minne: første gang du lagde mat til din utkårede

[Nemmera]

Jeg husker første gang jeg lagde mat til han jeg nå er forlovet og bor sammen med.....:

Det var sommeren før vi ble sammen. Han hadde kjæreste, men hun var i syden. Vi var gode venner, og det lå vel egentlig i kortene at det kom til å bli mer enn vennskap. Jeg var 16 år og på fjellet med familien, men denne dagen dro de på besøk og jeg bestemte meg for å lage mat til han:) Siden jeg var 16 og på fjellet så var det ikke mye å velge i, så det ble pasta, med tacokjøttdeig og salsasaus:)

Jeg husker han syntes det var godt, men kanskje en smule sterkt

Etterpå satt vi i stuen og bare snakket. det skjedde ikke noe da, annet enn at han lå med hodet på fanget mitt mens vi snakket, helt til mamma tok i utgangsdøren og vi plutselig satt som to tente lys:)

Hva med deg, husker du første gangen du lagde mat til ham ( så sant du faktisk lager mat da )

[Gjest 1111]

Jeg husker godt første gang jeg lagde mat til kjæresten min. Han skulle komme på besøk til meg for tredje gang eller noe slikt, og det var bare meg og min lillesøster hjemme. Hadde prøvd å fiske ut av han hva han likte av mat, for jeg ville jo lage noe han likte, men det eneste jeg fikk utav han var lasagne. Jeg var ikke modig nok til å lage lasagne så da ble det til at jeg lagde en form med kokt pasta nederst, så kjøttsaus og så gratinert i ovnen med ost. Det smakte godt, men du skal tro jeg var nervøs for jeg var så livredd for at han ikke skulle like maten min eller noe slikt. Han likte den heldigvis

[Malama]

Ja, det husker jeg.

Det var rett før sommerferien. Jeg var student, og skulle reise hjem. Mat i fryseren hadde jeg som måtte spises opp før ferien, deriblandt to middager med svinesteik. Få dager til ferie, og to middager av det samme, perfekt unnskyldning til å tilby ham middag vel? Vi var ikke offisielt sammen på dette tidspunktet, men det var ingen tvil om at vi ville bli det etterhvert.

Han takket ja til den invitasjonen, og møtte opp med en blomsterbukett til meg

Jeg kan egentlig slett ikke huske hvordan maten smakte eller så mye annet fra den dagen, men helt avskrekkende kan det jo ikke ha vært, for dette er over 4,5 år siden, og jeg har fått lage mat til ham mange, mange ganger til

[Nemmera]

Grunnen til at jeg startet denne tråden er at jeg nå, sitter og spiser akkurat den samme maten 5,5 år senere dessverre er han jeg lagde det til første gang på jobb litt lenger i dag, så jeg spiser det alene, men han er ihvertfall her sammen med meg enda sånn ellers liksom Så maten min kan jo ikke ha vært så fæl den heller

(snakket med han på telefonen nå, og når jeg sa jeg satt å spiste det første jeg lagde til ham så husket han d med én gang )

Endret 18. januar 2006 av Nemmera

[Gjest vimse]

Første gang jeg lagde mat til mannen var han egentlig invitert av min mor, men hun og mannen var ute i båt med noen venner, og min mor kom hjem halv seks om ettermiddagen, så snydens at hun måtte legge seg Jeg var ung, kjempeflau og sint, men mannen glattet så sympatisk over hele greia, og det endte med at vi lagde maten sammen. Biff, med pommesfrites, salat og bernaise. Mams har fått høre den noen ganger, ikke tror jeg det var avskrekkende for mannen heller, det er 11 år siden...

Endret 18. januar 2006 av vimselims

[Gjest Sukkerert]

Det husker jeg ikke, men jeg husker første gangen han lagde mat til meg.

-Kjøttdeig og pasta (uten saus eller salat). Og is til dessert.

[Cuba]

Nei, jeg kan ikke si jeg husker helt klart, men det var nok taco i allefall..

[lillesky]

Jeg husker ikke vår første, men jeg husker svigerfar skulle lage skikkelig frokost for til sin nye kjæreste: baconet var et år gammelt, og det luktet dårlig bacon over hele huset! Hun var ikke særlig imponert...

[Arkana]

Jeg husker overhodet ikke første middag jeg laget til ham, men jeg husker den første frokosten vi spiste sammen. Jeg hadde kommet fra England, hvor jeg studerte, noen dager tidligere, og han hadde tydelig husket at jeg en gang nevnte at jeg savnet makrell i tomat, og det hadde han kjøpt til den frokosten. Syntes det var så søtt at han husker det. Det var i midten av juni, og sola skinte ute, fuglene kvitret og vi koste oss med frokost på det lille kjøkkenet hans.

[Nelle]

Jeg hadde en kjæreste en gang for mange år siden som jeg liksom skulle lage middag til. Han hadde med seg en kompis også. Det ble noen seige slags kjøttkaker som smuldret opp i en tykk og grautete slags saus -med noen slags viskelærbiter av noen halvråe og seige poteter. Ikke særlig imponerende... men jeg har virkelig kommet meg!!

[Malama]

Tror jeg husker første gangen han serverte meg mat også, det var definitivt i vennefasen. Jeg fikk pizza. ALLER første gangen var faktsik før jeg traff ham. Vi møttes nemlig på nettet vi på et vis, selv om vi altså var naboer i samme studenthjem. Han la seg til en vane med å ringe på døra mi og stikke av (eller bare gå videre da, opp til seg selv) En gang ikke så lenge etter han begynte med dette, og en god stund før han tilslutt STO der en gang jeg åpna døra, så sto der et pizzastykke på et fat utenfor døra mi. (Han visste ikke på det tidspunktet at jeg ikke spiser mais da, jeg blir kvalm av det, så det var MASSE mais på pizzastykket, som jeg ikke spiste særlig mye av, men tanken var jo søt...)

Men, neste gang han laga mat til meg, da spiste vi sammen, det var også pizza. Han hadde en kamerat fra sitt hjemsted på besøk, og de laget altså pizza. Han ringte meg og sa at om jeg ville ha, så hadde de laget en PYSEPIZZA også (ettersom han på dette tidspunktet hadde fått vite om mitt forhold til mais på pizza...) Med bare tomatsaus, pølse og ost, det måtte jeg vel like, så om jeg ville spise sammen med dem?

Det ville jeg jo, og etterpå så vi en film. Kameraten hans presterte å SOVNE da, men jeg og sambo så i alle fall film. Eller, JEG så film. Han så igrunnen mer på meg....

Kameraten ble ikke særlig overrasket da vi ble sammen ikke så lenge etterpå.

Jeg er IKKE i stand til å huske hvem av oss som laget mat til den andre først... (om vi ikke teller med den som ble levert på døra før jeg var helt klar over hvem denne fyren var, jeg haddej o aldri truffet ham...) Men jeg husker begge måltidene i alle fall.

Og nå, nå skal vi gå hjem og lage middag igjen. Hvem av oss som lager den er litt usikkert, og hva det blir vites heller ikke... Men det var kjekt å mimre i alle fall, selv om det hverken blir svinesteik eller pizza i kveld.

[salsera]

Vi var ikke sammen ennå, men hadde vært på dagstur sammen med ei venninne. Etter turen havnet vi hos venninna mi. Vi lager ofte mat sammen og begynte rutinert å lage noe vegetarisk sammen. Det var ikke planlagt, så vi måtte bruke det vi hadde; det ble en ganske merkelig blanding, men det er vanlig, når innholdet i to nesten tomme kjøleskap skal bli til middag. Han var vant til å spise hva jeg kaller "tradisjonell bondekost", og turde knapt å smake på maten.

Trodde aldri vi skulle bli sammen etter dette og en del andre fadeser i begynnelsen, men det ble vi....

Får vel legge til at han har blitt modigere etter hvert og nå faktisk gjerne spiser den merkelige maten min!

Endret 19. januar 2006 av salsera

[Leo]

Absolutt! Det er faktisk noe av det mest pinlige jeg har opplevd i hele mitt liv !!!

Min daværende kjente min nåværende (Heretter kalt D og N for å gjøre det enklere...) gjennom jobb og jeg hadde så vidt hilst på N en gang eller to. Siden byen var rimelig folketom i påsken, sa jeg imidlertid til D at han gjerne kunne invitere N på middag påskeaften. D gjorde som jeg sa, men N svarte visstnok noe i retning av tja... Uansett skulle vi jo spise middag påskeaften, så jeg handlet mat og drikke og forberedte så langt det lot seg gjøre. Skjærtorsdag og langfredag forsøkte D forgjeves å ringe N for å høre om han kom eller ikke. Langfredag drar derfor D og jeg på byen og ender opp med et heidundrende nachspiel hjemme hos oss. Selv går jeg vel til køys ved 11-tiden om formiddagen med en mer enn tilstrekkelig dose alkohol innabords og leiligheten ser mildest talt ut som en slagmark. So far so good...

Etter mindre enn fem timers søvn, d.v.s. i firetiden om ettermiddagen blir jeg vekket av D som kan fortelle meg at N er mindre enn en km. unna på vei til middag hos oss. Jeg bråvåkner selvfølgelig, men formen er langt fra "kjørbar" for å si det slik og jeg forstår at jeg har bare noen få minutter på meg før gjesten, bokstavelig talt, står i døren. En rask rekognosering avdekker at salongbordet er overfyllt av brukte glass og en knust blomsterpotte ligger strategisk plassert midt på gulvet. Tomgodset som hadde inneholdt drikkevarene som var beregnet på middagen, står pent plassert på kjøkkenbenken. I et desperat håp om å i hvert fall være noenlunde anstendig, hiver jeg meg i D's grønne silkeslåbrok. Iført denne, med et glass vann i den ene hånden og en sigarett i den andre, står jeg ved kjøkkenbenken da D kommer inn døren sammen med N. Som vertinne for en treretters middag som skulle foregå omtrent på det tidspunktet, kan man si at jeg hadde et dårlig utgangspunkt ... (Hadde det vært mulig å grave seg ned i et parkettgulv kan jeg love at jeg hadde gjort det der og da!)

N er heldigvis en mann som har sett det meste før, så da jeg beskjemmet forklarer situasjonen (Med mine "rødvinsblå" tenner godt synlig ), sier han at han har det jeg/vi trenger av drikkevarer for å gjennomføre middagen hjemme og at han og D kan reise for å hente det. Jeg har aldri vært så effektiv som jeg var i løpet av den timen turen tok; Brukte 20 min. på å få meg selv noenlunde presentabel og 20 min. på leiligheten. Deretter satte jeg igang med maten... Da D og N kom inn døren så det hele langt bedre ut og jeg kunne by dem begge på et glass god cognac fra en flaske jeg etter hvert husket at jeg hadde gjemt (Eller glemt... ).

Jeg fatter enda ikke hvordan jeg fikk det til, men ved syvtiden kunne jeg i hvert fall servere:

- Champignonsuppe med "kremklatt" og persilledryss (Laget den helt fra bunnen av men hadde selvfølgelig kokt kraften på forhånd!)

- Elg indrefilet med rødvinssaus, Hasselbäckpoteter og hjemmelaget ratatoulie

- Cognacmarinerte pærer med mascarponekrem

Etter middagen var stemningen igjen tilstrekkelig "løs" og etterhvert dro vi på byen (igjen...)! D la seg ganske så snart etter at vi kom hjem, mens jeg og N ble sittende og snakke til klokken 8 om morgenen.

1. påskedag var jeg så dårlig at jeg gladelig lot N få lov til å gå og kjøpe pizza til "frokost". Så vidt jeg husker spiste jeg litt, kastet opp og gikk og la meg igjen.

Har aldri i mitt liv vært så fyllesyk som etter den helgen og satt vel nærmest og ristet i et hjørne både 1. og 2. påskedag. Etter hvert forsto jeg at jeg hadde forelsket meg så grundig som jeg aldri før har gjort og det viste seg at det gjaldt flere av de impliserte... (N falt visst for "dama" som kunne snu noe som tilsynelatende så helt håpløst ut, til noe fantastisk... )

Nå har det heldigvis blitt en god historie som både D, N og jeg ler av!

[Sulosi]

Ja det husker jeg. Skulle lage en skikkelig god hjemmelaget gryterett fra bunnen av. Den serveres med potetstappe (i posevarianten) og den klarte jeg å svi.... at det går an.... deretter helte jeg kaffe over hele stugulvet osv. Nervøs?? meg??? neida....

[Lassie]

Jeg husker nok ikke den første gangen jeg lagde mat til ham, men jeg husker veldig godt første gangen han lagde mat til meg...

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg husker nok ikke den første gangen jeg lagde mat til ham, men jeg husker veldig godt første gangen han lagde mat til meg...

←

Samme her Deilig hjemmelaget pizza med rødvin til

[Gjest Varg-Menja]

Første gangen jeg lagde mat lagde vi den sammen. Og det må ha vært noen få dager etter at vi traff hverandre, siden grunnen til at jeg traff han var at vi bodde vegg-i-vegg og skulle dele kjøkken. Han har fortalt at da jeg flyttet inn la han merke til alle krydderboksene mine på kjøkkenet før han traff meg, og at han tenkte at jeg måtte være en spennende jente. Uansett, å lage mat sammen var noe av det første vi gjorde sammen, og det er fortsatt noe som preger forholdet vårt.