Vi har flyttet sammen - og jeg blir så oppgitt

[AnonymBruker]

Flyttet sammen med kjæresten for ett halvt år siden. Han er ti år eldre enn meg. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg flyttet sammen med han fordi det var en del røde flagg.  Han har f.eks. slitt med alkohol (lang historie), men han sluttet i en lang periode før vi flyttet sammen, og drikker ikke nå.  Han har god jobb/utdannelse,  er aldri vekke fra jobb og er oppegående, snill og grei. 

Men...et annet "rødt flagg" var at han er utrolig lite sosial. Siden vi ikke har bodd sammen, har han sagt at han har gjort litt forskjellig, men jeg har hatt mistanke om at det har vært mindre enn han har sagt, og det merkes nå.

Ikke én gang har han vært ute av huset og funnet på noe med kompiser siden vi flyttet sammen. (Han har muligheter). Det eneste han gjør er å ligge på sofaen med pc eller tv. Hele, hele, hele dagen. 

Vi har mye å gjøre ute rundt huset vi har flyttet inn i, men har tar aldri initiativ eller begynner på noe. Han roter og griser, jeg rydder og vasker. Jeg tar opp med han at skal vi trives sammen, så må vi ha en viss orden i huset (jeg er ikke ekstrem). Han følger ikke opp. Snusbokser, blader, gamle fat, kaffekopper, klær på gulvet, godteripapir er det jeg ser rundt meg akkurat nå her jeg sitter og skriver. Lager han middag, ser det BOMBET ut etterpå. Kommenterer jeg disse tingene, som jeg MÅ gjøre innimellom, blir han sur og sier at jeg bare klager og at han bare må forandre seg. 

Vi var på butikken nå nettopp. Han kjøpte is. Når han kom hjem spiste han isen og slengte papiret fra seg. Etter en liten stund gikk han og la seg. Nå ligger han i sengen og ser på mobilen.  Jeg tror ikke han er deprimert, jeg tror personligheten hans er sånn, men jeg hadde trodd han ville tilpasse seg litt når vi flyttet sammen. 

Han er ALLTID hjemme, gjør ingenting i og rundt huset og surmuler hvis jeg snakker med han om det. Jeg blir sprø. Hvordan prate med en mann om disse tingene uten at han skal bli ekstremt fornærmet og surmule hele dagen?  Nå etter dette halve året er jeg lei, og føler at interessen har dabbet fullstendig av.

Anonymkode: 5ebf0...daa

[AnonymBruker]

Du vil virkelig leve sånn? Kan aldri tenke meg at han forandrer seg 

Anonymkode: be19f...384

[AnonymBruker]

Det der hadde ikke jeg orket. 

Jeg hadde sagt at jeg kommer til å finne meg et eget sted å bo fordi du ønsker ikke å være samboer, bare kjærester. Hvis du fortsatt ønsker å ha han som kjæreste da?

Han virker som en veldig rotete mann som ikke bryr seg mye om at ting skal være rent og ryddig rundt han. Han ønsket muligens at du skulle være den som ryddet og vasket uten å si noe om det til han. Han slapper helt av når han er hjemme og ønsker ikke å gjøre noe.

Og det får være greit for den som ønsker å bo alene i rotet og møkka si. Å dra deg inn i dette og bli sur fordi du vil ha et minimum av rent og ryddig bør være nok til at du velger å bo for deg selv.

Det er fullt mulig å være særboere og fortsatt være kjærester. Kan hende det kan redde romantikken og forholdet deres. 

Anonymkode: bd6d8...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flyttet sammen med kjæresten for ett halvt år siden. Han er ti år eldre enn meg. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg flyttet sammen med han fordi det var en del røde flagg.  Han har f.eks. slitt med alkohol (lang historie), men han sluttet i en lang periode før vi flyttet sammen, og drikker ikke nå.  Han har god jobb/utdannelse,  er aldri vekke fra jobb og er oppegående, snill og grei. 

Men...et annet "rødt flagg" var at han er utrolig lite sosial. Siden vi ikke har bodd sammen, har han sagt at han har gjort litt forskjellig, men jeg har hatt mistanke om at det har vært mindre enn han har sagt, og det merkes nå.

Ikke én gang har han vært ute av huset og funnet på noe med kompiser siden vi flyttet sammen. (Han har muligheter). Det eneste han gjør er å ligge på sofaen med pc eller tv. Hele, hele, hele dagen. 

Vi har mye å gjøre ute rundt huset vi har flyttet inn i, men har tar aldri initiativ eller begynner på noe. Han roter og griser, jeg rydder og vasker. Jeg tar opp med han at skal vi trives sammen, så må vi ha en viss orden i huset (jeg er ikke ekstrem). Han følger ikke opp. Snusbokser, blader, gamle fat, kaffekopper, klær på gulvet, godteripapir er det jeg ser rundt meg akkurat nå her jeg sitter og skriver. Lager han middag, ser det BOMBET ut etterpå. Kommenterer jeg disse tingene, som jeg MÅ gjøre innimellom, blir han sur og sier at jeg bare klager og at han bare må forandre seg. 

Vi var på butikken nå nettopp. Han kjøpte is. Når han kom hjem spiste han isen og slengte papiret fra seg. Etter en liten stund gikk han og la seg. Nå ligger han i sengen og ser på mobilen.  Jeg tror ikke han er deprimert, jeg tror personligheten hans er sånn, men jeg hadde trodd han ville tilpasse seg litt når vi flyttet sammen. 

Han er ALLTID hjemme, gjør ingenting i og rundt huset og surmuler hvis jeg snakker med han om det. Jeg blir sprø. Hvordan prate med en mann om disse tingene uten at han skal bli ekstremt fornærmet og surmule hele dagen?  Nå etter dette halve året er jeg lei, og føler at interessen har dabbet fullstendig av.

Anonymkode: 5ebf0...daa

Slikt blir ikke bedre med tiden, og han kommer ikke til " å forstå" noengang. Han er rett og slett ikke interessert i å holde orden og ok rundt seg. Noen er sånn og kan leve i grisehus uten at det plager dem. 

Gratulerer du har fått jobben som hans mor. 

Anonymkode: 75717...6e8

[ESFP]

Da kan du lære et par ting:

- aldri håp at en mann vil tilpasse seg din standard når dere flytter sammen. Den standarden han hadde i eget hjem vil han fortsette med

- ikke tro at en mann kan endre seg ved at dere flytter sammen. 

- finn ut om dere passer sammen  FØR dere flytter sammen. 

- et rødt flagg skal tas på alvor, ikke samles på til en flott bukett. Et rødt flagg betyr AVBRYT forhold. At han ikke er sosial er ikke et rødt flagg, men kan være et tegn på at dere ikke passer sammen. At han har slitt med alkohol kan være et rødt flagg, avhenger av hvor lenge han har vært uten. 

[AnonymBruker]

Han er voksen, og kommer ikke til å forandre seg. Du får velge om du ønsker å leve slik eller ikke. 

Anonymkode: 22b2b...09b

[AnonymBruker]

Har du barn, er du selv i arbeid, er han barnløs? 

Anonymkode: 6dc3b...2a2

[Blåtrå]

Fy faen! Kom deg bort. Han ville ha rydde og vaskehjelp, ikke samboer. 

[AnonymBruker]

Auda, du har funnet deg en makelig slask. Du kan ikke endre personligheten hans, du kan bare endre hvordan du tenker om oppførselen. Vil du ha det slik resten av livet? Hvor mange tråder har vi ikke lest her inne om lignende forhold? Så kommer barn på agendaen og damen får den slaskete, late mannen til å love bot og bedring når barnet kommer. Det varer akkurat to uker, så har hun to barn å rydde og vaske etter og klager sin nød på KG om manglende hjelp. 
Har du gjort en tabbe? Egner denne mannen seg best som særbo-kjæreste? Du kan ikke omvende ham til å bli en initiativrik, ryddig og strukturert person. 

Anonymkode: 689d7...219

[AnonymBruker]

Du burde dra. Slik er han. 

Anonymkode: 3cb59...700

[Maya39]

Ingen skam og snu. 
Du får sette hardt mot hardt, og en dato for når nok er nok, så får han enten bli ellers er det på dør. Det der er jo verre en og ha tenåringsbarn hjemme. Selv mine gjør mere en det der. Du er ikke mora hans, eller støttekontakten. Nå har du prøvd, så da er det helt greit for han og lære seg at sånt gidder ikke hvem som helst og ha det i et forhold. Dette er mere mor-sønn forhold ikke en partner 

[AnonymBruker]

Leste innlegget ditt ennå nøyere en første gang, og det minner meg om reaksjonen jeg får av mine ungdom på 14-16 år. Tviler han vil forandre seg, nå som han har blitt voksen. Det at lan blir sur og gretten fordi man forventer ting som rydd opp etter deg, delta i forholdet osv. det bør du ikke godta og være i. Nei du kan ikke forandre en annen som ikke ønsker det, men du kan selv  bestemme hvordan forhold du selv ønsker. Her er det bedre og bo alene en og ha det sånn. Om du ikke synes det er helt greit og rydde og ordne alt selv, og ikle forvente noe av han. For det kan du ikke du har jo prøvd 

Anonymkode: 7e9c0...909

[AnonymBruker]

Hvorfor flytta du sammen med han selv om du såg alle disse røde flaggene? Hva gjorde at du valgte å teste dette ut (du gikk noen runder med deg selv)?

Du vet at du kan flytte fra han?

Anonymkode: ca7eb...2d2

[AnonymBruker]

Da fikk du alle de røde flaggene i praksis. Hva gjør du nå? Det kommer røde flagg hver dag for resten av livet med han. Er du klar for å brette opp armene og være sur resten av livet? 

Anonymkode: 35dd0...2bb

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Det er fullt mulig å være særboere og fortsatt være kjærester. Kan hende det kan redde romantikken og forholdet deres. 

Anonymkode: bd6d8...17f

Det tenker jeg og. Ville agt at jeg ville at vi skulle bo hver for oss.

Tror ikke jeg hadde tatt opp med ham at han må forbedre seg. Hadde ikke hatt tro på at det nyttet uansett. Tror du har rett i at sånn er han. Jeg ville bodd alene. Dere kan være kjærester for det.

[AnonymBruker]

Min 4åring vet at ispapiret skal i søpla.. 

Anonymkode: 26a4e...407

[Kattisen]

Voksne menn (mennesker generelt) forandrer seg ikke. Det blir bare verre. Til og med de mest perfekte forhold begynner å skurre med tiden. Om du sliter med sånne tanker helt i starten synes jeg er en grunn til å ikke fortsette… Er selv i et utrolig vanskelig forhold nå og har hatt røde flagg helt fra starten av men valgte å overse. Nå har vi barn sammen så er bare nødt til å fortsette. Du må ikke det enda. Ikke bygge livet ditt på tvil. Gå mens du kan. Fortsette evt som særbu en stund og om det ikke blir bedre avslutt det hele

[Pingvinen]

Hvor gammel er dette mannebarnet? Det der hadde jeg aldri orket. Temmelig sikker på at dette ikke blir noe bedre

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Flyttet sammen med kjæresten for ett halvt år siden. Han er ti år eldre enn meg. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg flyttet sammen med han fordi det var en del røde flagg.  Han har f.eks. slitt med alkohol (lang historie), men han sluttet i en lang periode før vi flyttet sammen, og drikker ikke nå.  Han har god jobb/utdannelse,  er aldri vekke fra jobb og er oppegående, snill og grei. 

Men...et annet "rødt flagg" var at han er utrolig lite sosial. Siden vi ikke har bodd sammen, har han sagt at han har gjort litt forskjellig, men jeg har hatt mistanke om at det har vært mindre enn han har sagt, og det merkes nå.

Ikke én gang har han vært ute av huset og funnet på noe med kompiser siden vi flyttet sammen. (Han har muligheter). Det eneste han gjør er å ligge på sofaen med pc eller tv. Hele, hele, hele dagen. 

Vi har mye å gjøre ute rundt huset vi har flyttet inn i, men har tar aldri initiativ eller begynner på noe. Han roter og griser, jeg rydder og vasker. Jeg tar opp med han at skal vi trives sammen, så må vi ha en viss orden i huset (jeg er ikke ekstrem). Han følger ikke opp. Snusbokser, blader, gamle fat, kaffekopper, klær på gulvet, godteripapir er det jeg ser rundt meg akkurat nå her jeg sitter og skriver. Lager han middag, ser det BOMBET ut etterpå. Kommenterer jeg disse tingene, som jeg MÅ gjøre innimellom, blir han sur og sier at jeg bare klager og at han bare må forandre seg. 

Vi var på butikken nå nettopp. Han kjøpte is. Når han kom hjem spiste han isen og slengte papiret fra seg. Etter en liten stund gikk han og la seg. Nå ligger han i sengen og ser på mobilen.  Jeg tror ikke han er deprimert, jeg tror personligheten hans er sånn, men jeg hadde trodd han ville tilpasse seg litt når vi flyttet sammen. 

Han er ALLTID hjemme, gjør ingenting i og rundt huset og surmuler hvis jeg snakker med han om det. Jeg blir sprø. Hvordan prate med en mann om disse tingene uten at han skal bli ekstremt fornærmet og surmule hele dagen?  Nå etter dette halve året er jeg lei, og føler at interessen har dabbet fullstendig av.

Anonymkode: 5ebf0...daa

Hei.

Jeg kan fortelle deg med en gang, at dette aldri kommer til å bli noe bedre.

Jeg kom nylig ut av et psykisk voldelig forhold. Ble manipulert, hun skulle ha penger konstant, gikk bak ryggen på meg, var utro med exen sin, og mye mere.

Dette blir IKKE bedre for deg! TRO meg!

Jeg ignorerte alle røde flaggene, hva skjedde så? Jo, jeg ble dratt ned så langt ned i gjørma at jeg så vidt klarte å komme meg opp igjen.

Jeg klarte å forlate henne, da jeg endelig klarte å få opptakk på at hun truet meg. Da kunne jeg endelig gå til politiet å få hjelp.
Ikke la det gå så langt!

Du sier han kaster snusbokser og er totalt lat med å gjøre husarbeid..

Exen min, kastet brukte snus over alt, i dusjen, på badet, i senga, på madrassen, kommoder og alt.. Så faen ikke ut!

jeg sier bare til deg, kom deg vekk mens du kan! 
En voksen mann, som ikke engang greier å kaste en snusboks i søppla, er nok så mye faresignaler for meg at jeg hadde gått.

Jeg lagde en tråd for et par måndter tilbake, kanskje den kan gi deg litt mere motivasjon til å tenke hva du burde gjøre. Jeg fikk masse gode råd fra folk på KG, og jeg fulgte dem.. Og nu har jeg det MYE bedre!
 

 

Anonymkode: 71e7b...395

[AnonymBruker]

Har en av dere barn, kan han være deprimert eller møtt veggen? Kan han ha pengeproblemer som setter han ut av spill psykisk? 

Anonymkode: c483b...4cc