min bestevenninne skal skilles 29 år gammel

[Gjest Gjest]

Hei,

Min bestevenninne skal skilles. 29 år gammel. (!). Hun er absolutt helt gåen: puffete øyne, mager og tynn, deprimert og en skygge av seg selv. Hva kan jeg gjøre for å støtte henne og hjelpe henne gjennom dette? Vil så gjerne være en god venninne for henne nå når det er tøffere tider, men jeg har aldri vært oppe i noe slikt, og vet ikke helt hva jeg skal si og ikke si, gjøre og ikke gjøre......

Takknemlig for råd!

[Gjest GreenSky]

Sorry, men... Vet du ikke hva du kan gjøre for å hjelpe venninna di? :klø:

Føst, spør henne. Trenger hun hjelp med flytting? Bo hos deg et par dager? Være "hobbypsykolog"?

Langsiktig: Handle for henne, hvis hun er for sliten, kanskje hjelpe henne til å sette opp et budsjett, ta henne med ut på ting selv om hun der deppa

Men dette her er jo ganske selvsagte ting. Var det noe mer spesifikt du lurte på?

[Gjest Gamle Alex]

Lytte, hjelpe, ringe , stikke innom. ta henne med ut en tur

[Gjest Gjest]

Ja, det var vel mer spesifikke ting jeg tenkte på - det kom ikke frem av innlegget mitt. Hobbypsykolog og "ta med ut og finne på ting" gjør jeg. Men det virker ikke som det er nok: denne jenta er skikkelig nede og jeg er redd for henne. Så jeg tenkte det var noen her inne som har opplevd samlivsbrudd, som i etterpåklokskaphetens lys kunne gi noen råd. (PS: det nytter liksom ikke å spørre henne hva hun vil jeg skal gjøre, for hun er akkurat sånn jentete som jeg er, og sier ofte en ting når hun egentlig mener noe annet, og som oftest avslører jeg jo det fordi jeg kjenner henne, men antagelig ikke alltid.)

[Gjest Gjest]

Øk selvtilitten hennes , fortell henne hvor mye hun betyr for deg, hvor flott hun er, og hvor verdifull og vakker hun er.

Støtt henne, og la henne vite at du er der for henne når hun trenger det, og at hun kan komme til deg for trøst når hun enn måtte ha behov for det.

Ta henne med ut, ikke på utesteder, men se om dere kan ta noen turer i marka, eller bare gåturer rundt i byen/stedet dere bor på, stoppe innom noen kafeer, og snakke sammen slik. Å gå setter ofte igang de små grå, og gjør det ofte lettere å tenke/snakke ut, ihvertfall i forhold til egne erfaringer. Å komme seg ut i frisk luft og få mosjon er uansett sunnt i en vanskelig situasjon, hvor man kanskje kan ha en tendens til å bli sittende hjemme mye og sture. Ser at du tar henne med ut osv, men bare fortsett å gjøre dette.

Pass på at hun ikke føler seg ensom, ensomhet er vanskelig ved sammlivsbrudd, og det er lett å føle seg glemt. Det er ofte godt å bare få en tlf og høre hvordan det går, om det er noe du kan gjøre eller om det er noe du kan hjelpe med.

Det er bra at du er hobbypsykolog, men ofte så er det eneste du trenger å gjøre er å være en skulder og et høre. Mest sannsynlig så trenger hun noen som kan lytte, og gjerne høre det samme om og om igjen. Det er slik hun får bearbeidet det som er vondt, og etterhvert får kommet seg videre. Ikke press henne til å snakke derimot, la henne bare vite at du lytter når det skulle trengs.

[marta]

Jeg har i grunnen en drøss med råd, men det kommer jo egentlig litt an på hva hun har vert gjennom før separasjonen.

Generelt vil jeg råde deg til å la henne vite at du er der HELE TIDEN for henne. Når det måtte vere hun trenger noen. (dersom dette er mulig for deg)

Ikke motargumenter så mye når det gjelder tema innenfor samlivsbruddet. Hun må få det mer på avstand. Akkurat nå trenger hun mest sannsynlug bare et øre og noen som forstår. Etter hvert kommer nok flere refleksjoner kan jeg tenke meg.

Ta henne med på en tur. Som tidligere nemnt: frisk luft får tankene komme i gang. Ikke så mye annet du kan gjøre akkurat nå tror jeg. Pass på at hun ikke murer seg inne alt for lenge. Treffe nye mennesker er kanskje ikke så dumt.

Dette er vel mest ideer, siden alle har det forskjellig i livskriser og har ulike reaksjoner og ulike behov. Trå fårsiktig og føl deg frem

[Gjest ¤Humlen¤]

Hva har det med saken om venninnen din hadde värt 29, 35 eller 40?

[Gjest Varg-Menja]

Utfra egen erfaring så er hjelp til praktiske ting veldig viktig, når man føler seg slik. Være seg feks flytting, papirarbeid osv. Noen overnattingsbesøk hos hverandre pleier også å være bra. Da får man god tid til å prate, kan lage god mat sammen osv.

Støtt henne og avgjørelsene hennes, gi uttrykk for at du har tro på henne, og at livet hennes kommer til å bli bra igjen.

[Gjest 2324]

Hva har det med saken om venninnen din hadde värt 29, 35 eller 40?

←

Det samme lurer jeg på..