Psykolog vs medisiner

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjon lenge, og prøvd flere medisiner. Mange jeg ikke har prøvd såklart.

Psykologen min er veldig imot at jeg prøver medisiner, for han mener jeg ikke trenger det og kan forkludre behandlingen hos ham. 

Noen som har tanker rundt dette? Er det ikke vanlig å få litt medisinsk drahjelp? Innimellom selvskader jeg og er suicidal, så det er ganske ille for meg. 

Anonymkode: 134bb...bf7

[Rights]

Selvskading og suicidal, borderline? 

Tenker selv, at på sikt, så er det beste å korrigere en selv via tanker (psykolog). 

Av og til kan nok drahjelp være bra, for å endre mønstre (psykiater, medisiner). 

Så en kombinasjon? 

Psykisk helse er ikke lett. Ingen fasit. 

 

[AnonymBruker]

Kan du si noe om hvorfor psykologen mener dette?

Anonymkode: e3d04...41a

[AnonymBruker]

Jeg regner med at tråden din vil bli stengt veldig snart, TS. Det er fordi at ingen her inne kan kvalitetssikre rådene du får. Jeg vil forte meg å si at jeg hadde alvorlig depresjon (ikke selvskading, men suicidale tanker), og det viste seg at jeg hadde for lave verdier av både d vitamin, b12, og folat. Da jeg fikk opp nivåene mine til godt over normalen, så fikk jeg et nytt liv.

Jeg kan fortsatt få tunge tanker, men det er liksom ikke til å sammenligne med hvordan det var før. Dessverre ble ingenting av dette sjekket før langt senere i prosessen, så du bør snakke med lege om å ta blodprøver for å finne ut av dette. Man kan bli veldig mentalt syk av ubalanser i vitaminer/mineraler. Jeg ville googlet "vitamin d + depression" , samme med b-12. Og jeg må presisere at for meg merket jeg først bedring da jeg kom GODT innenfor normalen. Verdt å sjekke ut, hvis du ikke har gjort det nylig.

Anonymkode: 25896...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg regner med at tråden din vil bli stengt veldig snart, TS. Det er fordi at ingen her inne kan kvalitetssikre rådene du får. Jeg vil forte meg å si at jeg hadde alvorlig depresjon (ikke selvskading, men suicidale tanker), og det viste seg at jeg hadde for lave verdier av både d vitamin, b12, og folat. Da jeg fikk opp nivåene mine til godt over normalen, så fikk jeg et nytt liv.

Jeg kan fortsatt få tunge tanker, men det er liksom ikke til å sammenligne med hvordan det var før. Dessverre ble ingenting av dette sjekket før langt senere i prosessen, så du bør snakke med lege om å ta blodprøver for å finne ut av dette. Man kan bli veldig mentalt syk av ubalanser i vitaminer/mineraler. Jeg ville googlet "vitamin d + depression" , samme med b-12. Og jeg må presisere at for meg merket jeg først bedring da jeg kom GODT innenfor normalen. Verdt å sjekke ut, hvis du ikke har gjort det nylig.

Anonymkode: 25896...45c

Jeg lurte bare på om noen har erfaringer selv, ber absolutt ikke om faglige råd. Så håper den ikke blir stengt 😊 

Jeg har så vidt jeg vet helt ok nivåer av alt, men takk for st du delte 😊

-TS

Anonymkode: 134bb...bf7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart at du ikke får bruke medisiner. Det vil si, jeg synes det er rart om du ikke får gå på antidepressiva.

Anonymkode: 89959...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan du si noe om hvorfor psykologen mener dette?

Anonymkode: e3d04...41a

Han sa bare at ettersom jeg har prøvd noen medisiner og de ikke virket, så er det ikke noe vits. I tillegg til at han sa noe om at det er best om jeg er helt "klar i toppen" ved behandling. Men har gått til ham i to år nå, og selv om det går framover så føler jeg at jeg har det såpass dårlig at jeg skulle ønske jeg kunne få løftet sinnsstemningen litt i hvert fall. 

-TS

Anonymkode: 134bb...bf7

[AnonymBruker]

Rights skrev (15 minutter siden):

Selvskading og suicidal, borderline? 

Tenker selv, at på sikt, så er det beste å korrigere en selv via tanker (psykolog). 

Av og til kan nok drahjelp være bra, for å endre mønstre (psykiater, medisiner). 

Så en kombinasjon? 

Psykisk helse er ikke lett. Ingen fasit. 

 

Overhodet ikke borderline, "bare" deprimert 😊 

Ja, jeg tenkte og en kombinasjon hadde vært fint, men psykologen er ikke enig 🙈 

-TS

Anonymkode: 134bb...bf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han sa bare at ettersom jeg har prøvd noen medisiner og de ikke virket, så er det ikke noe vits. I tillegg til at han sa noe om at det er best om jeg er helt "klar i toppen" ved behandling. Men har gått til ham i to år nå, og selv om det går framover så føler jeg at jeg har det såpass dårlig at jeg skulle ønske jeg kunne få løftet sinnsstemningen litt i hvert fall. 

-TS

Anonymkode: 134bb...bf7

Om du vil prøve medisiner så gjør du det uavhengig av psykologen din!

Anonymkode: ec851...cca

[Binar]

Ja, jeg har samme erfaring. Gikk til psykiater som drev med kognitiv terapi. Jeg hadde ingen effekt av behandlingen. Psykiater hadde tro på at hans metode var best og ønsket ikke, men skrev til slutt ut ssri til meg. Jeg skulle flytte og avslutte behandlingen så det var nok grunnen til at han ga seg. Dette er snart 20 år siden, men gjelder nok fortsatt og henger sammen med retningen de har sin utdannelse fra. Lenge handlet psykologi om biologi vs miljø eller medisiner vs atferdsterapi. Tenker det bunner i psykologens fordommer og utdanningsretning. Her tenker jeg psykologen muligens har gått seg litt blind innen sitt område. Ssri hjalp meg mye bedre enn kognitiv terapi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg lurte bare på om noen har erfaringer selv, ber absolutt ikke om faglige råd. Så håper den ikke blir stengt 😊 

Jeg har så vidt jeg vet helt ok nivåer av alt, men takk for st du delte 😊

-TS

Anonymkode: 134bb...bf7

Vet du ikke ber om faglige råd, men vet at forumet er strenge på tråder rundt depresjon, medisinering, og selvskading/suicidal. Må påpeke at "helt ok" og "gode" nivåer utgjorde vesentlig forskjell for meg. 

Håper du finner ut av det, og at du vil få hjelpen du trenger. Masse lykke til ❤️ 

Anonymkode: 25896...45c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har slitt med depresjon lenge, og prøvd flere medisiner. Mange jeg ikke har prøvd såklart.

Psykologen min er veldig imot at jeg prøver medisiner, for han mener jeg ikke trenger det og kan forkludre behandlingen hos ham. 

Noen som har tanker rundt dette? Er det ikke vanlig å få litt medisinsk drahjelp? Innimellom selvskader jeg og er suicidal, så det er ganske ille for meg. 

Anonymkode: 134bb...bf7

Tja, tenker hvis symptomene er nyoppstartet, akutt , intenst og litt ukontrollert så ville jeg selv ønsker medisiner for å roe ned og gitt kraft til å kunne jobbe psykologisk . 
Men er det problemer som har vært til stede lenge taler det mer for at man kanskje må bite i det sure eplet å finne strategier for å lære seg å takle følelsene - og kunne finne måter å leve med dem på. Men dersom man liksom har prøvd psykologer i flere år uten særlig effekt så kan det være sosial støtte, aktiviteter , Støttesamtaler og medisiner som kan gi best livskvalitet .. bare mine tanker rundt det

Anonymkode: 3df05...acc

[AnonymBruker]

 Vanskelig å si ts❤️selv har jeg slitt siden 12 års alder gått til ulik terapi aldri fått noe medisin. Utenom en gang i 20 årene da fikk jeg til 3 dager for å ikke ta livet mitt. Jeg tenker det på ett nivå er bra de er så strenge for det beste er nok å jobbe i dybden. Psykolog spesialisten jeg går til nå har hjulpet meg på flere nivå. Bland annet med anbefaling om"spis deg fri", sjekk på spotify /fb. Kosthold som hjelper hjernen i balanse. I tilegg til yoga og meditasjon. 

Jeg er 36 så har vell i grunn brukt flere år i terapi enn uten.  Jeg kan nok ikke bli "frisk" men målet er å ha flere friske perioder.

Bruker mental helse hjelpe telefon også :116123 når jeg trenger hjelp til å holde ut. Faktisk derfor jeg havnet i tråden i kveld. Prøvd å motivere meg til å ringe i stedet for å ha alt i hodet.

Det aller viktigste man kan gjøre er vell aldri å gi seg. Uansett. Finne sine teknikker og planer. 

Klem❤️

Anonymkode: 92d67...ae0

[Topsi]

Jeg har brukt både samtale og medisiner, funker for meg

[Anna Maria]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har slitt med depresjon lenge, og prøvd flere medisiner. Mange jeg ikke har prøvd såklart.

Psykologen min er veldig imot at jeg prøver medisiner, for han mener jeg ikke trenger det og kan forkludre behandlingen hos ham. 

Noen som har tanker rundt dette? Er det ikke vanlig å få litt medisinsk drahjelp? Innimellom selvskader jeg og er suicidal, så det er ganske ille for meg. 

Anonymkode: 134bb...bf7

Jeg synes det rett og slett er litt skremmende å lese at psykologen din mener at medisiner i gruppe C ikke gjør deg klar i toppen, og liksom skal forkludre behandlingen. Etter mitt syn har han ikke oppdatert seg i det hele tatt rundt medisinering, og jeg synes slike utsagn og føringer kan være direkte skadelige. Tanken rundt medisiner i gruppe C er jo for at folk skal bli mer seg selv igjen, finne seg selv igjen, om en kan si det slik, ja at de skal finne frem til det beste selv de har. Jeg er enig i at man bør være mer forsiktige med b-preparater når man går i behandling, men det blir en annen sak. 

Når en medisin ikke virker kan det være en ide og koble to medisiner sammen, f.eks cipralex pluss wellbutrin.  Eller cipralex pluss remeron. I doser for depresjon, som legen din vet. har du prøvd det? 

[Gjest Refreng]

Enig med den som nevnte fysisk utredning. Ta gjerne ekstra D vitamin om vinteren. Vær obs på om du får i deg nok jern og jod.

Ellers så er det nok mange som kunne fått det bedre ved riktig tilnærming til depresjonen. Jeg tror mange psykologer egentlig er dårlige på å forstå pasientene sine og forstå hva de trenger. Det gjør at mange tyr til SSRI og den slags istedet. Som kan ha mange bivirkninger. Det er heller ikke alle som har et problem med serotonin, det betyr at det ikke er alle det vil ha effekt på.

Noen kan bli mer dempet i følelsene og tolke det som om de har blitt mindre deprimert. Men egentlig har de bare blitt så subtilt mer emosjonelt avstumpet at de ikke merker det. Dersom man merker at man ikke like lett hisser seg opp over det som ville provosert før, man bryr seg ikke så mye om det som ville såret en før osv, så har man fått en mild avstumphet i følelsene. Man har ikke blitt mindre deprimert- man har mistet evne til å føle.

Når man kommer seg ut av en depresjon, så vil man tvert imot gjerne ha et mer bevisst forhold til det som var vanskelig før. Man kan for eks hisse seg mindre opp over noe provoserende- fordi man føler på at den andre personen er teit og tar feil og at man ikke trenger bry seg. Man føler også på mer selvtillit og livsglede. Man har en ny virkelighetsoppfatning som ikke lenger klandrer seg selv eller drar seg ned. Som ikke lenger tenker og føler veldig pessimistisk. Endringen i følelsene er logisk og komemr fra hvordan du ser på ting. Det er ikke slik at man plustelig hisser seg mindre opp uten endring i virkelighetsoppfatning slik som på antidepressiva.

[AnonymBruker]

En psykolog bør ikke si stort om medisiner. Er ikke fagfeltet deres. Gå til psykriater. De kan både sinn og medisiner.

Anonymkode: 2078f...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han sa bare at ettersom jeg har prøvd noen medisiner og de ikke virket, så er det ikke noe vits. I tillegg til at han sa noe om at det er best om jeg er helt "klar i toppen" ved behandling. Men har gått til ham i to år nå, og selv om det går framover så føler jeg at jeg har det såpass dårlig at jeg skulle ønske jeg kunne få løftet sinnsstemningen litt i hvert fall. 

-TS

Anonymkode: 134bb...bf7

Man blir ikke uklar i toppen av antidepressiva. Tror han du ønsker beroligende medisin eller hva er greia? Det går det uansett ikke an å stå på over lengre tid, så det er jo uaktuelt. 

Anonymkode: 89959...c29