Genrasjonen som holdt familien samlet er borte !

[AnonymBruker]

Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie , og  familierelasjoner  har smuldret opp i takt med genrasjonskifte som  er blitt heilt ugjennkjennlig  slik de  engang var. Samlivsbrudd, og splittet familier er blitt eindel av hverdagen for mange, og det er blitt mine og dine barn, og delt omsorg, Langtifra alle er så heldige idag at de har sine foreldre, besteforeldre i gangavstand til hjemmet, og kan vera en støtte for familien.  Folk flest er mer mobile, og flytter mer en tidligere.  Den økonomiske hverdagen  har endret seg for mange, og stadig flere har tydelegvis mer en nok med sitt, og mange virker å  vera mer utakknemlig en før.  

. Under min oppvekst på 50-60 talet var  familirelasjonene strekt knyttet saman, og under oppveksten   "hang vi   rundt våre foreldre, besteforeldre" under sine daglige gjøremål. Da vi selve blei foreldre på 70 talet,  Denne   tradisjonen  blei følgt opp  og foreldre,   besteforeldre  var eit høgt  elsket av barna, og eit sentralt samlingspunkt.   Som foreldre sørget vi for at barna fekk seg sommerjobber i bedriften vi jobbet, og på den måten fekk  barna innsyn   jobbhverdagen  til foreldrene + at de tjente egne penger.

Når barna  tidligere  kom hjem på besøk hos sine foreldre så vart foreldre gjester i eget hus, og barna tok ansvaret for matlaging, vask, o.s.v. Nei, idag sitter genrasjonen  med mobilen, og nettbrettet, og de sover til langt på dag, og forventer å kome til dekket bord, og de gidder ikkje engang   "re opp sin egen seng".    

 

Anonymkode: 998d2...a9a

[AnonymBruker]

Dine barn /barnebarn har vel også blitt sånn? Eller er de unikum? 

Anonymkode: f9978...176

[AnonymBruker]

Har aldri opplevd, og da mener jeg _aldri_, at min mor fikk lov til å stelle i huset til min mormor da vi var på besøk. Min mor er 75 år idag, mine besteforeldre er ikke lenger med oss. Jeg har heller aldri fått lov til å "stelle", lage mat, vaske etc for min mor når jeg var vært på besøk med min familie. Unntaket er da vi hadde småbarn som sto opp tidlig og skulle spise frokost, da måtte jeg jo selvfølgelig få "ta meg for". Ellers har det alltid vært dekka bord, frokost, middag og kvelds, senga er redd opp. Det samme kjører jeg når JEG får besøk, av foreldrene mine eller andre. Da skal de få slippe å lage mat, re sengen og lignende. 

Høres helt rart ut å skulle ta seg til rette i andre sine hjem, men man hjelper jo selvsagt til, enten man tilbyr selv eller blir bedt om det. 

Anonymkode: 12bd5...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie , og  familierelasjoner  har smuldret opp i takt med genrasjonskifte som  er blitt heilt ugjennkjennlig  slik de  engang var. Samlivsbrudd, og splittet familier er blitt eindel av hverdagen for mange, og det er blitt mine og dine barn, og delt omsorg, Langtifra alle er så heldige idag at de har sine foreldre, besteforeldre i gangavstand til hjemmet, og kan vera en støtte for familien.  Folk flest er mer mobile, og flytter mer en tidligere.  Den økonomiske hverdagen  har endret seg for mange, og stadig flere har tydelegvis mer en nok med sitt, og mange virker å  vera mer utakknemlig en før.  

. Under min oppvekst på 50-60 talet var  familirelasjonene strekt knyttet saman, og under oppveksten   "hang vi   rundt våre foreldre, besteforeldre" under sine daglige gjøremål. Da vi selve blei foreldre på 70 talet,  Denne   tradisjonen  blei følgt opp  og foreldre,   besteforeldre  var eit høgt  elsket av barna, og eit sentralt samlingspunkt.   Som foreldre sørget vi for at barna fekk seg sommerjobber i bedriften vi jobbet, og på den måten fekk  barna innsyn   jobbhverdagen  til foreldrene + at de tjente egne penger.

Når barna  tidligere  kom hjem på besøk hos sine foreldre så vart foreldre gjester i eget hus, og barna tok ansvaret for matlaging, vask, o.s.v. Nei, idag sitter genrasjonen  med mobilen, og nettbrettet, og de sover til langt på dag, og forventer å kome til dekket bord, og de gidder ikkje engang   "re opp sin egen seng".    

 

Anonymkode: 998d2...a9a

Dere er jo generasjonen som har vært gjest i eget hus, og andres.

Vi som ble født på 70-tallet er ganske lei av dere foreldre som forventer å komme til dekket bord hvor enn dere kommer. Ikke hjelper dere til med barnepass heller for det er dere som flyttet vekk fra familien for å realisere dere selv med en ny kone el for dere var jo så ufrie i kjernefamilien.

Så her er det bare å takke seg selv, dessertgenerasjon.

 

Anonymkode: 0e9de...f1c

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie , og  familierelasjoner  har smuldret opp i takt med genrasjonskifte som  er blitt heilt ugjennkjennlig  slik de  engang var. Samlivsbrudd, og splittet familier er blitt eindel av hverdagen for mange, og det er blitt mine og dine barn, og delt omsorg, Langtifra alle er så heldige idag at de har sine foreldre, besteforeldre i gangavstand til hjemmet, og kan vera en støtte for familien.  Folk flest er mer mobile, og flytter mer en tidligere.  Den økonomiske hverdagen  har endret seg for mange, og stadig flere har tydelegvis mer en nok med sitt, og mange virker å  vera mer utakknemlig en før.  

. Under min oppvekst på 50-60 talet var  familirelasjonene strekt knyttet saman, og under oppveksten   "hang vi   rundt våre foreldre, besteforeldre" under sine daglige gjøremål. Da vi selve blei foreldre på 70 talet,  Denne   tradisjonen  blei følgt opp  og foreldre,   besteforeldre  var eit høgt  elsket av barna, og eit sentralt samlingspunkt.   Som foreldre sørget vi for at barna fekk seg sommerjobber i bedriften vi jobbet, og på den måten fekk  barna innsyn   jobbhverdagen  til foreldrene + at de tjente egne penger.

Når barna  tidligere  kom hjem på besøk hos sine foreldre så vart foreldre gjester i eget hus, og barna tok ansvaret for matlaging, vask, o.s.v. Nei, idag sitter genrasjonen  med mobilen, og nettbrettet, og de sover til langt på dag, og forventer å kome til dekket bord, og de gidder ikkje engang   "re opp sin egen seng".    

 

Anonymkode: 998d2...a9a

Kjenner meg ikke igjen i denbromantiske beskrivelsen du lager her, min mor beskriver heller at hun ble brukt som «husfolk» (les: slave) av sine foreldre i forhold til at hun skulle stille opp, vaske, styre ordne. Min mor brøt dermed den tradisjonen og har (heldigvis) ikke noen forventning til at vi barna skal stelle huset hennes, men til gjengjeld er hun ofte gjest hjemme hos oss. Vi hjelper henne selvfølgelig med de ting hun ikke klarer selv grunnet helse eller kompetanse, men i det daglige er det ikke vi som steller for henne, da hun har mer enn god nok helse til å klare seg selv.

Så jeg (datter) er den som inviterer inn til jul, høytid, ferier m.m hvor familien møtes,  og sørger for at middager og frokost blir servert, men til gjengjeld har jeg ikke en mor som henger over meg med forventinger. Hun (og resterende familie) - er veldig takknemlighet for innsatsen jeg gjør, det forventes dog i retur at alle bidrar: gjester (bortsett fra min mor) -får re senga si sjøl og ta ansvar for å passe seg selv med mat osv. (bortsett fra felles frokost, sen middag og noen ganger felles lunsj).
 

Min ektefelle kommer fra en mer tradisjonsrik familie og min svigermor hadde vel gjerne ønsket seg det du beskriver. Det hadde i så fall tatt knekken på ekteskapet. 
 

Man kan godt være en nær og velfungerende familie uten å være lik den tradisjonelle som regjerte for 50-100 år siden så lenge alle er tilpasningsdyktige, tar i ett tak, bidrar, er raus med hverandre og inkluderende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Dine barn /barnebarn har vel også blitt sånn? Eller er de unikum? 

Anonymkode: f9978...176

Våre barn flyttet hjemmefra når de kom i voksenalderen, og bor forskjellige steder i landet,og  derfor høyst   begrenset muligeheter for besøk  hos foreldre / besteforeldre  i motsettning til  egne  foreldre opplevelse.  

Anonymkode: 998d2...a9a

[AnonymBruker]

Ja de som skulle overta kjøpte seg bobil og dro på egotripp istedenfor.

Anonymkode: 1bcc8...cd7

[AnonymBruker]

Ja. Og ble erstattet av etterkrigsgenerasjonens grådighet og egoisme som røsket til seg alt de kunne uten å ta hensyn til generasjonene som kom etter.

Anonymkode: 833f8...d7f

[AnonymBruker]

Jeg er født på 70-tallet, så litt senere enn den generasjonen ts nevner. Vi vokste opp på gård, og i ferier var tanter, onkler og søskenbarn der. Ofte kom barna flere ca 4 uker før tante og onkel, (når de var store nok), da de jobbet og hadde 4 uker ferie vs 8 som skolene. Idyllisk for dem sikkert, gøy for oss barna-men et helvete for min mor som hadde både slåtten og gårdsarbeid, i tilleg til å drive pensjonst. Vi var også 3 generasjoner som bodde fast der, og det var ikke rosenrødt nei.

Anonymkode: 2fcc3...15b

[AnonymBruker]

*pensjonat

Anonymkode: 2fcc3...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie , og  familierelasjoner  har smuldret opp i takt med genrasjonskifte som  er blitt heilt ugjennkjennlig  slik de  engang var. Samlivsbrudd, og splittet familier er blitt eindel av hverdagen for mange, og det er blitt mine og dine barn, og delt omsorg, Langtifra alle er så heldige idag at de har sine foreldre, besteforeldre i gangavstand til hjemmet, og kan vera en støtte for familien.  Folk flest er mer mobile, og flytter mer en tidligere.  Den økonomiske hverdagen  har endret seg for mange, og stadig flere har tydelegvis mer en nok med sitt, og mange virker å  vera mer utakknemlig en før.  

. Under min oppvekst på 50-60 talet var  familirelasjonene strekt knyttet saman, og under oppveksten   "hang vi   rundt våre foreldre, besteforeldre" under sine daglige gjøremål. Da vi selve blei foreldre på 70 talet,  Denne   tradisjonen  blei følgt opp  og foreldre,   besteforeldre  var eit høgt  elsket av barna, og eit sentralt samlingspunkt.   Som foreldre sørget vi for at barna fekk seg sommerjobber i bedriften vi jobbet, og på den måten fekk  barna innsyn   jobbhverdagen  til foreldrene + at de tjente egne penger.

Når barna  tidligere  kom hjem på besøk hos sine foreldre så vart foreldre gjester i eget hus, og barna tok ansvaret for matlaging, vask, o.s.v. Nei, idag sitter genrasjonen  med mobilen, og nettbrettet, og de sover til langt på dag, og forventer å kome til dekket bord, og de gidder ikkje engang   "re opp sin egen seng".    

 

Anonymkode: 998d2...a9a

….og slik går generasjonene videre der gamlisene klager på neste generasjon og romantiserer sin egen. Slik har det vært i alle tider og slik vil det bli videre. Alle har en «tante Pose» blant seg.  Dagens minstepensjonister var 50- og 60- tallets husmødre. Så helt konge var det ikke.
Skal bli spennende hva mileniumsgjengen surver over rundt 2060. 

Anonymkode: 895b0...795

[AnonymBruker]

Hi er en helt ukjent verden. Jeg er også født på 50 tallet, men ingen av besteforeldrene bodde i nærheten. Oldeforeldre bodde heller ikke i nærheten av besteforeldre. 

Mine besteforeldre; født rundt 1900, reiste alle hjemmefra for utdanning eller jobb. Halvparten av oldeforeldrene, de som ikke satt som odelsgutt, gjorde det samme. Lærere, jordmødre og sykepleiere.

Vi besøkte familie i sommerferien. Bodde hos besteforeldre og Oldeforeldre, men overnattet også hos onkler og tanter av mine foreldre. 

Vi var alltid gjester, men hjalp til med slåttonn, bærplukking mm. Foreldrene mine hjalp også til med oppvask, handling osv, men tok seg aldri til rette.

Våre barn bor nærmere oss enn vi noen gang har bodd våre foreldre og besteforeldre.  Så vi ses oftere i hverdagen. 

Anonymkode: 37400...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

….og slik går generasjonene videre der gamlisene klager på neste generasjon og romantiserer sin egen. Slik har det vært i alle tider og slik vil det bli videre. Alle har en «tante Pose» blant seg.  Dagens minstepensjonister var 50- og 60- tallets husmødre. Så helt konge var det ikke.
Skal bli spennende hva mileniumsgjengen surver over rundt 2060. 

Anonymkode: 895b0...795

Missforstått oppfattning at det er snakk om å klage på  genrasjonskifte.,men tidene har endret seg for de fleste, og vi med den. 

. Idag kjører besteforeldre rundt i  bobiler reiser  på bussturer, crusieturer, og de  forsøker å realisere noe  tidligere genrsjons besteforeldre aldri fekk realisert / oppleve. De ferreste av  etterkrigsgenrasjonen pensjonister  hadde hverken førekort eller bil, og  busscrusie var ukjent begrep., men  det var jobb, familien som stod i sentrum.  

Anonymkode: 998d2...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hi er en helt ukjent verden. Jeg er også født på 50 tallet, men ingen av besteforeldrene bodde i nærheten. Oldeforeldre bodde heller ikke i nærheten av besteforeldre. 

Mine besteforeldre; født rundt 1900, reiste alle hjemmefra for utdanning eller jobb. Halvparten av oldeforeldrene, de som ikke satt som odelsgutt, gjorde det samme. Lærere, jordmødre og sykepleiere.

Vi besøkte familie i sommerferien. Bodde hos besteforeldre og Oldeforeldre, men overnattet også hos onkler og tanter av mine foreldre. 

Vi var alltid gjester, men hjalp til med slåttonn, bærplukking mm. Foreldrene mine hjalp også til med oppvask, handling osv, men tok seg aldri til rette.

Våre barn bor nærmere oss enn vi noen gang har bodd våre foreldre og besteforeldre.  Så vi ses oftere i hverdagen. 

Anonymkode: 37400...d25

Sett igjennom dine øyne har du nok ein annen opplevelse en mange andre født på 50 talet .

Min far var odelsgutt, og livsgrunnlaget var kombinasjon av fiske og  jordbruk som var vanleg i distriktnorge.  Tidligere var det liv på dei fleste gårdbruk  og bosetting "der ingen skulle tru nokon kunne bu". Idag er dei fleste av desse gårdbruka / bosttingene  nedlagde,  der det var liv å røre  for  50-60 år sidan.  

Sommerene var ofte årets høydepunkt når onkler, og tanter, og slekt kom hjem til mimrestund i  barndomshjemmet, og de  tok del i slåttearbeide, bærplukking, fisketurer m.m. De flest, foreldre , besteforeldre, slekt var nær knyttet til gården, fiskefartøyet,jobben v/ verftet, fiskemotaket men  den genrasjonen er forlengst borte.   

Anonymkode: 998d2...a9a

[Gjest Acer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Og ble erstattet av etterkrigsgenerasjonens grådighet og egoisme som røsket til seg alt de kunne uten å ta hensyn til generasjonene som kom etter.

Anonymkode: 833f8...d7f

OK !

[skreppamedleppa]

Heldigvis har samfunnet og generasjoner utviklet seg. Det eneste som går igjen og aldri har forandret seg er denne romantiseringen og rosemalingen av egne barndomsminner og hvor fælt alt er blitt nå. "Alt var mye bedre før" har de sagt siden mennesker fikk et språk. 

Nei alt var ikke mye bedre før. Det er en gigantisk floksel sagt av mennesker med korttidshukomelse som en gullfisk i en rundkjøring. Nei, nostalgi handler om sviktende retorikk og lengsel etter høyst selektive minner fra ens egen barndom eller ennda tidligere for den saks skyld. Men å gjøre egne barndomsminner til et kollektiv erfaring for alle det er et mislykket prosjektet. 

 

Vi hadde en enorm rasisme for bare noen tiår tilbake selv innad i landet vårt. Viss du vsr nordlending var det ikke bare bare å komme til andre deler av landet, fordommer regjerte. 

 

På noen få tiår hsr landbruket blitt effektivt og metter flere. Maskiner gjlr det tryggere og gjlr det tyngste arbeidet for oss, arbeidsulykker har gått drastisk ned. Høyere utdanningsnivå hsr gjort oss mer opplyst. Flere foreldre bruker mer tid og krefter på å gjlre barna sine lykkelige. Medisinsk forskning har eliminert en rekke sykdommer og plager og gir oss et lengre liv med høyere livskvalitet. Tenk bare på den enorme betydning den moderne tannhelse har hatt. Vi har bedre økonomi, mer fritid. Teknologiens fremskritt er enorme og posetive. 

I dag er vi mer mobile og en kan velge hvor en vil bo, en må ikke bo i det samme huset som sine foreldre hele livet, det er en berikelse og ikke en slik negativ grusom ting som ts vil ha det til.

 

I tillegg er vennskap og evnen til å knytte andre bekjentskap enn kjerne familien blitt viktig for oss, takk og lov!! Vi trenger også ytre stimuli og kontakter enn bare den nærmeste familie. 

Folk må slutte å glorifisere gamledager og ha så lite hukommelse at de ikke ser at det var en haug av problemer også da, slik det alltid har vært. Sannheten ligger nok et sted på mitten, noe var bedre før og noe er bedre nå. Familie dynamikken mener jeg er bedre i dag. Det er mer og bedre hjelp for de som er så uheldig å f.eks ikke ha så gode familie forhold, en blir ikke skyvet ut i kulden slik en mere gjorde før. En kan flytte på seg, en er ikke så avhengig av familien, og en lager seg bedre relasjoner med venner kanskje. 

Edit; vi må vel heller ikke glemme at for bare en generasjon siden var det helt ok å slå barn. Går vi 2 generasjon tilbake var fysisk avstraffelse ennda mer vanlig. Så nei definitivt var ikke alt bedre før.

Endret 20. august 2023 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Du glorifiserer egen barndom og bruker den som et slags sannhetsvitne for hvordan andres liv var på 50- og 60-tallet. Jeg er sjeleglad for at datidens kvinner stod opp for seg selv og fikk slutt på husmor-epoken. Mange av disse kvinnene lever i dag stusselige liv som minstepensjonister, alt fordi de "ofret seg" for familien. Jeg er glad for at jeg (k30) har vokst opp med et godt forbilde i min mor som jobbet og bidro til samfunnet, en far som stilte opp for oss barna og bidro hjemme, og at dette er noe jeg kan føre videre til mine barn. 

Skjønner heller ikke hvorfor du tenker det er bra at barn "hang rundt" sine foreldre, noe de færreste for øvrig gjorde. Barn ble sendt ut og skulle helst ikke sees igjen før middagstid. På denne tiden var det langt flere barn som døde i ulykker fordi foreldrene ikke fulgte med. 

De aller fleste av oss lever langt, langt bedre liv i dag enn på 60-tallet. Vi er rikere, lykkeligere, vi lever lengre og har strengt tatt all verdens muligheter til å realisere oss selv og skape det livet vi selv ønsker. Vi er så ubeskrivelig heldige som bor i dette landet med alle disse mulighetene, og at vi har et sikkerhetsnett som plukker oss opp om vi faller.

Drøm deg gjerne tilbake til egen barndom, men aldri i verden om vi noen gang skal tilbake til den epoken.

Anonymkode: 203a8...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sett igjennom dine øyne har du nok ein annen opplevelse en mange andre født på 50 talet .

Min far var odelsgutt, og livsgrunnlaget var kombinasjon av fiske og  jordbruk som var vanleg i distriktnorge.  Tidligere var det liv på dei fleste gårdbruk  og bosetting "der ingen skulle tru nokon kunne bu". Idag er dei fleste av desse gårdbruka / bosttingene  nedlagde,  der det var liv å røre  for  50-60 år sidan.  

Sommerene var ofte årets høydepunkt når onkler, og tanter, og slekt kom hjem til mimrestund i  barndomshjemmet, og de  tok del i slåttearbeide, bærplukking, fisketurer m.m. De flest, foreldre , besteforeldre, slekt var nær knyttet til gården, fiskefartøyet,jobben v/ verftet, fiskemotaket men  den genrasjonen er forlengst borte.   

Anonymkode: 998d2...a9a

Som jeg skrev var vi også på besøk hos besteforeldre med gård om sommeren, og deltok i slåttonn etc. Men vi overtok ikke hjemmet og gjorde besteforeldre til gjester. Men siden mine foreldre ikke overtok gård, flyttet de og fikk annen jobb

 Det samme gjaldt bestemødre, de var begge innflyttere. Farfar var heller ikke bonde, men kjøpmann. Fra gård, men ikke odelsgutt.

Jeg har faktisk ingen venner som er oppvokst på gård, selv om vi ikle er fra by. Så igjen, din barndom er helt ukjent. Min barndom er noen hjemmeværende mødre, noen nøkkelbarn, få med besteforeldre i nærheten.

Anonymkode: 37400...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du glorifiserer egen barndom og bruker den som et slags sannhetsvitne for hvordan andres liv var på 50- og 60-tallet. Jeg er sjeleglad for at datidens kvinner stod opp for seg selv og fikk slutt på husmor-epoken. Mange av disse kvinnene lever i dag stusselige liv som minstepensjonister, alt fordi de "ofret seg" for familien. Jeg er glad for at jeg (k30) har vokst opp med et godt forbilde i min mor som jobbet og bidro til samfunnet, en far som stilte opp for oss barna og bidro hjemme, og at dette er noe jeg kan føre videre til mine barn. 

Skjønner heller ikke hvorfor du tenker det er bra at barn "hang rundt" sine foreldre, noe de færreste for øvrig gjorde. Barn ble sendt ut og skulle helst ikke sees igjen før middagstid. På denne tiden var det langt flere barn som døde i ulykker fordi foreldrene ikke fulgte med. 

De aller fleste av oss lever langt, langt bedre liv i dag enn på 60-tallet. Vi er rikere, lykkeligere, vi lever lengre og har strengt tatt all verdens muligheter til å realisere oss selv og skape det livet vi selv ønsker. Vi er så ubeskrivelig heldige som bor i dette landet med alle disse mulighetene, og at vi har et sikkerhetsnett som plukker oss opp om vi faller.

Drøm deg gjerne tilbake til egen barndom, men aldri i verden om vi noen gang skal tilbake til den epoken.

Anonymkode: 203a8...584

Du er idag en kvinne på 30 som vokste opp  der "begge foreldre stilte opp for barna" og foreldre var eit forbilde for deg, og noe ønsker å føre videreføre til  dine barn. Oppfatter deg slik at  kvinnene fra 50-60 talet  som "oftret sin liv for familien", og idag lever idag  eit stusseleg liv som minstepensjonister er eit dårleg forbilde for deg. ?  

Hvorfor har du  unnlatt å  samtidig nevne   at det også var mange   fedre som "ofret sine liv for familien". ? 

Usikker på hvilke dokumentasjoner du forholder deg til når du påstår at folk flest lever  lenger idag en tidligere ?  Og usikker på hvilke dokumentasjoner du har for at folk flest er noe lykkligere idag en tidligere ? 

Hvordan samfunnet vil sjå ut om 30-40 år fram i tid samanlignet med idag er det ingen som vet noe om , og hvordan   ditt møte med alderdomen blir.   

Anonymkode: 998d2...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er idag en kvinne på 30 som vokste opp  der "begge foreldre stilte opp for barna" og foreldre var eit forbilde for deg, og noe ønsker å føre videreføre til  dine barn. Oppfatter deg slik at  kvinnene fra 50-60 talet  som "oftret sin liv for familien", og idag lever idag  eit stusseleg liv som minstepensjonister er eit dårleg forbilde for deg. ?  

Hvorfor har du  unnlatt å  samtidig nevne   at det også var mange   fedre som "ofret sine liv for familien". ? 

Usikker på hvilke dokumentasjoner du forholder deg til når du påstår at folk flest lever  lenger idag en tidligere ?  Og usikker på hvilke dokumentasjoner du har for at folk flest er noe lykkligere idag en tidligere ? 

Hvordan samfunnet vil sjå ut om 30-40 år fram i tid samanlignet med idag er det ingen som vet noe om , og hvordan   ditt møte med alderdomen blir.   

Anonymkode: 998d2...a9a

Jeg regner med at kvinnene som var hjemmeværende med barn på 50-tallet ikke alltid følte de hadde et valg. Jeg vil ikke bruke et begrep som at de ofret seg, de ig deres menn gjorde stort sett det som var forventet. Uansett, mange av de hadde mulighet til å være i jobb da folketrygden ble innført k 68, og ble ikke minstepensjonister. 

Det at levealderen har økt er godt dokumentert, selv om jeg ikke gidder å finne fram denne. Hvorvidt folk er lykkeligere er vanskeligere å dokumentere, men det er helt klart at man i større grad kan gjøre egne valg. Kvinner kan ta mer utdannelse, menn slipper å overta en gård de ikke vil ha. Det betyr ikke at vi ikke mister noe på vegen.

Jeg er vant til kvinner med eget arbeid, farmor drev gård, oldemor var jordmor. Den korte perioden med hjemmeværende kvinner er etterkrigstiden. Jeg har ingen behov for å romantisere denne.

Anonymkode: 37400...d25