Mannen min går meg på nervene.

[Gjest Frustrert frue]

Vi har kun vært gift i ca. tre år, men i det siste har det virkelig toppet seg. Vi venter snart barn, og jeg har ikke et helt normalt svangerskap, derfor må jeg til ultralyd mye oftere enn normalt. Igår måtte vi til ultralyd hele to ganger. Dette var noe min mann visste noen dager på forhånd, i tillegg til at han har en meget fleksibel jobb, slik at han kan jobbe akkurat når det måtte passe ham. Rett før vi skulle reise til sykehuset, begynte han å laget et utrolig stort oppstyr. Han mente at dette ødela hele jobbdagen hans, og at jeg burde dra alene, fordi han var sliten og måtte sove. Snakk om å si ifra i "god tid" Jeg ble utrolig skuffet og lei meg. Da vi kom på sykehuset, viste det seg at det var lang ventetid. Ca. en time. Greit nok, slike ting er virkelig irriterende, men det resulterte i at han satt og sutre under hele ventinga. Og dette er den vordende far til mitt barn..

Hjemme er det fullt kaos. Jeg er også sykmeldt, bla. pga. ryggsmerter. Men her er det virkelig ingen forståelse fra hans side. Han forstår ikke at jeg ikke kan gjøre like mye husarbeid som før, og det resulterer i at det ikke ser ut her hjemme. Skittent, ekkelt, masse snusbokser og ølbokser overalt, som selvfølgelig er hans. I tillegg er jeg jo litt mer sårbar enn vanlig. Jeg tyr lett til tårer, og kan ofte virke sur. Men dette har han aldri under hele svangerskapet hatt forståelse for. Han gjør narr av at jeg er sykmeldt, og av at jeg besøker legen for ofte pga. det syke fosteret.

Selvfølgelig sier jeg ifra. Men da mener han jeg kjefter, og overser meg helt. Men ærlig talt... Når man har sagt ifra så mange ganger, og det aldri skjer noen fremgang, hvem blir ikke sint da!? En annen ting som irriterer meg er at han unnlater å betale regninger, selv de det står inkassovarsel på.

Sist må jeg få lov til å nevne hvilke holdninger han har. Han buser ut om at homofile er avskum som burde ha blitt gasset ihjel for lengst, at barn har godt av et dask når de er uskikkelige, osv, osv. Han har også begynte å kalle meg ting som jævla kjerring" og "hespetre".

Bør jeg sette ned foten og forklare at nok er nok? Poenget er at jeg har gjort det før, men har vært dum og kommet tilbake. Nå gruer jeg meg til babyen kommer... Lurer på hvilken far han egentlig kommer til å bli.

[Gjest GreenSky]

Det gjelder ikke bare deg lenger nå, du har også et barn å tenke på. Still deg spørsmålet; Hva er det beste for barnet? - og handle deretter.

[Nabodama]

Det virker som du må ta like mye ansvar for ham som for et barn!

Og denne mannen har du giftet deg med og valgt å få barn med?

Har han vært sånn hele tiden, eller er det nå i det siste han har blitt sånn?

Hvis det er sånn at han har forandret seg, kan det være at noe plager ham?

[Gjest gjest1]

En ting er sikkert, jeg hadde aldri funnet meg i å bli kalt "hespetre" og "jævla kjerring".

[Gjest Gjest]

I all verden!?

Det er absolutt ikke bra for fosteret at du har det sånn. Han mannen din høres ut som en skikkelig slask. Du ha valgt å få barn med han enda du har vært gift med han i tre år og vet hvordan han er. Men han var kanskje ikke sånn før?

Kvitt deg med han. Selv om det er tungt å bli alene,så er det bedre enn å være sammen med en som oppfører seg sånn mot deg.

[Cata]

Det er sjelden jeg kommer med rådet: "Har du vurdert å gå fra ham?", men mannen din høres ut til å være en god kandidat for akkurat det. For det første kunne han rydde opp i sitt eget rot, og jeg synes ikke det høres ut som noe "harmonisk samliv" når han går rundt og kaller deg hespetre.

Men jeg er enig med Nabodama når hun lurer på om han har vært sånn hele tiden. Har han ikke det, så bør du kanskje stille noen spørsmål og få høre om det er noe spesielt som plager ham.

[Gjest Frustrert frue]

Han har ikke alltid vært slik. Selvfølgelig har det vært ujevn fordeling på husarbeidet hele tiden, og jeg har sagt ifra. Var naiv og trodde ting kom til å bli bedre. Men det er i det siste ting har toppet seg, særlig når han ikke forstår at jeg ikke har mulighet til å gjøre så mye, pga. ryggsmerter.

Skjelsordene samt meningene hans har vel kommet frem bedre og bedre i det siste. Vet virkelig ikke helt hvorfor. Virker som om han liker å provosere, for det blir verre når jeg gir uttrykk for at jeg er uenig.

Svangerskapet var ikke planlagt, så har vel forsåvidt ikke valgt å få barn med ham. Men har man sex, så kan vel slike ting skjer.

Frister veldig å forlate ham. Men tungt det blir det. Er midt inni en lang og krevende utdanning, og det er vel han som tjener pengene, for å si det sånn. Men spm. er vel om han i det heletatt gidder å bidra når barnet kommer til verden. Da er det like greit å flytte. Vanskelig det her.

[Nabodama]

Ta en alvorsprat med ham, sett ned foten og fortell hvordan du vil ha det i et forhold. Fortell hva du reagerer på, men vær åpen for hans opplevelse av forholdet.

Lover han bot og bedring, og har forståelse for hvordan du har det, så se det an en stund. Blir det ingen (varig) bedring, så har jeg kun ett råd: forlat ham!

Selv om det blir tungt både praktisk og økonomisk, så vil du ikke ha ham å irritere deg over, og mistrives sammen med.

Du vil også være fri til å finne en som du kan få det bra sammen med!