AnonymBruker Skrevet 20. august 2023 #1 Skrevet 20. august 2023 Dere som har vært nødt til å la katten sovne inn, hvor lang tid tok det før hverdagen normaliserte seg og ting ble mindre tungt? Her har det gått snart to døgn siden pus måtte slippe, og bare det å sette på ei vaskemaskin, dra innom butikken og andre daglidagse ting føles uoverkommelig og som ett svik mot katten, da jeg fortsetter livet uten henne.. Anonymkode: 825fb...724 5
Netak Skrevet 20. august 2023 #2 Skrevet 20. august 2023 Antall dager er vanskelig å si. Men for min del gikk det noen uker før det ble «normalt» igjen. Har alltid vært vanskelig å ta farvel med husdyrene sine, men du må bare tenke på de gode minnene
AnonymBruker Skrevet 20. august 2023 #3 Skrevet 20. august 2023 5 minutter. Har ikke evnen til å henge meg opp i fortiden og tankene mine har et klart skille mellom mennesker og dyr. Er glad i dyrene mine, for all del. Men klarer rett og slett ikke å la de styre tankene mine. Anonymkode: 87dc6...88d 1
AnonymBruker Skrevet 20. august 2023 #4 Skrevet 20. august 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): 5 minutter. Har ikke evnen til å henge meg opp i fortiden og tankene mine har et klart skille mellom mennesker og dyr. Er glad i dyrene mine, for all del. Men klarer rett og slett ikke å la de styre tankene mine. Anonymkode: 87dc6...88d Men har du ikke savnet dem i hverdagen? Merket at det mangler noe? Anonymkode: b4441...906
Helene Skrevet 20. august 2023 #5 Skrevet 20. august 2023 Jeg savner mine 2 puser. De var med meg i 16 år. En stor del av livet mitt. Jeg har fått nye puser i dag. Ingen kan erstatte.de som var. 1 6
AnonymBruker Skrevet 20. august 2023 #6 Skrevet 20. august 2023 Forberedte meg i noen måneder, gammel og syk katt-derfor tok det bare noen dager fordi det ikke fantes noen alternativer lengre..prøvde å holde henne i live lengst mulig, men til slutt gikk det ikke lengre. ♥️Sorgen vil alltid være der, men mildere da min beste venn ikke hadde det bra på slutten.🥲 Hun sovnet rolig inn, jeg var med hele tiden og holdt henne i poten og klappet og snakket rolig. Anonymkode: 80aa9...b70 1
Helene Skrevet 20. august 2023 #7 Skrevet 20. august 2023 Men må si, som katteeier, dyreeier. Vi har et ansvar. Vi må la dyrene gå. Alt kan ikke repareres. Det er vondt for oss å la dyr gå. Men vi må gi slipp på dyr som har det vondt. 2 4
AnonymBruker Skrevet 21. august 2023 #8 Skrevet 21. august 2023 For meg tok det veldig lang tid å komme over det. Katten var syk og hadde det veldig vondt og smertefult i slutten, så jeg hadde skyldfølelse og tenkte alt for mye på hva jeg kunne gjort annerledes og at pus kunne levd lenger eller uten smerte hvis jeg oppdaget sykdom tidligere osv osv. Nå har jeg hunder og tenker at jeg håper vi kan oppdage hvis noe er galt og la dem gå før de får smerter og dårlig livskvalitet. Anonymkode: 76d1f...82d 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2023 #9 Skrevet 21. august 2023 Det er snart 10 år siden jenta mi reiste. Det går ikke en dag uten at jeg savner henne. Det er fremdeles vondt og urettferdig. Hun fikk bare blir 6 år! Den følelsen av at å spise selv eller å hygge seg med noe man liker er et svik mot pus blekner etterhvert. Jeg fikk valp et par måneder etter, og da ble hverdagen noenlunde normal - dvs jeg greide å fokusere på valpen og glede meg over han. Likevel vil det aldri bli helt det samme. Jenta mi er borte uansett hva jeg gjør eller hvem jeg er glad i, er kjærligheten min til henne like stor. Jeg har fremdeles det siste sengetøyet hun lå i innerst i skapet, uvasket. Hårene hennes er på det. Kall meg syk i hodet, men den kjærligheten var noe helt eget ❤️ Det er lov å sørge og det er lov å minnes noen du er glad i. Jeg printet et pent bilde av henne på lerret og hang opp på hedersplassen. Det hjelper litt å se henne hver dag ❤️ Anonymkode: 3e37f...cc3 1 8
AnonymBruker Skrevet 21. august 2023 #10 Skrevet 21. august 2023 AnonymBruker skrev (På 20.8.2023 den 2.21): 5 minutter. Har ikke evnen til å henge meg opp i fortiden og tankene mine har et klart skille mellom mennesker og dyr. Er glad i dyrene mine, for all del. Men klarer rett og slett ikke å la de styre tankene mine. Anonymkode: 87dc6...88d Jeg har sørget mer over tapet av dyr enn av mennesker jeg har kjent.Det er ingen automatisk i at du blir savnet bare fordi du er ett menneske. Anonymkode: b5244...bbe 5 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2023 #11 Skrevet 21. august 2023 Jeg sørger fremdeles over flere av kattene vi har mistet. Noen av dem døde for 10 år siden. Nå jeg ser bilder, gjør det fremdeles vondt. Anonymkode: a31b2...e23
AnonymBruker Skrevet 22. august 2023 #12 Skrevet 22. august 2023 AnonymBruker skrev (På 20.8.2023 den 2.09): Dere som har vært nødt til å la katten sovne inn, hvor lang tid tok det før hverdagen normaliserte seg og ting ble mindre tungt? Her har det gått snart to døgn siden pus måtte slippe, og bare det å sette på ei vaskemaskin, dra innom butikken og andre daglidagse ting føles uoverkommelig og som ett svik mot katten, da jeg fortsetter livet uten henne.. Anonymkode: 825fb...724 Svik mot katten å sette på vaskemaskin og handle mat? Anonymkode: 809ec...8fb 2
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #13 Skrevet 31. august 2023 AnonymBruker skrev (På 22.8.2023 den 9.46): Svik mot katten å sette på vaskemaskin og handle mat? Anonymkode: 809ec...8fb Føles urettferdig at jeg fortsatt lever når katten ikke gjør det Anonymkode: 825fb...724
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #14 Skrevet 31. august 2023 AnonymBruker skrev (På 20.8.2023 den 5.33): Men har du ikke savnet dem i hverdagen? Merket at det mangler noe? Anonymkode: b4441...906 Da ringer man dyrebeskyttelsen og ordner en ny katt på dagen. Det er mange som står uten et hjem, De fleste katter er flott selskap og de fleste katteeiere har flere katter i løpet av livet. Anonymkode: 70006...e1a
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #15 Skrevet 31. august 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Føles urettferdig at jeg fortsatt lever når katten ikke gjør det Anonymkode: 825fb...724 Hvorfor burde du dø bare fordi katten er død? Mennesker har mye lenger levealder enn katter og katten døde da ikke for å redde deg. Jeg ser ingen rasjonell grunn til skyldfølelse her. Anonymkode: 70006...e1a 1
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #16 Skrevet 31. august 2023 To år. Da måtte vi ha ny for å stilne sorgen. Anonymkode: c26f9...662
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #17 Skrevet 31. august 2023 Jeg brukte ca. to uker på å komme meg. Det er over to år siden han døde, men jeg tenker fortsatt på han hver dag - men mere som en positiv tanke. Et godt minne. Anonymkode: 29636...423
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #18 Skrevet 31. august 2023 Katten som døde var en av flere riktignok, så blir nok ingen ny katt så lenge de lever. Nå tar jeg ikke sjansen på å slippe de ut uten gps. Anonymkode: 825fb...724
AnonymBruker Skrevet 31. august 2023 #19 Skrevet 31. august 2023 AnonymBruker skrev (På 21.8.2023 den 14.44): Jeg har sørget mer over tapet av dyr enn av mennesker jeg har kjent.Det er ingen automatisk i at du blir savnet bare fordi du er ett menneske. Anonymkode: b5244...bbe Det har du rett i. Jeg er ikke et følelsesløst menneske, men blir nok mer påvirket av å se andre ha det vondt enn min egen sorg. Det kostet meg lite å levere hunden vår til avliving, men det var hardt å komme hjem og vente på at ungene skulle komme hjem fra skolen og overgi den triste beskjeden. Anonymkode: 87dc6...88d
AnonymBruker Skrevet 2. september 2023 #20 Skrevet 2. september 2023 AnonymBruker skrev (På 31.8.2023 den 23.24): Føles urettferdig at jeg fortsatt lever når katten ikke gjør det Anonymkode: 825fb...724 Det er naturlig og fint at du fulgte katten din gjennom livet helt til slutten. Det er ditt ansvar å gjøre det, som en god dyreeier, og du har nå fullført oppgaven din. Tenk på alternativet, om du hadde dødd først. Det ville ikke vært noe ok. Anonymkode: 4c7df...b2f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå