Barn som maser om gaming og ser på det å være ute og leke som en «straff»

[AnonymBruker]

Hva med å gjøre deg selv opptatt med husarbeid og si at hvis de kjeder seg så kan du sette de i arbeid. Hvis du da også tar bort skjerm som et alternativ så blir de enten med på husarbeid eller så finner de kjapt noe å gjøre selv 😆

Anonymkode: e1302...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Godt å høre andre foreldre som også setter grenser💪🏼

 

Ts

Anonymkode: 6fb19...3a9

Så foreldre som velger annerledes enn de grensene du velger, setter ikke grenser?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner meg igjen i masingen. Vi kom til et punkt i våres der ingen av oss i familien orket å ha det sånn lenger, så vi kuttet ut all skjermbruk i to måneder og det var så deilig. De to første dagene var det en del mas, men så roet det seg. Da de to månedene var over var det starten på sommerferien og vi ble enige om å forlenge skjermfri. Vi har skjermfri ut denne måneden, og har ikke avtalt hva vi gjør for september men jeg kommer til å stemme for fortsatt skjermfri. Ungene får mer enn nok skjerm på skolen, og det gjør vi voksne også. Tror hjernen vår har veldig godt av å få ordentlig pause når vi er ferdige med jobb og skole for dagen. 

Anonymkode: 44415...19c

Hvordan får du tilgang til KG uten skjerm? Sånn i og med at dere har skjermfri ut måneden?

Anonymkode: 5cec7...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvordan får du tilgang til KG uten skjerm? Sånn i og med at dere har skjermfri ut måneden?

Anonymkode: 5cec7...3d0

Hehe Jeg regnet med at det spørsmålet ville komme. Jeg er bortreist på jobb denne helgen, og sitter på et kjedelig hotellrom. I sånne situasjoner synes jeg Internett/TV er fint, men i det daglige familielivet synes jeg det er veldig deilig å ha skjermfri. 

Anonymkode: 44415...19c

[Hmmm1]

Husker godt dette da jeg vokset opp.

Jeg hadde gameboy/playstaiton etc.

Mann her forresten. 

Foreldre som hadde begrensninger på skjermtid var kjipe og trodde de viste best. 

Vil du vite hva resultatet ble? De som hadde begrensning havnet utenfor både sosialt og på skolen. Den dag i dag er flere av de fortsatt utenfor. 

 

[proghodet]

3 minutter siden, Hmmm1 said:

Husker godt dette da jeg vokset opp.

Jeg hadde gameboy/playstaiton etc.

Mann her forresten. 

Foreldre som hadde begrensninger på skjermtid var kjipe og trodde de viste best. 

Vil du vite hva resultatet ble? De som hadde begrensning havnet utenfor både sosialt og på skolen. Den dag i dag er flere av de fortsatt utenfor. 

 

Resultatet hos oss var at vi rullerte på hvem vi var hos

"Ole har N64 og vi kan være der en time, så går vi videre til Fredrik som har SNES, og så til Ludvik som har PlayStation" 😂

Fikk litt frisk luft ved å gå fra hus til hus om ikke annet.

[AnonymBruker]

Sannheten er at skjermen er utrolig avhengighetsskapende og gir så mye stimuli ift innsats som kreves, at det skal utrolig lite til før alt annet blir "kjedelig" i forhold. Skummelt hvor passiviserende den er. Jeg tror at det beste er å ha en detox på minst to uker (ja, det blir hardt de første par dagene) og deretter innføre det gradvis med de rammene du ønsker. Min erfaring er at det lønner seg å ha hele skjermfrie dager, i stedet for litt skjerm hver dag. Hos oss kan ungene disponere skjerm på fredag og lørdag (etter kl 16), mens resten av uka er helt fri for skjermunderholdning. Gjelder oss voksne også selvsagt. Utrolig deilig og ikke noe mas når grensen er så tydelig. 

Vennene til barna spurte etter skjerm de første gangene, men etterhvert innfant de seg med at hos oss finner de på andre ting, og de virker faktisk fornøyde nok med det. Men så er ikke vennene blant de mest skjermavhengige heller da. Allier deg med foreldre som tenke ca. like baner. Det blir lettere å bli enig om at visse dager er skjermfrie, dersom man har backing av hverandre. Når ingen i vennegjengen er online, så går man ikke glipp av noe heller.

Anonymkode: 2da6d...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når jeg leser dette er jeg veldig glad for at vi har valgt å være "strenge og kjipe" foreldre. Hverken 1klassingen eller 5klassingen vår har smarttelefon.

 

Anonymkode: 81b1e...684

Smartelefon er en ting, men regner med har iPad/nettbrett til disposisjon? Det blir jo akkurat det samme tenker jeg.

Anonymkode: 293e3...0cb

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så ukjent problem 😁

Her er det også en del skjerm, men prøver å begrense. Noen ganger begrenser 9-åringen seg selv også.

Jeg prøver å dra han med ut på tur etc i helgene.

Det største problemet er vel at det er så lite barn ute. Det er ingen barn med fotball lidenskap her, eller sykling. Jeg ser ikke så mye barn ute her jeg bor. Og da blir det jo vanskelig å tvinge sitt eget barn ut. For det er noen ganger lite vilje til å gå ut.

Jeg forstår det ikke. Når jeg var liten så elsket jeg å være ute. Kunne være ute flere timer i strekk. Og så var det nesten en byrde å måtte kjappe seg hjem bare for å spise middagen i 15 min, og man hadde det svært travelt med å komme seg ut igjen.

Jeg drømmer ofte om at mine barn skulle hatt det like fint som meg, og fått mye av min barndom. 

Jeg håper staten egentlig hadde kommet på banen og laget nasjonale regler for barn. Ingen smarttelefon før fylte 12 år. Skulle barn ha mobil før det, så måtte det blitt sånn gammel telefon.

Det er som å kjempe mot en orkan, føles det som. Denne skjermen, og alt som følger med.

Vi har hatt en del diskusjoner angående Snapchat, youtube kanal,etc. 9- åringen ønsker dette. Vi sier nei. Men det er faen ikke enkelt, når enkelte av kompisene får dette. Da blir disse kampene enda hardere og tyngre. 

Jeg tenker ofte på hvor heldige mine foreldre måtte være, og foreldrene til mine venner etc. Og hvor mye enklere det måtte være å være foreldre den gang.Vi var mye mer ute, kunne leke selv. Ingen av oss hadde nedsmeltinger, skolevegring, angst eller hva det nå måtte være. Vi måtte gå til egne aktiviteter, og synes det var greit. I dag må jo mange barn kjøres....

Anonymkode: 8b2d2...f1a

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan håndterer man dette?

 

Det er et konstant mas, får lyst å si nei tvert. Samtidig er det vanskelig å vite hvor grensen går når de begynner å bli større (er 9 år nå). Jeg sier de må være ute og finne på noe når det endelig er fint vær og mildt ute, men da er det sukking og uffing, null kreativitet. De kan ikke sitte inne en hel dag, men det gjør de hvis de får bestemme. 
 

De får lov å game altså, er ikke en så streng mor, men det maset gir meg makk, da sier jeg nei! De blir jo helt zombie av å sitte på skjerm så mye som de gjør, til og med på skolen i flere timer. 
 

Hva gjør dere?

Anonymkode: 6fb19...3a9

Lar de game

Anonymkode: 36cd0...168

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har inkludert TV og telefon i skjermtid, og vi har samme restriksjoner for oss voksne. 

Anonymkode: ed4b9...b06

Dette hørtes trist ut

Anonymkode: 36cd0...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er med den ut, men når eldstemann har kompiser på besøk er det ikke så kult å ha med seg mamma ut og leke. Altså, jeg kan fint forstå at det er kjekt, lærerikt og utviklende å game, men de spillene som spilles her i huset er ikke det. De sitter med hver sin mobiltelefon eller iPad og spiller uten å kommunisere eller samarbeide. Føler jeg jobber mot strømmen hele tiden når jeg prøver å begrense det. 
 

ts

Anonymkode: 6fb19...3a9

Her er mye av problemet ditt. Få de vekk fra intetsigende mobilspill.

Gi ungene en spillkonsoll heller.

Mobilspill er jævlige greier, hekter ungene og pusher masse reklame, uten at de egentlig får noe som helst ut av det. 

Og det sier jeg som en voksen som spiller dataspill selv. Vi begrenser kraftig hva ungene får holde på med på mobil/nettbrett.

Her var det heldigvis Minecraft som var det store i den alderen.

Skaff en Nintendo switch og Mario kart (gøyalt bilspill), så kan de spille og oppleve noe gøy sammen i hvert fall. 4 kan spille sammen, på samme TV.

Du har som voksen mulighet til å styre og påvirke langt mer enn kun skjerm/ikke skjerm.

Skaff ungene bedre spill.

 

 

Anonymkode: c030b...cf9

[AnonymBruker]

La barna heller lære seg å regulere spilletiden sin selv. Dette ved å være en god rollemodell. Barna tar etter foreldrene sine med mindre de er totalt fraværende.

Anonymkode: f9510...a2e

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo ikke så ukjent problem 😁

Her er det også en del skjerm, men prøver å begrense. Noen ganger begrenser 9-åringen seg selv også.

Jeg prøver å dra han med ut på tur etc i helgene.

Det største problemet er vel at det er så lite barn ute. Det er ingen barn med fotball lidenskap her, eller sykling. Jeg ser ikke så mye barn ute her jeg bor. Og da blir det jo vanskelig å tvinge sitt eget barn ut. For det er noen ganger lite vilje til å gå ut.

Jeg forstår det ikke. Når jeg var liten så elsket jeg å være ute. Kunne være ute flere timer i strekk. Og så var det nesten en byrde å måtte kjappe seg hjem bare for å spise middagen i 15 min, og man hadde det svært travelt med å komme seg ut igjen.

Jeg drømmer ofte om at mine barn skulle hatt det like fint som meg, og fått mye av min barndom. 

Jeg håper staten egentlig hadde kommet på banen og laget nasjonale regler for barn. Ingen smarttelefon før fylte 12 år. Skulle barn ha mobil før det, så måtte det blitt sånn gammel telefon.

Det er som å kjempe mot en orkan, føles det som. Denne skjermen, og alt som følger med.

Vi har hatt en del diskusjoner angående Snapchat, youtube kanal,etc. 9- åringen ønsker dette. Vi sier nei. Men det er faen ikke enkelt, når enkelte av kompisene får dette. Da blir disse kampene enda hardere og tyngre. 

Jeg tenker ofte på hvor heldige mine foreldre måtte være, og foreldrene til mine venner etc. Og hvor mye enklere det måtte være å være foreldre den gang.Vi var mye mer ute, kunne leke selv. Ingen av oss hadde nedsmeltinger, skolevegring, angst eller hva det nå måtte være. Vi måtte gå til egne aktiviteter, og synes det var greit. I dag må jo mange barn kjøres....

Anonymkode: 8b2d2...f1a

Mange av oss som vokste opp uten skjermer kjedet vettet av oss. Jeg hatet å være ute og kjede meg. Jeg ble kvalm og irritert på søndager for da var det ingenting å gjøre.

Noen av dere likte kanskje å lage gjørmekaker og leke sisten hele dagen, men for meg var det pyton. Ikke utfordrende, ikke stimulerende, gav 0 rom for kreativitet. Og det ser man jo i de eldre idag, for lite kreative de er. De aller fleste eldre er uten kreative evner og de fleste er ganske tradisjonelle og klarer ikke tenke utenfor egen boks.

Anonymkode: 83f8b...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange av oss som vokste opp uten skjermer kjedet vettet av oss. Jeg hatet å være ute og kjede meg. Jeg ble kvalm og irritert på søndager for da var det ingenting å gjøre.

Noen av dere likte kanskje å lage gjørmekaker og leke sisten hele dagen, men for meg var det pyton. Ikke utfordrende, ikke stimulerende, gav 0 rom for kreativitet. Og det ser man jo i de eldre idag, for lite kreative de er. De aller fleste eldre er uten kreative evner og de fleste er ganske tradisjonelle og klarer ikke tenke utenfor egen boks.

Anonymkode: 83f8b...b48

Tja, jeg sluttet vel å leke med gjørmebad rundt 8 års alderen. Men vi gjorde jo mye annet etter det. Akte og lagde hopp på ski om vinteren. Om vår, sommer og høst syklet vi, klatrer, spilte fotball, fisket, gikk på epleslang. 

Hva legger du i kreative evner? Å sy, tegne og lage skulpturer? 

Jeg har blitt veldig selvstendig, og tror det er pga mye opplevelser i barndommen. Jeg kan fint ordne ting selv, reparere ting, bygge ting, og bruker da hjernen til å tenke ut hvordan jeg må løse det. Det krever også kreativitet. Men alt innen kunst etc er jeg helt håpløs innenfor, men så intreserer det meg heller ikke.

Anonymkode: 8b2d2...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mine er litt større enn dine.

Vi har begrensninger på skjermtid, wifi etc men det er en kamp hver dag. Jeg prøver å ta dem med på sopptur, stranda, sykletur, badeland, spille litt ball, levere dem til venner. Men nært det eneste de vil i livet er å trykke på mobilen. Det er det eneste de fleste vennene deres vil også, så vi får ikke noe dra-hjelp av andre som ringer på døren eller inviterer.

Jeg føler at vi har satt fram en pose kokain til 5-åringene og sagt «lykke til, håper du blir en ansvarlig bruker».

Anonymkode: b1d9d...ddd

Er helt enig med siste avsnitt. Føler også det er stor forskjell på «avhengigheten/uroen» over å ikke å få spille/sitte på mobilen på datteren min på 16 og gutten min på 10. jeg tror det kan handle om hvor tidlig han ble introdusert for iPad/mobil kontra hun. 
Vi er heldigvis heldig med at dere er flere foreldre i guttegjengen som tar kampen og får de ut. Trampoline er et godt trekkplaster. 

Anonymkode: c1990...8cc

[AnonymBruker]

 

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er med den ut, men når eldstemann har kompiser på besøk er det ikke så kult å ha med seg mamma ut og leke. Altså, jeg kan fint forstå at det er kjekt, lærerikt og utviklende å game, men de spillene som spilles her i huset er ikke det. De sitter med hver sin mobiltelefon eller iPad og spiller uten å kommunisere eller samarbeide. Føler jeg jobber mot strømmen hele tiden når jeg prøver å begrense det. 
 

ts

Anonymkode: 6fb19...3a9

Hva med en PC eller Playstation og spill hvor de kan samarbeide med andre? Og, vel, hvis de kun gamer og ikke driver med TikTok og lignende så er gamingen fort en veldig positiv ting... Her har vi krav til at spilling skal være positivt på noen måte, enten kommunikasjon med andre, strategisk tenking osv, samt at lekser må være gjort og at de må ha en fysisk fritidsaktivitet. 

Anonymkode: 3d63a...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mange av oss som vokste opp uten skjermer kjedet vettet av oss. Jeg hatet å være ute og kjede meg. Jeg ble kvalm og irritert på søndager for da var det ingenting å gjøre.

Noen av dere likte kanskje å lage gjørmekaker og leke sisten hele dagen, men for meg var det pyton. Ikke utfordrende, ikke stimulerende, gav 0 rom for kreativitet. Og det ser man jo i de eldre idag, for lite kreative de er. De aller fleste eldre er uten kreative evner og de fleste er ganske tradisjonelle og klarer ikke tenke utenfor egen boks.

Anonymkode: 83f8b...b48

Så du var lite kreativ også da, eller? Hva mener du? 

Jeg hadde mange interesser og hobbyer, utover playstation, nintendo osv. Jeg kunne gjerne være ute og leke masse, bygge ting ute, sykle et sted, leke på litt farlige steder, hehe. Men leste også bøker, tegnet, holdt på med ting som var typiske hobbyer den gang (perler, lego, osv, kortspill) ja alt mulig rart. Hadde hele tiden en haug av ting jeg kunne finne på.

Anonymkode: a4dca...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Smartelefon er en ting, men regner med har iPad/nettbrett til disposisjon? Det blir jo akkurat det samme tenker jeg.

Anonymkode: 293e3...0cb

Nei, vi har ikke nettbrett heller. (Går på skole i utlandet, så har ikke pad/nettbrett på skolen heller).

Anonymkode: 81b1e...684

[AnonymBruker]

Dere voksne som sier vi må bli med ungene ut: Når lager dere middag? Bretter klær? Rydder? Fikser i hus og  hage?

Som alenemor har jeg ikke sjans til å aktivisere ungene mine hele tiden. Selvfølgelig gjør vi noen aktiviteter sammen, men jeg tror også ungene har godt av å kjede seg ute og finne på aktiviteter selv. Å sy puter i tide og utide har jeg ikke tid til.

Anonymkode: 33ad3...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Når jeg leser dette er jeg veldig glad for at vi har valgt å være "strenge og kjipe" foreldre. Hverken 1klassingen eller 5klassingen vår har smarttelefon.

 

Anonymkode: 81b1e...684

1 og 5 klasse er liksom noe annet en når dem går på ungdomskolen, da blir man ganske utenfor om man ikke har. Tenker trenger ikke være alt eller ingenting. Her fikk mine i 6 klasse. Der vi hadde regler om hvor mye bruk. 

Anonymkode: 51658...1d1