Fly forbanna, gråt og frustrasjon - hormoner?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen episoder i løpet av graviditeten hvor jeg blir SÅ sint. Og når mannen min ikke viser forståelse eller vil høre på meg, så klikker jeg i vinkel fordi jeg føler meg så maktesløs. Jeg kan bli så sint at jeg kaster klær på gulvet, gråter uten å klare å stoppe og blir overveldet. Noen flere som opplever det? 

Idag hadde jeg en sånn dag, det er 3 uker igjen til fødsel og jeg synes det hadde vært koselig å f.eks gått ut å spist noe, gjøre noe hyggelig sammen før baby kommer. Mannen min har ikke lyst (har aldri lyst) fordi han synes det er bedre mat hjemme. Jeg sa at men du kan gjøre det for meg, jeg ønsker meg det. Så ender diskusjonen med å bli "hvorfor kan du ikke gjøre det for meg"

Anonymkode: 6ec1e...234

[AnonymBruker]

Hehe jeg husker jeg satt i bilen med mannen og grein og klaga. Samtidig satt jeg og tenkte at jeg oppførte meg heeelt latterlig og burde gi meg og unnskylde. Gjorde jeg det? Nei, fortsatte på samme måte og var helt umulig. Fatter ikke at mannen ikke klikka på meg. Skjedde flere ganger gjennom graviditeten, du høres helt normal ut🥰 Jeg hadde ikke alltid noen grunn engang 🙈

Anonymkode: b0537...835

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hehe jeg husker jeg satt i bilen med mannen og grein og klaga. Samtidig satt jeg og tenkte at jeg oppførte meg heeelt latterlig og burde gi meg og unnskylde. Gjorde jeg det? Nei, fortsatte på samme måte og var helt umulig. Fatter ikke at mannen ikke klikka på meg. Skjedde flere ganger gjennom graviditeten, du høres helt normal ut🥰 Jeg hadde ikke alltid noen grunn engang 🙈

Anonymkode: b0537...835

Uff godt å høre at det ikke bare er meg. Det som er litt av problemet er jo at jeg ikke får viljen min på noe jeg tenker og egentlig synes at han bør gi meg, spesielt nå. Og da drar jeg det dithen at han ikke bryr seg om meg og at han ikke elsker meg. (Vi har vært sammen i 13 år og er i slutten av 30-årene)

Jeg føler meg jo nesten som en "mental abuser" og kan angre meg, men klarer heller ikke å roe ned sinnet og gråten. Jeg blir så SINNSYKT lei meg nå, når jeg blir lei meg. 

Anonymkode: 6ec1e...234

[AnonymBruker]

...Og så kan jeg bli lei meg, når sinnet har roet seg for at jeg dro det så langt og få dårlig samvittighet. Godt at graviditeten snart er over. 

Anonymkode: 6ec1e...234

[AnonymBruker]

Det kan være litt berg- og dalbane emosjonelt, ja😅 Ene dagen er han verdens beste mann og kjæreste, neste dag ser jeg på Finn etter bolig til leie...

Anonymkode: c1c00...b95

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kan være litt berg- og dalbane emosjonelt, ja😅 Ene dagen er han verdens beste mann og kjæreste, neste dag ser jeg på Finn etter bolig til leie...

Anonymkode: c1c00...b95

I feel you! Idag sa jeg at jeg angrer på at vi skal få barn sammen og at han kan bare flytte ut. . 😳 Noen må gi meg munnkurv. . 

Anonymkode: 6ec1e...234

[AnonymBruker]

Jeg var sånn ETTER fødsel 🙃 i to mnd gråt jeg mer enn jeg smilte tror jeg. Ble mye bedre da, men stakkars samboer som skulle prøve å ta vare på et hormonvrak og en nyfødt 😂😂 

Anonymkode: d6ce3...754