Tar pappaen baby på natt? Evt lar dere sove litt ekstra?

[AnonymBruker]

Jeg sliter i min situasjon som tobarnsmamma. Vi har et aktiv barn på to år som er i barnehage og en liten en på tre mnd. Baby sover dårlig og gjort fra dag en. Vi er fortsatt våkne hver 1.5-2 time på natt, kan telle på en hånd baby har sovet lengre strekk på 3-4 timer..jeg begynner å bli svært sliten. Far tar ikke natt. Han tar toåringen om han skulle våkne på natt (det er sjeldent, kanskje en gang annen hver uke- til en gang pr mnd). Jeg gjør alt husarbeid og lager all middag. Jeg planlegger og gjør alt. Far kan heller ikke roe henne/få henne til å sove når han er hjemme (helger, ferier) - hun bare gråter i armene hans. Han jobber mye. Og jeg er alene med barna gjennomsnittlig tre dager i uka (kommer hjem akkurat til leggetid eller etter) og ofte en dag i helgen. Det lengste jeg har hatt av alenetid er en tur med huden på 20 min…kan ikke gå på badet i fred en gang. 
spurte mannen om han kunne ta baby på lørdag morgen så jeg fikk sove noe timer uavbrutt og alene. Dette ville han ikke- er så stress med begge barna, og når skulle han få sove lenge en dag? Han som stakkar må stå opp med toåringen hver dag?? Legger til at far legger seg mellom 24-02 hver kveld, gjennomsnittlig 01 da han spiller data eller ser tv spill. Han har også mye alenetid. Og vært på byen med kompiser flere ganger siden baby ble født. 

 

krever jeg for mye?? Vil Bare sove litt. Er så sliten. Beklager langt innlegg. 

Anonymkode: c895c...261

[AnonymBruker]

stakkar! 

Ja, her kan jeg egentlig bare si ifra om at jeg går og legger meg, og far tar babyen, om det er 1 time eller 4, han lar meg sove. Jeg tar alltid natt, lettest, siden baby roer seg fortere da 😅 men trenger jeg noe søvn på morgen eller i løpet av dagen så har han ingen problem med det! 

ikke spør om og få ta deg en hvil, bare si at nå trenger du søvn og at du går og hviler deg litt, og la han ta barna, dere er to om og være foreldre. Bare rett og rimelig og hjelpe hverandre.

Anonymkode: acffd...aaf

[AnonymBruker]

Kjære deg ts, du har et lass sympati fra meg! Far tok ikke natt eller morgen i min permisjon. Han var fast bestemt på at jeg «som bare gikk hjemme» måtte tåle det. Baby våknet på den tiden som din hver 1-2 timer og kl 05 var det morgen. Kan telle på en gang de gangene i løpet av 10 mnd jeg fikk hjelp - og da var det snakk om en svært motvillig trilletur så jeg fikk sove en times tid på dagtid i helgen. Selv spilte han til langt på natt og sov til 10 og 12 hver lør+søn.

Det var helt jævlig for å si det rett ut. Han ødela permisjonen min. Fikk ikke kost meg med baby, var helt fillete av ekstrem søvnmangel.

Da han gikk ut i perm syntes han det var dårlig gjort at han måtte stå opp kl 07 med smørblid baby på nærmere 1 år som sover 19-07 hver dag hele helgen 🙄

Jeg har prøvd alt. Hadde fødselsdepresjon så hadde han med til både fastlege, bup og fvk som prøvde å formidle at jeg trengte hjelp. 

Nope. Null.

Jeg har ingen gode råd, bare en god digital klem og en påminnelse om at det blir bedre. Baby blir større og lærer seg å sove i lengre strekk ❤️

Anonymkode: 4cd37...db0

[AnonymBruker]

Du krever IKKE for mye. Du er frikjøpt jobb i 8 timer om dagen, de resterende skal dere dele.

I begynnelsen er det jo naturlig at mor tar mest (iallefall om hun ammer), men her har mannen stått opp med begge barna HVER DAG siden fødsel for 7 mnd siden. Vi har en avtale om at jeg har ansvaret fra legging til 05:00 og så har han ansvar fra 05 og frem til jobb eller første dupp. Han kan dermed bestemme selv hvor mange timer med garantert søvn han ønsker ved å legge seg tidlig, og mannen min jobber også MYE, men er veldig nøye på at jeg skal få hente meg inn når han er hjemme. Jeg får sove ut hver dag i helgen så lenge jeg er våken/ammer på natt. Teamwork.

Du må snakke med mannen din, TS, evt dra han med deg til helsestasjon/fvk. Får vondt av deg, du fortjener bedre ❤️

 

Anonymkode: e746e...791

[AnonymBruker]

Mannen din er en idiot. Min mann hadde aldri i livet vært så smålig og gniten med avlastningen. Det er så vondt å lese om dere som har det slik, sånn skal det ikke være!😡

Anonymkode: 5cb78...9b1

[Teardrop]

Jeg leste kun overskriften , så svarer på den.
Jeg tar baby på natta fordi pappan ikke har pupp. Han bytter blei.

[AnonymBruker]

Jeg tok alltid natt, fordi vi samsov og det var bare for meg å dra ut puppen og sove videre. 

Mannen min har dog en jobb hvor han begynte kl 11 på det tidligste. Så han stod alltid opp med babyen om morningen, og jeg sov til rundt 9. 

Han var også veldig opptatt av at jeg skulle få alenetid de dagene vi hadde mulighet til det, så spesielt dagene han hadde fri. Da gikk jeg en tur på en times tid, eller var på treningssenter. Eller på spa! 

Anonymkode: ab68e...d62

[AnonymBruker]

Sånn er/var far her også. Han sov lenge hver eneneste helg, jeg måtte alltid opp. Til slutt etter å mange ganger der jeg snakket vanlig om det, så ble jeg forbanna og ba han ta seg sammen. Det endte med at han nå står opp likt som oss, så akkurat det ble bedre. MEN, det er jeg som må gjøre alt morgenstern med baby, gi mag osv. Han tusler med sitt og drikker kaffe, han kunne likesågodt sovet. Jeg ønsket en dag hver og sove lenge på, så ting er jo ikke som jeg ønsker. Jeg lurer på hvorfor mange menn holder på sånn her, de kan umulig ønske oss godt. Egoisme. 

Anonymkode: fe664...23a

[AnonymBruker]

Jeg legger til at han er i pappaperm nå.. 

Anonymkode: fe664...23a

[AnonymBruker]

Jeg tok ikke natta så lenge baby fikk melk på natten. Når barna var 6-7 måneder vendte vi dem av med nattamming, så tok jeg hele natten fordi det var det som fungerte den første tiden etter. Før det var det, som noen over skriver, at mamma tok babyen fram til 4-5 på natta, og så tok jeg tiden frem til jeg reiste på jobb.

Vi var ganske systematiske og prøvde oss frem for å finne ordningen som gav mest søvn for familien total sett. Vi sov på ulike rom slik at jeg skulle få mest mulig søvn frem til kl 5 når jeg overtok. Dette var vi enige om fordi begge så at dersom vi skulle fungere, så måtte den totale søvnmengden bli størst. Kona mi er en bedre mamma med mer søvn, og da er det rett og rimelig at jeg ofret noe. Jeg kunne likevel få en god natt selv, dersom jeg la meg tidlig nok. 

Det ble et kjedelig sosialt liv, med lite romantikk, men det er en relativt kort periode i livet med unntakstilstand. Maksimal total søvnkvalitet gav oss best dager. I helgen sov vi frempå en dag hver. 

Anonymkode: e6d45...911

[AnonymBruker]

Hva er greia med å få FLERE barn med sånne mannfolk?? 🤯🤯

Anonymkode: 4eeea...4e5

[AnonymBruker]

Så må jeg legge til at ofte tok jeg begge morgenene i helga, rett og slett fordi jeg så at kona trengte det. Da var det min plikt som mann å sørge for å gjøre det hun trengte for å hente seg inn. Fødselene var tøffe og hun hadde tegn på fødselsdepresjon. Da er slikt det minste jeg kan gjøre for både kone og barn

Anonymkode: e6d45...911

[AnonymBruker]

Med vårt første barn viste far hvor egoistisk han virkelig er, og han tok aldri barnet på natten eller morgen i helgene. Vi hadde kolikkbaby som gråt omtrent konstant i 5 måneder, og som aldri sov mer enn 2 timer sammenhengende før barnet var over 2 år. Han skyldte på at han jobbet og var trøtt, men sannheten er at han jobbet borte/var borte 5 netter i uken og jobbet fra 7 - 17. Den resterende tiden av døgnet i ukedagene gjorde han akkurat som han ville. Når han kom hjem i helgene avlastet han meg aldri hverken på husarbeid, klippe gress mm eller ta baby. Når han hadde permisjon nektet han å ta natt, og gråt barnet overså han det. Når jeg kom hjem fra jobb droppet han baby hos meg og dro bort til sine foreldre eller venner. Helgene i hans permisjon måtte jeg ta da han nektet plent å ta barnet mer enn 8 timer i ukedagene, og ikke ett minutt mer. Jeg holdt ut til barnet var 18 måneder og da brøt jeg. Heldigvis var vi bare samboere, og jeg eide huset så han måtte flytte ut. Nå er barnet 16 år, og far har hatt barnet gjennomsnittlig en helg hver tredje måned da det var altfor slitsomt for han.

Anonymkode: 732ed...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med vårt første barn viste far hvor egoistisk han virkelig er, og han tok aldri barnet på natten eller morgen i helgene. Vi hadde kolikkbaby som gråt omtrent konstant i 5 måneder, og som aldri sov mer enn 2 timer sammenhengende før barnet var over 2 år. Han skyldte på at han jobbet og var trøtt, men sannheten er at han jobbet borte/var borte 5 netter i uken og jobbet fra 7 - 17. Den resterende tiden av døgnet i ukedagene gjorde han akkurat som han ville. Når han kom hjem i helgene avlastet han meg aldri hverken på husarbeid, klippe gress mm eller ta baby. Når han hadde permisjon nektet han å ta natt, og gråt barnet overså han det. Når jeg kom hjem fra jobb droppet han baby hos meg og dro bort til sine foreldre eller venner. Helgene i hans permisjon måtte jeg ta da han nektet plent å ta barnet mer enn 8 timer i ukedagene, og ikke ett minutt mer. Jeg holdt ut til barnet var 18 måneder og da brøt jeg. Heldigvis var vi bare samboere, og jeg eide huset så han måtte flytte ut. Nå er barnet 16 år, og far har hatt barnet gjennomsnittlig en helg hver tredje måned da det var altfor slitsomt for han.

Anonymkode: 732ed...5df

Trist å lese. Jeg må si jeg blir flau på mitt eget kjønns vegne når jeg leser slikt. En nabo fortalte meg at hun var jaktenke, altså at mannen var på jakt en ukes tid, mens hun var alene hjemme med barna. Jeg spurte når hun skulle ta seg en uke fri og reise på tur. Nei det var uaktuelt sa hun. Jeg blir så provosert, både av hva menn får seg til å gjøre, og hva konene finner seg i. Kanskje var dette greit for begge, men jeg fikk inntrykk av at kona var sliten av å være alene. Til alle menn, frå en mann: skjerp dere! 

Anonymkode: e6d45...911

[AnonymBruker]

Da vi hadde små så gjorde han det ja, som den største selvfølge (altså at jeg ikke trengte å be han om det). Vi er da 2 om å være foreldre.

Anonymkode: fe242...2ba

[AnonymBruker]

Ja, det var faktisk kun han som tok natt. Det ble bedre for alle at han gjorde det da jeg sliter med søvn, mens han sovner bare han legger hodet sitt på puta :). 

Anonymkode: b21cf...650

[AnonymBruker]

Men jeg hadde ikke giddet å få flere barn med han der TS, det finnes bedre menn der ute.

Anonymkode: b21cf...650

[AnonymBruker]

Jeg tok det meste av nettene i starten da jeg sovner lettere igjen enn han. Han kan bli liggende våken resten av natten etter å ha stått opp. Det var ikke noe problem at jeg var litt surrete i hodet pga lite søvn da jeg gikk hjemme med baby, men han trengte et klart hode for å gjøre jobben sin. På morgenen ble jeg og baby liggende sammen og sove litt ekstra mens han sto opp og tok seg av alt med større barn og levering. Husarbeid og matlaging byttes på etter hva hver av oss klarer/ orker, men begge bidrar ganske likt over tid. I helger har vi en dag hver å sove ut.

Anonymkode: 767f0...175

[RockyRose]

Korleis var han med første born? Rekna med du gjorde alt med han og, også får du ein til med mannen?

Vi har ein på 2 og ei på 7 mnd. Papsen tar 2åringen på natta då han framleis treng oss der, eg baby. Sidan far ikkje kan hjelpe på natta har han dårleg samvittighet, så tek baby på morgon før jobb så eg får sove litt. Idag på laurdag fekk eg sove aleine frå 06-09 utan klage, "det er det minste eg kan gjer". Husarbeid, matlaging osv delar vi likt. Hadde han vore som din hadde eg aldri fått born med han. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor man gidder å tåle det, og være sammen med noen som får deg til å lure på om man er urimelig, til at man må spørre på et forum. Det er irrelevant hva noen av oss syns, det er du som vet hva du trenger. Om han ikke kan imøtekomme det, hvorfor er dere sammen? Hvorfor ville han ha barn?

Anonymkode: 426fb...6a2