohan]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er mannen streng med 12åring.

Hun fikk sitt første mobiltelefon når hun ble 12 år. 

Vi har begrenset med tid på både skjerm/pc/telefon gjennom WIFI innstilliger, alt ble "låst" etter kl22, kun 5 timer daglig med skjertmid (inkludert skolearbeid). Hun får ikke installert apper uten godkjenning, og hun har ikke tiktok eller snap. 

Akkurat nå så føler hun seg litt utafor og som andre har sagt, hjelper lite når hun er hos andre/har andre på besøk, de spiller roblox ol. Når vi ser at hun har vært altfor lenge foran skjermen så sier vi at hun må ta pause og finne noe annet (noe hun gjør), tvinger henne til å spille brettspill (som hun får lov itl å velge). Hun er flink til å "veksle" aktiviteter og liker best å finne noe selv enn at vi (eller JEG) sier "når skal vi tur, sykkeltur, ol."

Anonymkode: dd429...842

Isolerte barn fører aldri noe positivt med seg... la nå jenta få leke på snap, TikTok og spille Roblox. Hun vil lære kritisk tankegang til informasjon hun får utlevert og vil bygge et sosiale nettverk.

Markedsføring, missinformasjon og det som værre er finnes allerede der ute i samfunnet. Det er umulig å skjerme et barn ifra alt vi ikke liker. Å blokkere populære apper gjør ingen forskjell, annet enn at disse appene kunne gitt henne noe. 

 

Se på den eldre generasjonen, null kritisk tankegang til alt på nett. Alt på Facebook er sant, prinsen ifra Nigeria vil gi penger, dette bilde jeg fant på google viser at jorden er flat. 

Unge som har vokst opp i den virtuelle verden er ekstremt skarpe, de klarer å skille fiksjon/fakta, de er kildekritisk, de har enorme ressurser, enorme sosiale nettverk 

[Lindz]

Da jeg var barn (er 30 nå) så ble vi sendt ut for å leke, og noen dager kunne vi bare sitte helt stille i dokkestua og furte, andre dager sto vi rett uttafor døra og furta. Men de fleste dagene varte det ikke lenge før vi fant på noe å gjøre.

 

Det å kjede seg er gull verdt for både utholdenhet og kreativitet nå og senere i livet. Send de ut sier nå jeg!

[AnonymBruker]

Når jeg var liten så trodde jeg husarrest var at man ikke slapp inn i huset pga nabogutten fra filipinene sa at det skjer med han, men tydeligvis bare filipinsk skikk?

Anyway.. jeg ble absolutt livredd fra å bli stengt ute av mitt eget rom, skrekk!

Anonymkode: 53f1e...5c6