Hjelp meg å hjelpe kjæresten min!

[Gla'jenta]

Jeg er sammen med verdens deiligste gutt, ja, vi er til og med nyforlovet! Jeg elsker ham over alt på jord og han elsker meg, men problemet er bare det at han har så forferdelig dårlig selvtillit. Han ble mobbet som barn, og det ødela selvtilliten hans fullstendig. Han var tykk og sa ikke så mye, og var kanskje det perfekte mobbeoffer, men så byttet han skole og fikk mange nye venner. Han er nå nærmere 20 år, og har vokst opp til å bli en flott gutt. Han er høy og muskuløs (han trener veldig mye) og er søt og kjekk. Han har masse venner og er populær blant de aller fleste. Han er fortsatt litt sjenert og den eneste som vet at han sliter med minnene fra barndommen, er jeg. Dette er hva han skrev til meg etter en liten krangel vi hadde: (vi er venner igjen nå)

Dolket i ryggen, blind av kjærlighet.

På veien hjem gikk vi sammen, helt til lærerne ikke så oss noe mer, da ble jeg alene.

Friminuttene ofte mange slag og spark, men taus.

Finne igjen klærne i vasken bløte når enn har hatt gym...det må man regne med. Regne med? bare når det skjer med 1 av 30. for det er gode tall.

Trodde jeg hadde en god venn, men han gikk alltid over til de "sterke". Man må jo passe på så enn selv ikke blir mobbet! Men det skjønner jeg da godt..

Fikk en ny venn, men han snakket alltid bak min rygg når jeg ikke var til stede. Men det gjør vel ingenting? så lenge han er grei når vi var alene?

Å slå på ring, det var gøy, for da visste jeg hva som ventet meg. Godt jeg hadde en lærer som kunne være med og slå på meg...

Kjæreste? ikke på 18 år...

Dele inn i lag, for en vits!

Benk sliter er en fin sport.

Bursdager var visst gøy, det hørte jeg alltid dagen etter at alle i klassa hadde vært i en... 15 i A, men vi ber vel bare 14?

Og bli frastjålet nista var vel egentlig bare bra, det var det i hvertfall vekta mi sa.

Alene foran tv'en er det trygt og godt

mIRC var minn venn, både i 7,9 og 10.

men hvem før? Pappa var snill..

Disse ting gjorde meg ikke trist, jeg var jo tykk.

Nærhet og kjærlighet jeg lengtet, men lenge ventet.

Men da den nærmeste setter meg til sides blir jeg trist....

Atter en gang jeg tyr til tv, Gud velsigne, la tv leve!

En ting jeg aldri har hatt mangel på er tårer, jeg sitter med dem nå.

Godt jeg har dem, for ingen er hos meg nå...

7 dager er alt jeg ber om, men 6 jeg kun kan få...

la kjærligheten leve ikke ta den fra meg nå...

Dette er en deilig gutt og jeg ønsker å hjelpe ham med hans dårlige selvtillitt. Hva skal jeg gjøre? Hjelp meg!

[Gjest care]

Dette er kjemetrist. Jeg ser du ber om hjelp, og det er et stort spørsmål du kommer med. Hvis han har dårlig selvtillit bør han kanskje ta kontakt med et psykolog som kan hjelpe han.

Jeg vil bare si en ting til deg når det gjelder kommunikasjon. Du sier at dere har hatt en krangel. I den forbindelse er det noe du kan gjøre. Prøv å tenk deg tilbake når dere krangler. Kommer dere da med beskyldninger til hverandre? Som f.eks. "å du er så teit, du forastår ingen ting". ?? Det er slike setninger som ofte skader selvtillien. Altså "du setninger". Prøv å tren dere opp på "Jeg setninger". F.esk. "Jeg blir så lei meg når vi snakker slik til hverandre". Da kan dere ha en konflikt, samtidig som dere ikke "tråkker" på hverandre.

Dette er en terapautisk måte å snakke på for å bygge opp selvtilitten til voksen og barn. Hensiketen er å fremme egenverdien og selvtillieten hans. :blunke:

Dette var et lite råd fra meg. :oops:

[Gjest Paul]

Det viser seg at jenter ofte skal ta seg av "vanskelige tilfeller" av menn/gutter....

Men etter noe tid, så vil de ha sterke menn med selvtillit.

Men ære være deg for innsatsen!

[Fakse]

Den eneste måten man virkelig kan få bedre selvtillit på er å ha venner og mennesker rundt seg som viser seg som jojale og gode venner også når det røyner på. Vis han at du setter pris på han, ros han ofte (men pass på at du mener det du sier), vær ALLTID der for han, og la han aldri ha grunn til å tvile på deg. Da vil hans selvtillig sakte men sikkert bygges opp, selv om sårene aldri gror helt, vil de langsomt bli mindre og mindre. Jeg synes gutten din er modig som har fortalt deg om dette, og det er fint at du viser deg tilliten verdig.

[Gjest Zalomine]

Jeg opplevde noe av det samme da jeg var liten. Jeg var tynn da, ikke tykk (og fikk derved høre at jeg var så tynn at det var stygt å se på, at alle som var tynne som små ble tykke som store (jeg er fortsatt slank, på grensen til undervektig, men ikke sykelig))

Min selvtillit var på bunn, jeg stolte ikke på venner, for de jeg hadde hatt hadde sviktet meg. For meg var det å få en kjæreste noe som hjalp veldig (jeg var 21 da) Det forholdet tok slutt, men det hjalp mye på min selvtillit. Min nåværende kjæreste og samboer er veldig god hjelp mot min dårlige selvtillit. Fordi han elsker meg. Fordi han sier at jeg er pen, sexy, klok og smart, at jeg er snill, og at han elsker meg.

Desuten har jeg hatt venner som har hjulpet også da. Uten at de viste noe om det altså, men ved at ei venninne nok skjønte en del likevel og som har bygget opp min selvtillit en del. (en av disse 'vennene' fra barneskolen er nemlig fortsatt min venninne, min mobber fra barneskolen!) en god del av min selvtillitsmangel ligger i at jeg er "dum". (Jeg VET at jeg egentlig er over snittet smart, og at karakterende mine, utdannelsen min og annet viser dette, men jeg ble kalt dum av henne så lange at det sitter i enda....)

Mitt råd må være... vær glad i ham. Vi det. Si at du synes han er attraktiv. Pen, sexy, smart, god, snill, hva nå enn det er han trneger å høre. si det så han tror at du mener det, og si det mange ganger. Det hjelper (i alle fall meg)

Selvtillit bygges ikke opp over natta, den er brutt ned over mange år, og det tar tid å få den opp. Men nettopp kjærlighet kan hjelpe mye. Vær der for ham! (og som ble sagt over her, om krangling, "jeg" setninger er mye bedre enn "du" setninger. Ikke la ukesvis av godt arbeide ødelegges av en liten krangel!

Lykke til!

[Annie]

Du må for all del IKKE i en krangel, slenge ut av deg noe du vet han slet med i oppveksten.

[Gla'jenta]

Takk for svar. ved å følge deres gode tips skal jeg ta oppgaven med å bygge opp denne kjekke mannens selvtillit. For han har absolutt ingen grunn til å tvile på seg selv. Og det skal jeg la han få vite! jeg elsker ham, dette er nok mannen i mitt liv! :D

og til deg som antyder at jeg kommer til å dumpe ham for en sterkere og mer selvsikker mann - GLEM DET!!

[RoadQueen]

Jeg vil bare i all forsiktighet komme med et lite velmenende råd fra egen erfaring: Ikke lek beskytter eller ta på deg ansvaret for å bygge opp din forlovedes selvtillit. Dette er noe han må gjøre selv i sitt eget tempo men du kan være der for ham , hjelpe ham og støtte ham.

Ønsker dere alt godt!!!