Gjest Tinge_Ling utlogget Skrevet 18. januar 2006 #1 Skrevet 18. januar 2006 Hvorfor er det så innmari vondt å ha kjærlighetssorg.. Føles ut som om hele meg skal sprekke.. gjør ikke annet enn å gråte.. Skjønner ikke at jeg noen sinne skal klare å komme over dette..
Gjest Gjest Skrevet 18. januar 2006 #2 Skrevet 18. januar 2006 Jeg skjønner godt hvordan du har det. For to år siden hadde jeg også kjærlighetssorg, og jeg tør ikke tenke på hvor høyt forbruket mitt av papirkommetørkler var. Jeg vet at det ikke er noen skikkelig trøst akkurat nå, men om en stund kommer det til å gå bedre igjen. Kom deg ut, selv om du egentlig ikke har lyst, sørg for å tenke på andre ting også, skriv en slags dagbok en stund hvor du skriver kun små morsomme hendelser i hverdagen. Det betyr ikke at du aldri skal gråte, tror det er fint å få det ut, men du må gjøre andre ting enn å gråte også. Håper du føler deg bedre snart!
siebaeo Skrevet 18. januar 2006 #3 Skrevet 18. januar 2006 Huff, jeg vet akkurat hvor fælt du har det nå.. Var i samme situasjon for et år siden. Jeg var heldig og hadde venninner som dro meg med på ting og bodde sammen med meg helt i starten. Tror jeg var ute og spiste tre gangen første uka.. Men det går over. Jeg lover!! Tok et par måneder før den verste smerten ga seg og enda lengre før han var helt ute av systemet. Men i mellom der hadde jeg det faktisk ikke så værst.. Det gikk veldig opp og ned selvfølgelig. Vi hadde vært sammen i åtte år så omstillingen var jo veldig stor. La deg selv få lov til å være lei deg, men ikke la det ta overhånd! Gå på byen, vær masse med venner og snakk med noen du stoler på. La også deg selv etterhvert få lov til å kjenne at det faktisk er litt gøy å være singel. Man kan flørte og gjøre akkurat som man vil! Vet at det gjør vondt.. Men jeg lover, LOVER, det blir bedre.
Gjest Tinge_Ling utlogget Skrevet 18. januar 2006 #4 Skrevet 18. januar 2006 Takk for svar dere! Er virkelig slitsomt å ha det så vondt.. Forholdet har hanglet litt det siste året.. Vi har vært sammen i 4 år.. Å i går kveld kom beskjeden jeg så lenge har fryktet.. At han ikke elsker meg lengere..Han er glad i meg men elsker meg ikke mer.. Tror alldri jeg har grått så mye, å hatt det så vondt som jeg har det nå.. Det føler helt nyttesløst.. Tanken var grusom, å nå som jeg sitter her er det verre enn jeg noen gang har tenkt.. Jeg håper det er som dere sier, at jeg vil komme over dette etterhvert... Føles som om det er en vond drøm eller bare en spøk.. Tror ikke det helt har gått opp for meg ennå.. Jeg elsker han jo.. han har betyd enormt mye i livet mitt.. å nå skal han ikke være der sammen med meg mer... Ikke sånn jeg ønsker i allefall.. Er godt man har KG.. ! Takk nok en gang for svar!
Gjest Gjest Skrevet 18. januar 2006 #5 Skrevet 18. januar 2006 Forstår veldig godt hvordan du har det akkurat nå!! Det er forferdelig..... Om det ikke vil gå helt over, vil det i hvertfall bli litt lettere med tiden.
Majka Skrevet 18. januar 2006 #6 Skrevet 18. januar 2006 Jeg skjønner hvordan du har det. Da det ble slutt med min første kjæreste (var 19 da) gikk jeg inn i en dyp kjærlighetssorg. Tror jeg grein hver dag i et halvt år, orket ikke spise, men smilte utad. Det var slitsomt det. Ble ikke bedre av at eksen oppsøkte meg for sex nå og da. Jeg var for langt nede til å avvise, det føltes jo så godt å ha han der i øyeblikket...før han forsvant noen uker igjen... Det var en venninne som fikk meg til å se alt klart. Akkurat det er jeg evig takknemlig for. At hun gav meg støtte, og kraft til å bryte det lille båndet som var igjen. Det var så godt den dagen Søk tid og støtte hos venner. Finn på ting som får tankene vekk fra bruddet om du trenger det, eller snakk om det som skjedde. Ikke gå inn i deg selv slik jeg gjorde, det tar så mye lenger tid å komme seg opp igjen da. Men det blir bedre...helt sikkert
Gjest Gjest_mia_* Skrevet 18. januar 2006 #7 Skrevet 18. januar 2006 hei! dette er akkurat som å høre min historie. prikk likt! måtte nesten lese det to ganger jeg. i romjulen sa min kjæreste at han ikke elsket meg lenger med var kjempe glad i meg. men bare ønsket meg som en venn. og dette også etter fire år. han tenkte seg om ett par dager og oppsøkte meg og ville prøve igjen. han mente det var hans skyld at det hadde blitt sånn og at han skulle prøve på nytt. han ville så gjerne elske meg igjen. så her sitter jeg da, vi er jo sammen. men føler ikke at det er det samme. føler meg egentlig knust inni meg, selv om jeg har vært ganske heldig. vet jo det at han ikke elsker deg lenger, og dette er utrlolig tungt for meg. jeg orker eller tørr nesten ikke spørre han om han har fått mer følelser for meg, for jeg er så redd for svaret jeg kommer til å få. han gjorde det jo sslutt sist jeg spurte. men jeg vil bare gi deg en klem jeg, , for jeg vet du har det utrolig tungt. særlig når det nylig har skjedd. var helt knust de to dagene, men som alle sier så tror jeg faktisk det går over me tiden. tiden leger alle sår heter det. hvor lang den tiden er vet jeg ikke, kanskje 3 mnd, kanskje 3 år. håper iallefall det går "bra" med deg, og jeg ønsker deg lykke til! trøste klem fra mia
Gjest Gjest Skrevet 19. januar 2006 #8 Skrevet 19. januar 2006 Hei Mia og alle andre! Tusen takk for svar fra dere. Er godt at det er andre som har vært i samme situasjon å kan si at det vil gå over.. For akkurat nå føles det ikke som om det skjer med det første.. Alldri hatt det så vondt som jeg har det nå.. Skal gå ut på lørdag med ei veldig god venninne.. Prøve å tenke på noe annet.. Føles veldig tungt.. Å håper det vil gå over etter hvert.. Takk for omtanken dere
Gjest Tinge_Ling utlogget Skrevet 19. januar 2006 #9 Skrevet 19. januar 2006 Hei Mia og alle andre! Tusen takk for svar fra dere. Er godt at det er andre som har vært i samme situasjon å kan si at det vil gå over.. For akkurat nå føles det ikke som om det skjer med det første.. Alldri hatt det så vondt som jeg har det nå.. Skal gå ut på lørdag med ei veldig god venninne.. Prøve å tenke på noe annet.. Føles veldig tungt.. Å håper det vil gå over etter hvert.. Takk for omtanken dere ← dett var da meg.. glemte å skrive bruker navn.
Gjest Gjest Skrevet 19. januar 2006 #10 Skrevet 19. januar 2006 Min måte å komme over kjærlighetsorgen på, var å reise. Jeg reiste til London med ei venninne når det var på det verste, og den turen var terapi for meg. Komme seg vekk fra alt det vonde, feste og kose deg på en helt annen plass. Det gjorde godt, skal jeg si deg. Kanskje du kan få med deg noen venninner å tra på en storbyferie. Du har sikker fortjent det, og ikke minst, det kommer til å gjøre deg godt!! I tillegg, snakke mye om det, få det ut av systemet ditt. Det hjelper også. Ikke steng det inne. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå