Sliter etter skillsmisse

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt for tre år siden, noe tøff skilsmisse med utroskap. Sjokket har lagt seg, det ordnet seg bra med bolig, jobb og eiendeler ellers. Utfordringen er at jeg strever med konsentrasjon, vanskelig å få utført oppgaver på jobb, kjenner på "klump i magen", uro ol. Vanskelig for å være alene, blir veldig urolig/rastløs, blir også sliten av å være rundt folk. Gruer meg til barna skal komme, for så å grue meg til barna skal reise til faren igjen. Tenker det hadde vært godt med en fridag, får innvilget dette på jobb, holder på å gå på veggene. Savner ikke eksmannen, føler meg helt ferdig der. Driver med trening og løper, det demper uroen litt, men ikke nok. "Alle" har stått på for at jeg skal ha det bra, foreldrene mine, arbeidsgiveren, kolleger, venninner.

Tror jeg ønsker meg noen velmenende råd, historier fra andre som kanskje kjenner seg igjen, gjerne fra andre situasjoner. Tips/råd for å føle seg bedre? Noen jeg kan gjøre selv? Noe som hjalp deg i lignende situasjon? 

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

Er du sikker på at dette har med skilsmissen å gjøre? Bortsett fra den praktiske rammen, altså at du ikke bor sammen med en mann å dele livet med?

For det minner meg litt om meg selv. Hvis jeg er for mye alene, blir jeg urolig og ukonsentrert. Samtidig kan jeg se veldig fram til en fridag eller en frihelg, men når den er der, kan jeg plutselig føle på ensomhet. Hvis jeg har avtalt noe sosialt, kan jeg angre veldig og grue meg. Av og til kan det nesten virke som jeg er mest i balanse når jeg er alene, MEN vet at jeg har sagt nei til en avtale, altså når jeg er "frivillig" alene. Når jeg er i forhold, kjenner jeg nesten ikke til noe av denne uroen / mangelen på konsentrasjon, selv om jeg tilbringer en dag eller en helg alene. Mulig det er fordi jeg vet at det er en som faktisk er der hvis jeg skulle få behov for kontakt av noe slag.

For meg hjelper det mest med fysisk aktivitet, trening eller gåtur av noe slag, + noe å holde på med som jeg er engasjert i. Jeg konsentrerer meg bedre om videreutdanning/studier enn bare en film eller en bok.

Anonymkode: 66c4d...b43

[AnonymBruker]

Tenker du har godt av å lære å bli et selvstendig individ. Å lære seg å bli trygg med seg selv kan ta tid, men absolutt verdt det.

Anonymkode: 6329f...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du sikker på at dette har med skilsmissen å gjøre? Bortsett fra den praktiske rammen, altså at du ikke bor sammen med en mann å dele livet med?

For det minner meg litt om meg selv. Hvis jeg er for mye alene, blir jeg urolig og ukonsentrert. Samtidig kan jeg se veldig fram til en fridag eller en frihelg, men når den er der, kan jeg plutselig føle på ensomhet. Hvis jeg har avtalt noe sosialt, kan jeg angre veldig og grue meg. Av og til kan det nesten virke som jeg er mest i balanse når jeg er alene, MEN vet at jeg har sagt nei til en avtale, altså når jeg er "frivillig" alene. Når jeg er i forhold, kjenner jeg nesten ikke til noe av denne uroen / mangelen på konsentrasjon, selv om jeg tilbringer en dag eller en helg alene. Mulig det er fordi jeg vet at det er en som faktisk er der hvis jeg skulle få behov for kontakt av noe slag.

For meg hjelper det mest med fysisk aktivitet, trening eller gåtur av noe slag, + noe å holde på med som jeg er engasjert i. Jeg konsentrerer meg bedre om videreutdanning/studier enn bare en film eller en bok.

Anonymkode: 66c4d...b43

Takk for svar, jeg har kjæreste som jeg er med når barna er hos faren. Tror dette har med skillsmissen og gjøre da jeg ofte blir uvel av kontakt med eksmannen. Jeg kan fint småprate med ham om feks trening/husmaling hva som helst, men ang situasjonen vår kjenner jeg det i hele kroppen. Primært så ønsker jeg å finne ro og balanse. Ser på en måte frem til barna er voksne og jeg slipper dette av/på-styret vi har nå.

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du har godt av å lære å bli et selvstendig individ. Å lære seg å bli trygg med seg selv kan ta tid, men absolutt verdt det.

Anonymkode: 6329f...b8d

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Takk for svar til deg også, setter pris på alle tilbakemeldinger. Føler absolutt jeg er selvstendig, to år som singel, ett år i forhold. Kanskje jeg må jobbe med å bli trygg på meg selv, jeg er noe konfliktsky. Har utfordret meg litt i forhold til barnefar og ikke gi etter for alle ideene hans. Men jeg blir ofte urolig/dårlig når han kommer med noe og jeg må si i mot. Har knapt gjort noe på jobb idag feks. 

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Takk for svar til deg også, setter pris på alle tilbakemeldinger. Føler absolutt jeg er selvstendig, to år som singel, ett år i forhold. Kanskje jeg må jobbe med å bli trygg på meg selv, jeg er noe konfliktsky. Har utfordret meg litt i forhold til barnefar og ikke gi etter for alle ideene hans. Men jeg blir ofte urolig/dårlig når han kommer med noe og jeg må si i mot. Har knapt gjort noe på jobb idag feks. 

Anonymkode: 0f20c...764

Men hva skjer når du sier imot?

Anonymkode: 66c4d...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hva skjer når du sier imot?

Anonymkode: 66c4d...b43

Silent treatment som regel. Kanskje det er der det ligger, at jeg blir urolig av å ikke få respons og "saken" blir hengende i luften 

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Silent treatment som regel. Kanskje det er der det ligger, at jeg blir urolig av å ikke få respons og "saken" blir hengende i luften 

Anonymkode: 0f20c...764

Det der. Ikke gjør deg avhengig av andres humør. Om folk vil være sure då får de bare være sure. Det påvirker ikke deg og din dag i det hele tatt, men du har lurt deg selv til å tro det.

Anonymkode: 6329f...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det der. Ikke gjør deg avhengig av andres humør. Om folk vil være sure då får de bare være sure. Det påvirker ikke deg og din dag i det hele tatt, men du har lurt deg selv til å tro det.

Anonymkode: 6329f...b8d

Takk. Trengte denne pep-talken kjente jeg ❤️

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg mye igjen, aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Det blir aldri "bra" og jeg føler meg ensom og fortapt i livet. Har ikke kjæreste, og er en selvstendig person som i utgangspunktet trives i eget selskap. Men er rastløs og ulykkelig. Har ikke klart å falle til ro i livet eller tilværelsen etter skilsmisse for snart tre år siden.

Det var jeg som ville ut etter utroskap og alkoholmisbruk osv., og det var en lang prosess der jeg jobbet hardt for å bli, så det var ikke sånn at jeg plutselig ble forlatt og sjokket sitter i heller. 

Jeg er så sliten av å aldri få hvile 😕

Anonymkode: ddaa2...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kjenner meg mye igjen, aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Det blir aldri "bra" og jeg føler meg ensom og fortapt i livet. Har ikke kjæreste, og er en selvstendig person som i utgangspunktet trives i eget selskap. Men er rastløs og ulykkelig. Har ikke klart å falle til ro i livet eller tilværelsen etter skilsmisse for snart tre år siden.

Det var jeg som ville ut etter utroskap og alkoholmisbruk osv., og det var en lang prosess der jeg jobbet hardt for å bli, så det var ikke sånn at jeg plutselig ble forlatt og sjokket sitter i heller. 

Jeg er så sliten av å aldri få hvile 😕

Anonymkode: ddaa2...e72

Dette var trist å lese. Har dere barn sammen? 

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette var trist å lese. Har dere barn sammen? 

Anonymkode: 0f20c...764

Ja, og jeg kjenner det litt som deg. Klarer ikke helt å slappe av når jeg har barnet, og ikke når jeg har barnefri. Sliten på jobb, men klarer ikke slappe av når jeg har fri. 

Det er rart! Lurer på når, eller om, vi får til å "lande"? 

Anonymkode: ddaa2...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja, og jeg kjenner det litt som deg. Klarer ikke helt å slappe av når jeg har barnet, og ikke når jeg har barnefri. Sliten på jobb, men klarer ikke slappe av når jeg har fri. 

Det er rart! Lurer på når, eller om, vi får til å "lande"? 

Anonymkode: ddaa2...e72

Ja, det er litt som det surrer i bakhodet/kroppen. Hadde influensa i fjor når jeg hadde barnefri, og lå bare rett ut. Husker det var deilig å bare ligge og ikke være i stand til å gjøre noe. Syns du det hjelper å være sosial? 

Anonymkode: 0f20c...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er litt som det surrer i bakhodet/kroppen. Hadde influensa i fjor når jeg hadde barnefri, og lå bare rett ut. Husker det var deilig å bare ligge og ikke være i stand til å gjøre noe. Syns du det hjelper å være sosial? 

Anonymkode: 0f20c...764

Ja, akkurat der og da klarer jeg å koble ut. Så når jeg har barnefri er jeg nesten ikke hjemme, jeg er bare ute og gjør ting med folk. Som sliter meg helt ut 🙈 Evig runddans med å holde seg distrahert og å bli utslitt. 

Ja, når du sier det så hadde jeg et par dager med matforgiftning en gang jeg hadde barnefri, da var ikke uroen så intens. 

Anonymkode: ddaa2...e72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, akkurat der og da klarer jeg å koble ut. Så når jeg har barnefri er jeg nesten ikke hjemme, jeg er bare ute og gjør ting med folk. Som sliter meg helt ut 🙈 Evig runddans med å holde seg distrahert og å bli utslitt. 

Ja, når du sier det så hadde jeg et par dager med matforgiftning en gang jeg hadde barnefri, da var ikke uroen så intens. 

Anonymkode: ddaa2...e72

Har det ganske likt, evig sosial, og «skal bare». Har kjæreste nå, og det hjelper litt, men det sitter i allikevel 

Anonymkode: 0f20c...764