Bekymret for sur og dømmende tenåring

[AnonymBruker]

Datteren vår har hatt 1. dag på Videregående. Hun kommer hjem potte sur, fordi hun ikke startet i klassen til noen av sine to bestevenninner (som forøvrig heller ikke havnet i samme klasse) 

Hun mener allerede etter denne dagen at ingen i klassen er interessante for henne (!!) Noen har dårlig humor, noen er svartkledde og har svart sminke mens andre liker 60- tallsmusikk. 
Så har hun dømt alle nedenom og hjem. Allerede. Etter 6, 7 timer i hovedsak observert i klasserommet…

Hverken far eller jeg er dømmende mennesker. Jeg fatter bare ikke at hun kan være så forutinntatt, og er oppriktig bekymret for hvordan dette skal gå.

Hva kan vi som foreldre gjøre, utover å forsøke å belyse at det er mye bak et førsteinntrykk? Hun har også lagt seg til en forferdelig sur imagene ute blant andre. Ikke at hun sier eller svarer direkte frekt, men hun fremstår ofte veldig sur. Hun hevder at hun ikke er det.

Er dette vanlig, eller bør jeg reagere og søke hjelp?
 

Hvordan kan jeg hjelpe henne? Virker som om alt jeg sier rundt dette til henne, ikke synker inn. (Forsøker å snakke på en pedagogisk måte) 

Anonymkode: abc08...cd7

[AnonymBruker]

Min datter er også slik. Hun begynner i 2. klasse på vgs nå. Hun hadde akkurat samme reaksjon etter første dag som din. Hun dømte alle nedenom og hjem. Hun er generelt ganske dømmende av seg. Men, etter 14 dager endret hun synet på folk. I allefall flere av de. 

Anonymkode: c8c5c...79b

[AnonymBruker]

Å være sur og dømmende er dessverre «jobben» til en tenåring. 

Anonymkode: 22241...359

[liv]

Hun er bare skuffet, gi det 14 dager

[AnonymBruker]

Samme med min, og hun har bare sett klasselista da de hadde møter med lærerne i dag. At hun havnet i samme klasse som bestevenninna var ikke bra nok, de andre var bare rare folk. Flere av dem folk hun allerede har gått på samme trinn som i 10 år.  Jeg får bare håpe på at det blir bedre om noen uker. 

Anonymkode: 129b8...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme med min, og hun har bare sett klasselista da de hadde møter med lærerne i dag. At hun havnet i samme klasse som bestevenninna var ikke bra nok, de andre var bare rare folk. Flere av dem folk hun allerede har gått på samme trinn som i 10 år.  Jeg får bare håpe på at det blir bedre om noen uker. 

Anonymkode: 129b8...3cc

De folka skulle det såklart være. 

Anonymkode: 129b8...3cc

[AnonymBruker]

Husarrest! Hvis hun oppfører seg som en dritt må du behandle henne som en dritt.

Anonymkode: c00b3...22a

[AnonymBruker]

Virker ikke som hun stopper opp og reflekterer over at sånn tenker de andre om henne også, men hun er ikke bare rar, feil kledd og uinteressant, men også sur i tilegg...

Jaja, Dette kan bli en lang høst for henne..

Anonymkode: 69b6f...b4f

[Miaiai]

Det er nytt for henne, vennene hennes er ikke der lengre. Jeg ville bare latt hun få blåst ut litt og si så synd du ser det sånn, håper det blir bedre. Og gå inn i en diskusjon har lite for seg. Gi det noen uker  så har hun nok falt mere på plass og sikkert fått et litt annet inntrykk av alle disse nye fremmende hun ikke kjenner 

Endret 17. august 2023 av Miaiai

[AnonymBruker]

Det med klassen går seg nok ti når de blir kjent. Lytt til hva hun har å si og man kan si til henne at alt er nytt og man må gi det tid. Det kan være ganske tøft for mange å begynne på vgs. Det er helt normalt å få slike følelser. 

Anonymkode: d5ee6...9c2

[Ulrikke]

Si til henne at de andre kanskje tenker det samme om henne, og hvis hun har tenkt å være mutt og sur og ikke interessert i å bli kjent med folk, så kan det bli noen lange år på vgs....

Ja, det er tøft å gå fra det trygge, kjente på ungdomsskolen til vgs-tilværelsen hvor man møter mange flere folk, og dermed mange flere typer og personligheter enn man er vant til. Men å stenge seg inne i seg selv og nekte å se potensialet i andre, da gjør man det enda vanskeligere for seg selv.

Usikker på om det alltid er riktig å være så veldig pedagogisk... Det er ihvertfall erfaringen min både med egne barn og barn jeg møter i jobb. Av og til må man være veldig tydelig og direkte, kanskje ubehagelig ærlig - uten å være ufin, selvfølgelig. 

Min begynte på vg3 nå, og har alltid vært forholdsvis åpen og inkluderende - men hun har også utviklet seg enormt på disse årene på vgs og blitt venn med flere hun aldri hadde sett for seg at hun skulle "klikke" med. Husk, hjernen er under ombygging, og datteren din hadde kanskje en idé om at det skulle bli som på ungdomsskolen - fordi hun ikke visste helt hva annet hun skulle forvente. Men det går an å forstå det hun føler og tenker samtidig som man er dønn ærlig om hva som er lurt og presse henne litt på egne holdninger og oppførsel!

[AnonymBruker]

Kjipt. Her er det mer en svartsminket unge som er redd for at de andre ikke mener at hun er god nok, og jeg som prøver å overbevise om at hun er det, og at andre slett ikke ser på henne på den måten. 

Noe det kan virke som de gjør, ref din sure dømmende datter. Så jeg liker henne ikke etter som du forteller om henne.. 

Men denne surheten kan kanskje dekke for andre følelser som kanskje bunner i noe av det samme? Redsel for å passe inn, og det å føle seg litt alene? Hvis man er kjip og sur, så er jo ikke det en god følelse. Det er ikke en reaksjon JEG kan relatere til, og tydeligvis ikke du heller, så dermed er det kanskje en reaksjon som er vanskeligere å forholde seg til, men like reell som andre reaksjoner. Hadde hun kommet hjem og grått litt over at hun ikke følte at hun passet inn, så hadde du kanskje følt mer sympati, og gitt mer støtte. Din ungdom reagerer med å være sur, og det er kanskje vanskeligere å komme i møte. 

Du får gi henne tid. Overse eventuelt kommentere litt på disse negative kommentarene hennes, og prøve å fokusere på at henne, og si noe om at hun må i fremtiden forholde seg til alle slags mulig ulike mennesker her i livet, og arbeidslivet, skolen. Det vil ikke være tro kopier av henne og hennes venninner, som kler seg likt og går likt, og det er bra! Folk er unik på sin måte, og hun må lære å ikke gå i flokk. 

Anonymkode: 6151c...0b3

[Miaiai]

Noen ganger tro jeg man ikke skal si så mye, la henne finne ut av ting. Når ungdom klager sånn så er det gjerne ting dem føler og tenker, og da er det letter og snakke ned alt annet som er galt med alle andre. Kanskje du skulle spørre henne om det? Eller bare være støttende og si som jeg sa, synd du føler det sånn, håper det blir bedre. Det er ikke alltid ungdom skal få en lang tale om hva man sier om andre og hvilke dårlig holdninger man har. Det kan fort gjøre ting verre. Er noen ganger dem vil vi skal lytte ikke komme med kjefting. Jeg er helt sikker på at det vil gå seg til bare hun blir litt mere kjent og faller litt mere på plass i alt nytt. Om det skulle bli et problem langt inn i skoleåret, kan det jo være greit og ta tak i det

[AnonymBruker]

Min første dag på VGS uten noen bekjente i en by jeg ikke var fornøyd med å ha flyttet til var ca. sånn her: "Der var det 3 nerder, hun kan ikke ha dusjet på minst et år, han der kan ikke være mer enn 12 år, jeg dropper ut..". Så viste det seg at nerdene ikke var så nerdete og var veldig hyggelige, dusjjenta var nervøs for første dag og hadde brukt litt mye parfyme, hun ble kjæresten min i to år, og han lille som hadde en sykdom som hindret vekst ble min beste venn i mange år. Helt vanlig blant ungdom tenker jeg, så lenge man tenker det inni seg eller raser fra seg skuffelsen hjemme og ikke blir ufin. 

Anonymkode: 97048...8ca