Tør ikke ta barna med på bytur :(

[AnonymBruker]

Har to jenter på hhv 2 og 5 år.

Får bare gode tilbakemeldinger fra barnehagen, men begge er ganske viljesterke og når vi er ute på tur blir det ofte meldowns...Lillesøster liker ikke å sitte i vogn og når hun blir sliten av å gå kan hun bli fullstendig hysterisk om jeg løfter henne opp i vognen. Hun vil heller ikke sitte på fanget og kan være vanskelig å avlede. Storesøster kan slå seg helt vrang av helt banale ting, f.eks.at hun ikke får ønsket sete på kollektivtransport eller får nei til søtsaker eller leker vi ser i butikkene. Noen ganger må vi bare bære henne med oss mens hun hyler av full hals. Selv om vi har snakket rolig om dette i "fredstid" mange ganger, så klarer hun ikke helt å regulere følelsene sine når hun ikke får viljen sin.

Dette har gjort at jeg ikke våger å ta de med til byen når jeg er alene med dem i helgene. Noe som igjen fører til at de ikke får oppleve så mye som andre jevnaldrende (tenker da særlig på den eldste). I barnehagen er det jo gjerne snakk om hva de har gjort i helger og ferier, og jeg hører jo at de andre er på fjellturer, teltturer, museumsturer, roadtrips, hytteturer, osv...

Min mann trekker bare på skuldrene og sier til eldstejenta at vi ikke kan dra noen steder før hun oppfører seg bedre. Ut over dette mener han vi bare får vente til de blir eldre. Jeg er redd dette at vi kommer oss lite rundt på opplevelser kan ha en forsterkende effekt på problemet. Jeg ville så gjerne tatt de med på tivoli, strandtur, eller bare et koselig kafébesøk. men tør kun når far er med. Er vi to voksne blir det jo mye enklere å håndtere raserianfall.  

Noen som har vært borti lignende situasjon? Løste det seg med alderen eller gjorde dere noe spesielt?

Anonymkode: 13eea...fbf

[AnonymBruker]

Tror en 5åring klarer seg fint uten kafebesøk altså

Har dere bil? Ville sett etter aktiviteter som museum som passer for barn, fornøyelsesparker, strand eller bare naturområder, lekeplasser osv som har parkeringsplass i nærheten. Så kjører du dit og hvis ungene slår seg vrange så tar du dem med hjem igjen

Ellers så tenker jeg at det ikke er så rart at man ikke vil ut på tur med en 2- og en 5-åring alene altså. Jeg synes det er stress nok å dra ut alene med min ville unge på 1,5 noen ganger.. 

Anonymkode: 18e76...8a9

[AnonymBruker]

Har de samme atferd uavhengig av om de er sammen eller alene? For om de påvirkes av hverandre, ville jeg delt dem på byturer o.l.

Og helger alene ville jeg lagt opp til noe hyggelig hjemme eller rett i nærheten istedet. 

Anonymkode: 02009...85e

[Gjest Lykkedykker]

Og hva er problemet med at de kan få meltdowns ute? Hvis det skjer så er det da bare å håndtere det der og da. 

[AnonymBruker]

Alle barn får meltdowns blant andre av og til. Dere trenger ikke bure dere inne for det. Folk flest forstår. 

Anonymkode: 1b880...7f2

[AnonymBruker]

Dere få ta hvert sitt barn , og dra på hver sin aktivitet i starten og se hvordan det går. 
Hva er foranledningen til desse raserianfallene? 

Anonymkode: 89b31...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Alle barn får meltdowns blant andre av og til. Dere trenger ikke bure dere inne for det. Folk flest forstår. 

Anonymkode: 1b880...7f2

Nei, alle barn får ikke det. Likevel folk forstår.

Anonymkode: 668da...054

[AnonymBruker]

De vil alddri lære om dere bare fortsetter å være hjemme

Anonymkode: 88ccc...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, alle barn får ikke det. Likevel folk forstår.

Anonymkode: 668da...054

De aller fleste får det

Anonymkode: 88ccc...229

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde gått ut veldig mye når barnet var plaget av meltdown for å vise at jeg bestemmer og sånn er livet. 

Anonymkode: 6084e...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har to jenter på hhv 2 og 5 år.

Får bare gode tilbakemeldinger fra barnehagen, men begge er ganske viljesterke og når vi er ute på tur blir det ofte meldowns...Lillesøster liker ikke å sitte i vogn og når hun blir sliten av å gå kan hun bli fullstendig hysterisk om jeg løfter henne opp i vognen. Hun vil heller ikke sitte på fanget og kan være vanskelig å avlede. Storesøster kan slå seg helt vrang av helt banale ting, f.eks.at hun ikke får ønsket sete på kollektivtransport eller får nei til søtsaker eller leker vi ser i butikkene. Noen ganger må vi bare bære henne med oss mens hun hyler av full hals. Selv om vi har snakket rolig om dette i "fredstid" mange ganger, så klarer hun ikke helt å regulere følelsene sine når hun ikke får viljen sin.

Dette har gjort at jeg ikke våger å ta de med 

Min mann trekker bare på skuldrene og sier til eldstejenta at vi ikke kan dra noen steder før hun oppfører seg bedre. Ut over dette mener han vi bare får vente til de blir eldre. Jeg er redd dette at vi kommer oss lite rundt på opplevelser kan ha en forsterkende effekt på problemet. Jeg ville så gjerne tatt de med på tivoli, strandtur, eller bare et koselig kafébesøk. men tør kun når far er med. Er vi to voksne blir det jo mye enklere å håndtere raserianfall.  

Noen som har vært borti lignende situasjon? Løste det seg med alderen eller gjorde dere noe spesielt?

Anonymkode: 13eea...fbf

Din man må finne ballene sine og starte med barneoppdragelse. 

Anonymkode: 6084e...245

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt poenget med å holde dem hjemme?

Og deres far viser en komplett mangel på forståelse for barn. Har han noen god interaksjon med dem i det hele? Å si til et barn som ennå ikke har fått tilstrekkelig eller riktig eller nok veiledning av sin mor og far i regulering av følelser at denne mangelen er barnets egen feil (selv om ansvaret altså er mor og fars!) og at det i tillegg får straff for at det ikke mestrer noe det ikke har forutsetning for å mestre - det er helt bak mål.

Det neste du forteller meg antar jeg vil være at dere voksne mener det er barnets(!) feil at dere voksne velger å bli flaue, slitne, sinte etc?

Barn har ikke ansvar for voksnes følelser. Det har heller ikke ansvar for sine egne følelser - alt dette ligger på mor og far.

Så ta barnet med ut. Og vit at vi rundt aldri dømmer barnet. Vi dømmer foreldre for å møte barn på en dårlig eller respektløs måte. Men det er velfortjent. Så begynn med å møte barnet på en god måte i offentligheten (og privat!) og dette går seg til.

Og, du? Si til barnefar fra meg at han kan ta seg en bolle. Og skamme seg!

Anonymkode: 793d0...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Har to jenter på hhv 2 og 5 år.

Får bare gode tilbakemeldinger fra barnehagen, men begge er ganske viljesterke og når vi er ute på tur blir det ofte meldowns...Lillesøster liker ikke å sitte i vogn og når hun blir sliten av å gå kan hun bli fullstendig hysterisk om jeg løfter henne opp i vognen. Hun vil heller ikke sitte på fanget og kan være vanskelig å avlede. Storesøster kan slå seg helt vrang av helt banale ting, f.eks.at hun ikke får ønsket sete på kollektivtransport eller får nei til søtsaker eller leker vi ser i butikkene. Noen ganger må vi bare bære henne med oss mens hun hyler av full hals. Selv om vi har snakket rolig om dette i "fredstid" mange ganger, så klarer hun ikke helt å regulere følelsene sine når hun ikke får viljen sin.

Dette har gjort at jeg ikke våger å ta de med til byen når jeg er alene med dem i helgene. Noe som igjen fører til at de ikke får oppleve så mye som andre jevnaldrende (tenker da særlig på den eldste). I barnehagen er det jo gjerne snakk om hva de har gjort i helger og ferier, og jeg hører jo at de andre er på fjellturer, teltturer, museumsturer, roadtrips, hytteturer, osv...

Min mann trekker bare på skuldrene og sier til eldstejenta at vi ikke kan dra noen steder før hun oppfører seg bedre. Ut over dette mener han vi bare får vente til de blir eldre. Jeg er redd dette at vi kommer oss lite rundt på opplevelser kan ha en forsterkende effekt på problemet. Jeg ville så gjerne tatt de med på tivoli, strandtur, eller bare et koselig kafébesøk. men tør kun når far er med. Er vi to voksne blir det jo mye enklere å håndtere raserianfall.  

Noen som har vært borti lignende situasjon? Løste det seg med alderen eller gjorde dere noe spesielt?

Anonymkode: 13eea...fbf

Disse barna blir jo ikke bedre av å ikke bli eksponert for det. Dere får bare ta de med ut for å oppdra dem litt. 
 

 

Anonymkode: 0efdf...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere få ta hvert sitt barn , og dra på hver sin aktivitet i starten og se hvordan det går. 
Hva er foranledningen til desse raserianfallene? 

Anonymkode: 89b31...3ba

Det kan komme plutselig. For minste er det jo vanskelig å si. Vi går aldri noen steder uten at de er uthvilte og har spist. Eldste vil ofte ha ting hun ser i butikker eller så blir hun lei av å gå. Det er "kjedelig" og det "Må" skje noe hele tiden om hun skal være fornøyd.

ts

Anonymkode: 13eea...fbf

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt ❤️ jeg har selv 5 barn. Noen av dem er engler og noen av dem er som dine. 
Men en eller annen gang må man jo ut, og ting kan ikke bli bedre om man aldri eksponer dem heller. Hun ene på 5 kan man forvente mere av en hun på 2.  jeg ville prøvd en og en først. Tror det må være klare beskjeder, at man forbereder dem på hva man skal før man går ut døra. Det burde være lettere med 5 åringen. Det og lære seg hvordan man oppfører seg ute blant mennesker. Det og ha hjelp med og takle et nei, og ikke få alt man gjerne skulle ønske seg. Og jeg merker stor forskjell på om jeg har forbredt dem før vi går ut, kontra om jeg har glemt det. Men da går det an og finne en stille plass der man får tatt den praten. 2 åringen må vite ved meltdown så går man ut fra stedet. Man skal aldri oppnå noe med og ha et meltdown.  Men jeg ville nok gått litt søene med henne først der man lærer litt kjøreregler, eller alltid vær to voksne en stund før ting blir bedre. 

Anonymkode: 2c973...4b3

[AnonymBruker]

Og så finn på ting som passer litt dem også og bli dratt igjenom 50 klesbutikker er drepen for små barn. Men man kan gå til noen og så finne ut en ting som er koselig for dem også.  Øve og gå på matbutikken der man kan ha en plan og holde seg til den. Fristelsene er mange, og mange barn klarer fint og gå forbi godis og is uten og få det, og ikke får md, det vil nok si dem har lært det dem også. Og bære barnet ut av en situasjon og dra er aldri feil.

Anonymkode: 2c973...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det kan komme plutselig. For minste er det jo vanskelig å si. Vi går aldri noen steder uten at de er uthvilte og har spist. Eldste vil ofte ha ting hun ser i butikker eller så blir hun lei av å gå. Det er "kjedelig" og det "Må" skje noe hele tiden om hun skal være fornøyd.

ts

Anonymkode: 13eea...fbf

Men du kan da ikke forvente å ta med unger på butikker? Det trenger de ikke det er jo ikke gøy med mindre de får noe. Hva er det dere tar barna med på egentlig?

Anonymkode: 0efdf...d8f

[AnonymBruker]

Det finnes faktisk et kurs via kommunen som er ment til foreldre og hjelp, dra på det og for all del mannen bør ikke bli hjemme da. Alle burde gått på det, om man sliter litt med og takle litt sånne situasjoner. 

Anonymkode: 2c973...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du kan da ikke forvente å ta med unger på butikker? Det trenger de ikke det er jo ikke gøy med mindre de får noe. Hva er det dere tar barna med på egentlig?

Anonymkode: 0efdf...d8f

Jeg drar dem ikke med på storhandel, mente om vi er på rusletur i byen og f.eks.går innom et konditori eller en matbutikk for å kjøpe noe å bite i. Da skal hun gjerne ha 10 ulike ting, eller så ombestemmer hun seg etter vi har kjøpt noe og vil ha den isen eller den og den type bolle istedenfor.

ts

Anonymkode: 13eea...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men du kan da ikke forvente å ta med unger på butikker? Det trenger de ikke det er jo ikke gøy med mindre de får noe. Hva er det dere tar barna med på egentlig?

Anonymkode: 0efdf...d8f

Men man må jo også lære seg det og kunne dra på butikken og ikke få noe. Alle må lære seg deg, og hvordan skal dem kunne lære det om man kun tar dem med hver gang det er ment man skal få noe

Anonymkode: 2c973...4b3