Dere med barn som har flyttet hjemmefra

[AnonymBruker]

Hvordan ble livet for dere når barna ble så store at de flyttet hjemmefra? Fikk dere mer energi? Ble det mindre stress? Følte du deg mer kreativ, for eksempel? Hva var positivt og hva var negativt med det?

Som en kreativ introvert som ikke har fått fokusert på meg selv og mine ting siden barna kom til så lurer jeg bare på om livet blir sånn som jeg håper, eller om utfordringene bare tar en ny form. Gruer meg til de flytter også, og kommer til å savne dem. Men med minimalt med barnepass og egentid opp igjennom årene så skal det bli godt å bare være seg selv også.

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

Nå er de to siste på vei ut og jeg bekymrer meg mye for den ene. Den skal i kollektiv og er veldig unnvikende og litt spesiell mtp interesser. Det har vert ett forsøk på å flytte før og det varte to uker så kom han hjem mens leieavtalen var bundet for hele studieåret. Det andre barnet flytter med kjæresten sin og skal bo nermere oss så det tror jeg går fint. Men, det blir tomt og jeg kjenner på det at jeg skulle drilla de litt mere i matlaging osv men de har bodd 50% hos meg og har jobbet mye kvelder så tiden har ikke strekt helt til.

Anonymkode: 19863...28f

[AnonymBruker]

Det var faktisk litt deilig 🙂. Nå hadde jeg mitt barn 60% fra han var liten pga skilsmisse, så var vant til at han var litt borte. Savnet ham mye de 4 første årene, da han studerte langt borte,men han var hjemme og hadde sommerjobb to mnd hver sommer. Nå bor han to mil unna, og vi treffes for middag nesten hver helg. Tror kanskje det med at de flytter ut er litt enklere for oss som har hatt delt samvær.

Anonymkode: a2006...cdf

[AnonymBruker]

Jeg begynte å glede meg til de flyttet ut allerede når den eldste var 16, så når de to yngste flyttet (samme høst) var det en lykkelig mor som endelig kunne prioritere seg selv.  De to tingene aom merkes best er at kjøkkenet ser likedan ut når jeg lommer hjem, som når jeg dro, samt at jeg har et stort økonomisk overskudd hver mnd nå. 🤣

Anonymkode: c116c...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg begynte å glede meg til de flyttet ut allerede når den eldste var 16, så når de to yngste flyttet (samme høst) var det en lykkelig mor som endelig kunne prioritere seg selv.  De to tingene aom merkes best er at kjøkkenet ser likedan ut når jeg lommer hjem, som når jeg dro, samt at jeg har et stort økonomisk overskudd hver mnd nå. 🤣

Anonymkode: c116c...643

Det økonomiske gleder jeg meg til 😉. Bare matpenger kommer til å synke drastisk 

Anonymkode: bd51e...164

[AnonymBruker]

Jeg har bare en som har flyttet ut så langt, Jeg syns nesten det er mer oppfølging, når han ikke er i hus. Han har spesielle behov og jeg er hans verge. 

Anonymkode: a9a58...eaa

[AnonymBruker]

Jeg synes det var rart å få så mye egentid. Kunne trene mer, og  gå på alle de konsertene jeg hadde lyst til. Litt deilig å slippe å styre med middag hver dag, i hvert fall å kunne spise senere. Selvsagt savnet jeg barnet mitt, men hen var så mye hjemme på besøk i starten så det gikk greit. Økonomisk ble det vel enda dårligere, da jeg synes det var koselig å hjelpe til. Ser hen fortsatt ofte, men ikke like lange besøk. Snakker med hen nesten hver dag på tlf og er glad for den nære relasjonen vi har fått. 

Anonymkode: af233...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nå er de to siste på vei ut og jeg bekymrer meg mye for den ene. Den skal i kollektiv og er veldig unnvikende og litt spesiell mtp interesser. Det har vert ett forsøk på å flytte før og det varte to uker så kom han hjem mens leieavtalen var bundet for hele studieåret. Det andre barnet flytter med kjæresten sin og skal bo nermere oss så det tror jeg går fint. Men, det blir tomt og jeg kjenner på det at jeg skulle drilla de litt mere i matlaging osv men de har bodd 50% hos meg og har jobbet mye kvelder så tiden har ikke strekt helt til.

Anonymkode: 19863...28f

Det skjønner jeg blir litt annerledes og mer utfordrende da ja, håper det løser seg på sikt for dere og han. Dette med matlaging har jeg tenkt mye på også, min eldste er bare 15 men jeg har begynt å bli flinkere til å sette han i arbeid, både når det kommer til å vaske og lage mat feks. Han har alltid vært flink til å hjelpe til, men nå har han mer ansvar for seg selv og eget rom og stue. Men tenker å lære han en del mer om matlaging før han skal flytte, selv om han allerede kan litt. Ingen lærte meg om sånt før jeg flyttet hjemmefra så har alltid tenkt at det skal jeg gjøre annerledes. 

Ts

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det var faktisk litt deilig 🙂. Nå hadde jeg mitt barn 60% fra han var liten pga skilsmisse, så var vant til at han var litt borte. Savnet ham mye de 4 første årene, da han studerte langt borte,men han var hjemme og hadde sommerjobb to mnd hver sommer. Nå bor han to mil unna, og vi treffes for middag nesten hver helg. Tror kanskje det med at de flytter ut er litt enklere for oss som har hatt delt samvær.

Anonymkode: a2006...cdf

Jeg tror deg! Når barna var små så hadde man liksom kvelden for seg selv, men jo eldre de blir desto lenger er de jo oppe om kvelden. Nå legger jo jeg og eldste oss likt 🙈 Og jeg føler at mine har vært hjemme 24/7 siden de kom til, men de har jo såklart vært på i bhg og på skole, og litt overnatting her og der. Men kjenner det skal bli veldig godt med mer tid for seg selv altså, og at de heller kommer hjem på besøk som du sier. Tror det skal bli veldig hyggelig.

Ts

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg begynte å glede meg til de flyttet ut allerede når den eldste var 16, så når de to yngste flyttet (samme høst) var det en lykkelig mor som endelig kunne prioritere seg selv.  De to tingene aom merkes best er at kjøkkenet ser likedan ut når jeg lommer hjem, som når jeg dro, samt at jeg har et stort økonomisk overskudd hver mnd nå. 🤣

Anonymkode: c116c...643

Ahhh kjøkkenrot, hvordan får de det til??? Det er faktisk den tingen som irriterer meg mest i hele huset, så det skal bli veldig rart hvis jeg ender opp med et ryddig kjøkken tilslutt ja 😂så uvant, haha. og økonomien blir nok annerledes ja, det kan jeg se for meg. 

Ts

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og to har flyttet hjemmefra. 

Det var slitsomt å ha så mange ungdommer i hus, for å være ærlig. Det var dyrt og det var slitsomt. Det var faktisk deilig at de to eldste flyttet ut. Det var litt hardt først, men i det store var det godt. Det ble mer harmonisk, og det ble bedre tid, mindre kostnader ...etter en stund (vi hjalp dem jo som studenter, og mye i begynnelsen) 

Nå er nummer tre på vei ut. Helt greit det også. Så snudde hun og ville studere her i området, og bo hjemme. Helt greit det også. Jeg var litt lettet, og kanskje litt skuffet. Men det er jo greit at det er to og ikke bare èn ungdom igjen. 

Jeg synes det er lettere nå når de drar. Jeg gleder meg til alle er ute. Det blir gjerne tomt når minstemann drar, babyen til mor.,..men det blir godt også. 

 

 

Anonymkode: abb56...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg synes det var rart å få så mye egentid. Kunne trene mer, og  gå på alle de konsertene jeg hadde lyst til. Litt deilig å slippe å styre med middag hver dag, i hvert fall å kunne spise senere. Selvsagt savnet jeg barnet mitt, men hen var så mye hjemme på besøk i starten så det gikk greit. Økonomisk ble det vel enda dårligere, da jeg synes det var koselig å hjelpe til. Ser hen fortsatt ofte, men ikke like lange besøk. Snakker med hen nesten hver dag på tlf og er glad for den nære relasjonen vi har fått. 

Anonymkode: af233...61f

Ja jeg kan se for meg at det nesten blir som et sjokk for systemet i starten. Stillhet liksom, hva er det for noe.. Men det går seg vel til, som med alt annet. Gleder meg også til å slippe å styre med middag, spesielt å slippe unger som rynker på nesa over alt som er nytt eller "for sunt" 😂

Ts

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

Jeg teller ned til dagen når toåringen min flytter ut og jeg kan få dusje alene på badet og sove litt igjen🥹 neida (joda🤫)😂

Anonymkode: 21e26...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi har fire barn, og to har flyttet hjemmefra. 

Det var slitsomt å ha så mange ungdommer i hus, for å være ærlig. Det var dyrt og det var slitsomt. Det var faktisk deilig at de to eldste flyttet ut. Det var litt hardt først, men i det store var det godt. Det ble mer harmonisk, og det ble bedre tid, mindre kostnader ...etter en stund (vi hjalp dem jo som studenter, og mye i begynnelsen) 

Nå er nummer tre på vei ut. Helt greit det også. Så snudde hun og ville studere her i området, og bo hjemme. Helt greit det også. Jeg var litt lettet, og kanskje litt skuffet. Men det er jo greit at det er to og ikke bare èn ungdom igjen. 

Jeg synes det er lettere nå når de drar. Jeg gleder meg til alle er ute. Det blir gjerne tomt når minstemann drar, babyen til mor.,..men det blir godt også. 

 

 

Anonymkode: abb56...00c

Hvor gamle var dine når de flyttet ut? Og jeg skjønner godt at det var slitsomt, 4 unger i seg selv er jo en del, men var de alle ungdommer samtidig? Jeg har bare to og gleder meg mest til eldste flytter, men det kan nok endre seg når den minste kommer i samme alder 🙈 det skjer liksom en endring i dem som får oss til å glede oss til at de skal flytte, det er kanskje naturen sin måte og løsrive oss fra dem på? 😅

Ts

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg teller ned til dagen når toåringen min flytter ut og jeg kan få dusje alene på badet og sove litt igjen🥹 neida (joda🤫)😂

Anonymkode: 21e26...1e6

Haha! Jeg har en 12åring og en 15åring som fortsatt synes det er artig å buse inn når jeg sitter på do eller står i dusjen, eller stå utafor å skrike fordi de lurer på noe 🫠 og de vil helst sove hos meg alle dager i uka. Pappan blir ikke plaget sånn, og ikke maser de om å sove med han heller. Så jeg kan liksom ikke si at det blir bedre heller, de blir bare større 😅

Ts 

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

Jeg er glad i barna mine, men må innrømme at jeg er bekymret for om de trives for godt hjemme. Jeg trodde de ville flytte på hybel når de ble studenter. Men neida - de vil bo hjemme når de studerer.. 5 år til på hver. Det er jo litt hyggelig. Men jeg er i grunnen klar for en ny fase i livet hvor jeg kan tenke litt mer på meg selv. 

Anonymkode: f290c...9d0

[AnonymBruker]

Min på 15 år flytter nå.

Anonymkode: 993e3...3c2

[AnonymBruker]

Nei gleder meg virkelig ikke, vi har fått en forsmak på dey i det siste når han har bodd hos kjæresten , men nei jeg ser ikke frem til at han flytter for godt

Anonymkode: e2de8...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er glad i barna mine, men må innrømme at jeg er bekymret for om de trives for godt hjemme. Jeg trodde de ville flytte på hybel når de ble studenter. Men neida - de vil bo hjemme når de studerer.. 5 år til på hver. Det er jo litt hyggelig. Men jeg er i grunnen klar for en ny fase i livet hvor jeg kan tenke litt mer på meg selv. 

Anonymkode: f290c...9d0

Skjønner deg godt. Det er jo en naturlig del av livet av barna skal forlate redet. 5 år er jo lenge. Men jeg skjønner barna også, og det er jo mange fordeler med å bo hjemme når man studerer. Kanskje de endrer mening etterhvert? Ts

Anonymkode: 7b591...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min på 15 år flytter nå.

Anonymkode: 993e3...3c2

Min har lyst til å flytte når han blir 16. Men synes det er så ungt.. Synes du ikke det er skummelt? Ts

Anonymkode: 7b591...04e