Han ville plutselig dra

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har vært sammen i et tosifret antall år, og har flere barn sammen. Etter en tett småbarnsperiode over lengre tid med barna har jeg nok gått litt inn i en forståelse av hverdagen som at familien AS må driftes og glemt bort min samboers og mitt eget nærhetsbehov. Det har vært mer småkonflikter i hverdagen på bakgrunn av irritasjoner. Disse to tingene har gått sterkt inn på min samboer og blitt oppfattet fra hans side om at det er framtiden og den framtiden vil ikke han ha. 

Ganske ut av det blå presenterte han for meg at han var så usikker på vårt forhold at han vurderte sterkt å gå. Han stilte spørsmål ved om det ville være verdt å bli. 

Etter videre samtaler fant vi på et vis roten til problemet og vi fikk begge tatt opp igjen fokus på oss som par, slik som før vi fikk barn. Dette har endret mye, og jeg ser nå at det var nødvendig. 

Det jeg likevel har utfordringer med er hvor enkelt det var for han å velge en utvei og at det kom helt ut av det blå hvor jeg selv var fanget i "småbarnsfamiliemodus" og tenkte at vår hverdag var helt ok ut i fra der vi er i livet. Det er vondt at han egentlig var klar for å avslutte. Etter så mange år og med felles barn så ble det på et øyeblikk presentert som den eneste løsningen, og alt annet håpløst. 

Grunnmuren og tryggheten i forholdet har fått en sprekk for min del. Og en slags iboende frykt om når dette vil skje igjen uten at jeg senser det. 

Jeg trenger litt hjelp til å håndtere dette. Fortsatt har jeg drømmer om at han tar et annet valg hvor jeg ikke er inkludert, men dette skjedde jo for noen måneder siden. 

 

 

Anonymkode: 89f48...085

[AnonymBruker]

Det er jo på et vis bra at du ble ristet litt i grunnvollene her. Det høres ut som du har tatt han litt for gitt. Bruk den frykten til å fortsette å jobbe for forholdet og ikke tro at det bare tuter og kjører av seg selv, eller er noe man kan drite i pga småbarnsfase.

Men det er klart man må føle seg trygg og ikke gå rundt og være livredd hele tiden. Dere må fortsette å jobbe med forholdet og fortsette å kommunisere. Hvis dere jevnlig snakker om hvordan det går og hvordan dere har det, så vil det ikke komme ut av det blå igjen for deg.

Anonymkode: 59b08...c4b

[AnonymBruker]

Så lenge det var den ene gangen, ville jeg lagt det bak meg. Hvis dette stadig kommer igjen, er det noe annet. 

Anonymkode: d6558...d95

[Gjest ti10]

Men har du snakket med ham om det? Altså hvorfor det for ham framsto som den eneste løsningen der og da? Det kan jo være at han oppfattet situasjonen som verre enn det du har gjort, ev. at han har prøvd å nå fram til deg før, men følt at det ikke har nyttet?

Terapi kan kanskje være en idé.

[ESFP]

For deg kom nok dette ut av det blå. For ham kan det ha vært svært lang tid med grubling og tanker. 

Et tips. Sett dere ned ukentlig og snakk med hverandre om hvordan uken har vært. Diskuter om dere har vært en god partner for hverandre og om det er noe dere kan gjøre bedre neste uke.