Ute etter ny partner, bagasje fra tidligere forhold

[Gjest EOR]

Mann, 38 år.

Bakgrunn for problemstilling:

Mitt forrige forhold var ikke spesielt godt. Dvs forelskelsesfasen var veldig bra, men jeg valgte nok å se bort fra de såkalte røde flaggene med håp om bedring. Flyttet tidlig sammen, valgte å få barn tidlig, flyttet til hennes hjemsted tidlig (traff hverandre der jeg er fra). Pga situasjonen med barna har jeg lite valg enn å bli her jeg er, selvom jeg også gjerne skulle hatt mulighet til å komme nærmere familie og "gamle" venner.

Jeg skal ikke påstå at jeg var uten skyld i at forholdet røyk, eller at jeg på noen måte er perfekt. Men, hun hadde/har uløste traumer fra tidligere som påvirket forholdet veldig. Kjernen i problemene var at hun hadde/har kjempeproblemer med både å uttrykke vanskelige følelser og å ta i mot kritikk eller andre negative tilbakemeldinger. Dette resulterte i at jeg ofte gikk rundt på eggeskall og var redd for å utrykke meg, med fare for dårlig stemning. Sa jeg noe hun ikke likte, var stort sett resten av den dagen ødelagt. Hun tok alt i verste mening.

Nå er det rundt 3 år siden vi gikk fra hverandre, etter 7 år sammen. Jeg har brukt lang tid på bli klar for å treffe en ny partner. Begynner å føle at tiden er kommet, og har smått begynt å ha følerne ute. Jeg har hatt to langvarige forhold tidligere (et tidlig/midt i 20-årene og sist denne eksen jeg nevner her) Begge startet med å bli kjent over tid i skole-/jobbsammenheng. Jeg har lite erfaring med typisk dating med fremmede, og selvtillitten der er ikke altfor god.

Så til det jeg egentlig er ute etter å få tilbakemelding på (omsider, hehe): Jeg har tenkt mye på hva jeg ser i en partner. Tidligere har jeg gjerne kastet meg inn i forholdet nokså ukritisk. Ønsker ikke å gjøre samme feil. Selvom jeg tenker at innledningsfasen av et nytt forhold bør preges av spenning og nysgjerrighet, ønsker jeg så tidlig som mulig å danne meg "riktig" bilde av ny partner. Dvs å potensielt ikke falle for en person som innehar de samme egenskapene som gjorde at forrige forhold ble så vanskelig for meg.

Er det noen her som har erfaring med nyetablering i min alder/situasjon, og hvordan dere gikk fram? Hvordan avklarte dere ønsker, forventninger osv med en andre parten? Hvordan best bli kjent med den andres personlighet? Er det dumt å fortelle om sine "traumer" tidlig? For er det noe jeg virkelig trenger i en partner er at vi kan si ting til hverandre som ikke bare er positive uten å gå i kjelleren av den grunn. At vi kan være uenige med hverandre, krangle på en god måte, så vi kan finne den beste løsningen på problemer som oppstår. At vi er et team, og ikke "deg mot meg".

[Blåtrå]

Pkt1. ALDRI la din x kontrollere/styre deg selv om dere har barn. Det ødlegger forholdet. Tenk over om hun gjør det i dag, ingen vil inn i noe sånt. 

[Gjest EOR]

Blåtrå skrev (1 time siden):

Pkt1. ALDRI la din x kontrollere/styre deg selv om dere har barn. Det ødlegger forholdet. Tenk over om hun gjør det i dag, ingen vil inn i noe sånt. 

Hun gjør ikke det, heldigvis. Har et nogenlunde ålreit samarbeid, så lenge det er trivielle ting. Svelger noen kameler i blant, da jeg ikke orker for mye styr. Men, er klart, er det virkelig viktige/alvorlige ting, så sier jeg ifra altså. Er på ingen måte en push-over.

Jeg innser at mye av det opprinnelige innlegget ikke direkte handlet om selve spørsmålene jeg var ute etter svar på. Vet jeg har en lei tendens til å utbrodere litt mye. Hadde nok bare litt behov for å lufte det, men også klarere hva som lå bak

[AnonymBruker]

Det er nesten som å lese om mitt siste forhold bare at jeg er en dame. De hørtes veldig like ut de eksene våres. Jeg er ikke klar for noe nytt forhold enda. Det var lurt av deg og ta en pause og bruke tiden på å reflektere å bli ferdig. Jeg merker at alt for mange menn bare går videre uten å bearbeide det som har vært noe som gjør det problematisk med nytt forhold. Jeg ser tydelig nå at en forelskelse bare er lureri. Tror det er viktig å finne noen man har like verdier og ønske i livet.

Anonymkode: 7a16e...ce7

[Sunshade83]

Noen tips:

Finn ut mest mulig så raskt som mulig. Avdekk alt fra personlighet (stabil psyke er en nødvendighet) til økonomi. 

Se etter røde flagg, men ikke bli mistenksom eller se deg blind på det.

Så lenge du har barn er du låst hvor du bor. Vær 100% klar på at du ser etter en dame i nærheten av hvor du bor eventuelt om hun er pendlebar eller flyttbar fordi du har barn. Greit å skrive at det er ryddige forhold rundt samvær slik at damer ikke blir avskrekket. 
 

Er det noen her som har erfaring med nyetablering i min alder/situasjon, og hvordan dere gikk fram?

- Nettdating med klare krav på hvilke behov og ønsker jeg hadde.

 

Hvordan avklarte dere ønsker, forventninger osv med en andre parten?

- Delvis gjennom profil og delvis gjennom samtaler. Er man i aldersgruppen vår eller eldre må man være voksen nok til å uttrykke seg muntlig.

Hvordan best bli kjent med den andres personlighet?
- spør! Finn på ting sammen og ha åpen kommunikasjon om alt og ingenting.

Er det dumt å fortelle om sine "traumer" tidlig?

- er greit å si noe, men pakk det inn litt og se hva som skjer. Ikke ta det opp på første date.

For er det noe jeg virkelig trenger i en partner er at vi kan si ting til hverandre som ikke bare er positive uten å gå i kjelleren av den grunn.
- pakk det inn først og se hva som skjer. Hvis du selv er psykisk ustabil så skaff deg selv hjelp først før du dater. 

At vi kan være uenige med hverandre, krangle på en god måte, så vi kan finne den beste løsningen på problemer som oppstår. At vi er et team, og ikke "deg mot meg"

- dette må du kommunisere ut. At dette er måten man DISKUTERER og ikke behøver å krangle. Snakk om situasjoner før dere havner i det og snakk om kommunikasjon. Eksempel: « Jeg kan bli irritert hvis en partner maser på å få penger» «Jeg har et behov for at partner tjener egne penger og at vi deler på kostnadene slik at jeg ikke er den eneste med forsørgeransvar » « dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal støtte hverandre uansett hva». «Min forrige partner utnyttet meg dessverre økonomisk og forsøkte å tappe kortet mitt». Eller om dere har denne: «jeg kan bli irritert om jeg blir overkjørt og ikke får si min mening. Da gir jeg tilbakemelding om dette». Hva gjør du når du blir irritert og sint?

Det er mange måter å snakke sammen og diskutere uten å krangle. Avklare hva man skal gjøre før det skjer og legge en slagplan. Vite hva som er greit og ikke før man står oppi det og konsekvenser fra motparten. 

[Gjest EOR]

Takker for svar. Lenge siden jeg har vært her nå.

 

En liten oppfølging: Eksen flytter inn med ny partner. Veldig lite kommunikasjon fra hennes side. Har så vidt hilst på ny partner. Kjenner han overhodet ikke. Og nå skal han bo med døtrene mine. Jeg måtte til slutt be om å få møte han ordentlig, for å prøve å bli litt kjent. Venner og familie jeg forteller dette til synes eksen viser liten respekt for meg mtp at vi har barn sammen, og nå skal  barna altså bo sammen med en ny voksenperson.

Jeg synes hele greia har vært vanskelig, og det hjelper ikke akkurat at hun holder på sånn. Jeg er selvfølgelig helt enig med venner og familie som synes eksen viser liten respekt ved å ikke involvere meg mer i en så stor greie. Hva synes dere? Hvilke erfaringer har andre om en liknende situasjon? Jeg tenker hvertfall at den dagen jeg er i et fast forhold og skal involvere døtrene mine, så skal jeg la eksen få møte ny partner ordentlig, så hun kan bli kjent med hun som skal bli en stor del av barnas liv.

[AnonymBruker]

EOR skrev (1 time siden):

Takker for svar. Lenge siden jeg har vært her nå.

 

En liten oppfølging: Eksen flytter inn med ny partner. Veldig lite kommunikasjon fra hennes side. Har så vidt hilst på ny partner. Kjenner han overhodet ikke. Og nå skal han bo med døtrene mine. Jeg måtte til slutt be om å få møte han ordentlig, for å prøve å bli litt kjent. Venner og familie jeg forteller dette til synes eksen viser liten respekt for meg mtp at vi har barn sammen, og nå skal  barna altså bo sammen med en ny voksenperson.

Jeg synes hele greia har vært vanskelig, og det hjelper ikke akkurat at hun holder på sånn. Jeg er selvfølgelig helt enig med venner og familie som synes eksen viser liten respekt ved å ikke involvere meg mer i en så stor greie. Hva synes dere? Hvilke erfaringer har andre om en liknende situasjon? Jeg tenker hvertfall at den dagen jeg er i et fast forhold og skal involvere døtrene mine, så skal jeg la eksen få møte ny partner ordentlig, så hun kan bli kjent med hun som skal bli en stor del av barnas liv.

Skjønner at det er sårt, men du må la henne leve sitt liv og heller bare være der for ungene hvis det blir vanskelig for dem. Nytter ikke å synse eller mene eller kreve noe. Livet skjer og du kan kun kontrollere hva du selv velger å gjøre.

Hvordan går det med datingen? 

Anonymkode: 3dc5f...e01

[Gjest EOR]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Skjønner at det er sårt, men du må la henne leve sitt liv og heller bare være der for ungene hvis det blir vanskelig for dem. Nytter ikke å synse eller mene eller kreve noe. Livet skjer og du kan kun kontrollere hva du selv velger å gjøre.

Hvordan går det med datingen? 

Anonymkode: 3dc5f...e01

Ingen dating om dagen. Føler meg på en måte klar, men samtidig er det noe som holder meg tilbake. Ikke eksen altså.

Jeg lar henne så absolutt leve sitt eget liv, og legger meg på ingen måte opp i hva hun driver med. Men, mtp at vi har barn sammen, vil vi for alltid måtte være en del av hverandres liv. Uansett om jeg vil eller ikke. Jeg mener det burde være et minstekrav at jeg skal involveres i viktige ting som omhandler barna. De er tross alt mine og. Og denne nye partneren er nå en stor del av deres liv og hverdag. Jeg har ikke sagt noen ting til henne om hva jeg føler rundt situasjonen, selvom jeg har veldig lyst. Har i senere tid jobbet mye med meg selv når det kommer til kommunikasjon og hva jeg velger å si. Vet jeg før har hatt en tendens til å si ting før jeg har tenkt nøye nok gjennom det. Og jeg ønsker selvfølgelig ikke at samarbeidet med eksen skal være dårlig.

[AnonymBruker]

EOR skrev (10 timer siden):

Ingen dating om dagen. Føler meg på en måte klar, men samtidig er det noe som holder meg tilbake. Ikke eksen altså.

Jeg lar henne så absolutt leve sitt eget liv, og legger meg på ingen måte opp i hva hun driver med. Men, mtp at vi har barn sammen, vil vi for alltid måtte være en del av hverandres liv. Uansett om jeg vil eller ikke. Jeg mener det burde være et minstekrav at jeg skal involveres i viktige ting som omhandler barna. De er tross alt mine og. Og denne nye partneren er nå en stor del av deres liv og hverdag. Jeg har ikke sagt noen ting til henne om hva jeg føler rundt situasjonen, selvom jeg har veldig lyst. Har i senere tid jobbet mye med meg selv når det kommer til kommunikasjon og hva jeg velger å si. Vet jeg før har hatt en tendens til å si ting før jeg har tenkt nøye nok gjennom det. Og jeg ønsker selvfølgelig ikke at samarbeidet med eksen skal være dårlig.

Så bra at du ikke har sagt noe, da har dere et flott utgangspunkt til å kunne være gode samarbeidspartnere og det viser at den jobben du har gjort med deg selv har gitt resultater. Du bør være stolt av deg selv på det området. Følg med på barna og vis barna at du er glad for at mamma har fått seg ny kjæreste slik at de også føler seg trygge på å dele med deg.  Snakker av erfaring her, hvor jeg har svelget mange kameler for å få til et godt samarbeid med eks. Verdt alle kamelene som har blitt svelget og vi har fått tre fantastiske barn som er trygge og fine på tross av samlivsbrudd.   

Når du er klar for dating vil jeg anbefale matchmaking som er dating i tryggere rammer.  Du slipper å involvere deg med masse mennesker og er sikker på at de du møter er seriøse. Jeg gikk på en smell med datingapper og datet ikke i mange år pga det, frem til jeg ble tipset om matchmaking. Går aldri tilbake. 

Anonymkode: 3dc5f...e01

[AnonymBruker]

På en måte skjønner jeg deg og håper du finner en partner. Jeg forstår også delvis din eks angående introduksjon mellom hennes nye partner og deg. Pga baksnakking og sjalusi introduserte jeg ikke min nye partner for eksen før han mye traff barnet. Om jeg ikke hadde gjort det slik hadde første møtet med barnet hatt et ekstremt dårlig utgangspunkt. 

Anonymkode: b78d7...3a0

[Gjest EOR]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

På en måte skjønner jeg deg og håper du finner en partner. Jeg forstår også delvis din eks angående introduksjon mellom hennes nye partner og deg. Pga baksnakking og sjalusi introduserte jeg ikke min nye partner for eksen før han mye traff barnet. Om jeg ikke hadde gjort det slik hadde første møtet med barnet hatt et ekstremt dårlig utgangspunkt. 

Anonymkode: b78d7...3a0

Er nok litt anerledes her. De har vært sammen i over 2 år allerede, og barna har vært på reise/ferie med han. De har kjent han i rundt 1,5 år... Hadde forholdet deres vært ferskt og barna ikke enda hadde vært involert, hadde det vært noe annet, synes jeg