Har de dårligste forutsetningene for å finne en partner

[AnonymBruker]

Hei

Jeg føler meg som den «eneste» i verden som ikke finner en ny partner. Jeg har to barn med to forskjellige menn, og begge har funnet seg noe nytt. Jeg, på min side, har vært singel i 3 år og haster ikke med noe nytt. Likevel har jeg den siste tiden blitt mer og mer skuffet over min udugelighet og «andres» lykke som finner seg nye partnere, det være seg ex’er eller bekjente.

Jeg er kronisk syk, alene med to barn, eier egen bolig - men føler at jeg ligger ekstremt dårlig an til å finne noen som vil dele livet sitt med meg og mitt, i den situasjonen jeg befinner meg i. Jeg blir rett og slett skikkelig lei meg når «alle» andre har det perfekte liv, finner seg en partner og har det så bra på hver sin kanter. Alle har det perfekte Instagram-livet, mens jeg sitter her som en ensom jævla idiot som ikke får til noe i livet. Hurra for at livet ikke ble sånn som jeg hadde sett for seg, og at alle fremtidsdrømmer er knust. 

Vet ikke helt hva jeg er ute etter med dette innlegget, måtte bare få det ut. Kanskje noen føler det likt eller har noen «oppmuntrende» ord eller erfaringer å komme med. 

Livet er jammen ikke enkelt. 

Anonymkode: ba5ce...7ab

[AnonymBruker]

Vi har ikke perfekte liv. Livet er ikke enkelt, og det føler vi nærmest alle på. 

Hvorfor er det partner som er det du anser som det mest vesentlige?

Anonymkode: d2fa5...20c

[AnonymBruker]

Livet blir sjelden som man ønsker og tror, det gjelder også for de fleste andre. Å tro at alle andre har perfekte liv er nok langt fra sannheten, selv om mange liker å late som utad. Med det sagt så vil jeg jo påstå at single mødre med barn med flere partnere ikke nødvendigvis står høyest i kurs for de fleste menn. Da må man finne måter å kompensere på og tilby det en potensiell partner vil ha det man kan. 

Anonymkode: 08377...6d3

[AnonymBruker]

Du er velsignet med 2 flotte barn ❤️ Og du eier egen bolig. Det er jo kjempebra! Det haster ikke med ny mann. Han kommer når du minst venter det. Fokuser på familie og venner. Lag din egen lykke. Så kan en mann være en ekstra bonus etterhvert. Det er dumt å forhaste seg med den "urette" bare for å ha noen.

Anonymkode: ed0eb...295

[Gjest Mordina]

Du har to unger og egen bolig. Det er da veldig bra det. Mange av de på Instagram vil misunne deg det. 

Så kan det være at Instagram ødelegger for deg? 

Hva om du tar ett års pause fra alle sosiale medier og så starter du på ei takknemlighetsdagbok og skriver ned hele 365 ting i løpet av året. 

Da vil du se hvor fantastisk du er og det vil merkes på deg. Menn liker glade damer det stråler av. 

Det er mitt tips til deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har ikke perfekte liv. Livet er ikke enkelt, og det føler vi nærmest alle på. 

Hvorfor er det partner som er det du anser som det mest vesentlige?

Anonymkode: d2fa5...20c

Fordi man da er et «vi». Nå er det alltid meg og barna, eller bare meg, fint det også - men jeg savner å være et vi. At man er sammen om hverdagen, løse praktiske oppgaver som å handle, lage mat, planlegge, gjennomføre etc. At man kan være to voksne om alt man ellers er helt alene om. 

Faren til det yngste barnet var notorisk utro i lang tid bak ryggen min, og jeg har etter dette hatt litt vanskelig for å stole på noen igjen. Han kan fremdeles finne på å sende meg meldinger bak ryggen på damen sin, og si at «jeg fantaserer ofte om deg» osv. - noe som gir meg dårlig tro på menn i tillegg. Er alle menn på denne måten? At alt skal handle om sex, utroskap?

TS. 

Anonymkode: ba5ce...7ab

[Gjest Mordina]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Med det sagt så vil jeg jo påstå at single mødre med barn med flere partnere ikke nødvendigvis står høyest i kurs for de fleste menn. Da må man finne måter å kompensere på og tilby det en potensiell partner vil ha det man kan. 

1 av 4 menn ender opp som single og barnløse. Jeg tror det er mange menn der ute som veldig gjerne vil ha ei dame med unger. Tenk da, fra ensom og forlatt, til liv og røre. 

 

[AnonymBruker]

Du må huske på at det "perfekte" liv medckjernefanilie egentlig er det ultimate helvette.

Anonymkode: aee76...46d

[AnonymBruker]

Mordina skrev (1 minutt siden):

1 av 4 menn ender opp som single og barnløse. Jeg tror det er mange menn der ute som veldig gjerne vil ha ei dame med unger. Tenk da, fra ensom og forlatt, til liv og røre. 

 

Ganske menn i dag som velger dette frivillig. Meg selv inkludert. Hadde jeg ønsket familie og samliv så hadde jeg hatt det.

Anonymkode: 08377...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er velsignet med 2 flotte barn ❤️ Og du eier egen bolig. Det er jo kjempebra! Det haster ikke med ny mann. Han kommer når du minst venter det. Fokuser på familie og venner. Lag din egen lykke. Så kan en mann være en ekstra bonus etterhvert. Det er dumt å forhaste seg med den "urette" bare for å ha noen.

Anonymkode: ed0eb...295

Takk ❤️ det er nok kanskje derfor jeg ikke har noen, fordi jeg ikke vil forhaste inn i noe som kanskje ikke fungerer, også blir det atter et tap av omsorgsperson for barna. Jeg har hatt flere som ønsker sex, men som ikke får bare det, så kjapper de seg videre og finner noe annet. Det er jo på sett og vis sårende og trist at sex er det eneste som må til for å finne ut om man er noe en har lyst på. 

TS

Anonymkode: ba5ce...7ab

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi man da er et «vi». Nå er det alltid meg og barna, eller bare meg, fint det også - men jeg savner å være et vi. At man er sammen om hverdagen, løse praktiske oppgaver som å handle, lage mat, planlegge, gjennomføre etc. At man kan være to voksne om alt man ellers er helt alene om. 

Faren til det yngste barnet var notorisk utro i lang tid bak ryggen min, og jeg har etter dette hatt litt vanskelig for å stole på noen igjen. Han kan fremdeles finne på å sende meg meldinger bak ryggen på damen sin, og si at «jeg fantaserer ofte om deg» osv. - noe som gir meg dårlig tro på menn i tillegg. Er alle menn på denne måten? At alt skal handle om sex, utroskap?

TS. 

Anonymkode: ba5ce...7ab

Jeg er enslig, og har ett barn. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri vil ha en ny mann inn her i huset. Han må i så fall være en helgen, for jeg skal ikke ha noen her som ikke er bra for mitt barn. Jeg skal ha særboer, om jeg treffer noen, og det er mange menn som tenker sånn også. Jeg setter barnet først, også de evt stebarna. Ja jeg elsker barn, jeg vil absolutt treffe en som har barn, men er det EGENTLIG bra for barna at jeg er i deres liv hver dag?

Jeg lurer på, du ønsker å være et vi om å dele på oppgaver. Hvordan vil det egentlig gjøre deg lykkelig? Hvordan tenker du det er for barna å ha en ny mann i livet deres som bor i huset deres og vil oppdra dem, bestemme osv?

Endret 17. august 2023 av lillevill

[lillevill]

Og hva er det som skjer på instagrammen til de som du ser på som har det så bra? Kanskje du kan finne på noe lignende, men dine barn og poste bilder

 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Jeg er enslig, og har ett barn. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri vil ha en ny mann inn her i huset. Han må i så fall være en helgen, for jeg skal ikke ha noen her som ikke er bra for mitt barn. Jeg skal ha særboer, om jeg treffer noen, og det er mange menn som tenker sånn også. Jeg setter barnet først, også de evt stebarna. Ja jeg elsker barn, jeg vil absolutt treffe en som har barn, men er det EGENTLIG bra for barna at jeg er i deres liv hver dag?

Jeg lurer på, du ønsker å være et vi om å dele på oppgaver. Hvordan vil det egentlig gjøre deg lykkelig? Hvordan tenker du det er for barna å ha en ny mann i livet deres som bor i huset deres og vil oppdra dem, bestemme osv?

Jeg har egentlig også bestemt meg for å ikke finne noen ny mann, og trives svært godt i mitt eget selskap. Men, barna har som nevnt hver sin far, der begge har «stemødre». De siste månedene har begge barna spurt om når jeg skal finne meg en mann, at de skulle ønske jeg hadde en kjæreste etc. I takt med disse spørsmålene har jeg også kjent på savnet om å være et vi. Jeg har eget hus, og det krever vedlikehold - med andre ord ville fks. slike oppgaver vært lettere å gjøre sammen, der min kunnskap alene ikke er tilstrekkelig. At man kan kose seg sammen på kveldene når barna er i seng, se serie, båle på verandaen, lage god mat, ta et glass vin eller lignende. Et annet voksent menneske å dele hverdagen med 🤷🏻‍♀️

TS

Anonymkode: ba5ce...7ab

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 minutter siden):

Og hva er det som skjer på instagrammen til de som du ser på som har det så bra? Kanskje du kan finne på noe lignende, men dine barn og poste bilder

 

Jeg legger ikke barna mine ut på sosiale medier for å hensynta dems framtid og personvern. Det er ikke bare på Instagram, men overalt i dagens samfunn (all SoMe, TV osv.) - at man kan se komplette familier kose seg på ferier, turer, hjemme, sammen alle sammen. Jeg gjør mye sammen med barna mine jeg også, men har ikke behov for å poste de offentlig. 

TS. 

Anonymkode: ba5ce...7ab

[lillevill]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har egentlig også bestemt meg for å ikke finne noen ny mann, og trives svært godt i mitt eget selskap. Men, barna har som nevnt hver sin far, der begge har «stemødre». De siste månedene har begge barna spurt om når jeg skal finne meg en mann, at de skulle ønske jeg hadde en kjæreste etc. I takt med disse spørsmålene har jeg også kjent på savnet om å være et vi. Jeg har eget hus, og det krever vedlikehold - med andre ord ville fks. slike oppgaver vært lettere å gjøre sammen, der min kunnskap alene ikke er tilstrekkelig. At man kan kose seg sammen på kveldene når barna er i seng, se serie, båle på verandaen, lage god mat, ta et glass vin eller lignende. Et annet voksent menneske å dele hverdagen med 🤷🏻‍♀️

TS

Anonymkode: ba5ce...7ab

Jeg forstår det. Du har ikke en bror eller far som kan hjelpe deg med huset da? Forstår deg jo, jeg har også det, gjør alt selv eller så betaler jeg noen for jobben. Men det er nok vanskelig om man er kronisk syk da mye er tungt arbeid. 

Kansje du kan invitere en veninne på vin om kvelden når du kjenner ekstra mye at du savner selskap?  

Synes ikke det virker som du har dårlige forutsetninger til å treffe noen da, om ikke sykdommen er så krevende at du ikke makter å være sosial og treffe folk?

[AnonymBruker]

Jeg var singel i 11 år, han i 7 år. Vi begge har tenkt likt om barna først, og hverdagen har bestått av det. Da vi møttes tenkte begge i hvert sitt stille sinn at oi, dette var en fin person, hun/han kan jeg se for meg i hverdagen vår. Vi møttes tilfeldig gjennom kjente, ikke på leting.

Jeg har aktivt valgt å være singel i 11 år, både fordi troen på menn fikk seg en knekk etter barnefar, samt at jeg har barnet 100% og ville ikke at en forelskelse skulle stjele oppmerksomhet eller energi vekk fra morsrollen. 

Nå når jeg har datet og fått meg kjæreste så er jeg glad jeg prioriterte barnet mitt så standhaftig som jeg gjorde, fordi forelskelse og mann tar en del tid og fokus. Og jeg som har trodd alle disse årene at jeg vil ha samboer, en å dele hverdagen med under samme tak, jeg må en runde i tenkeboksen. Ikke fordi jeg ikke elsker kjæresten min, men fordi det er en enorm omveltning for barna involvert.

Er det én ting jeg er glad for så er det at jeg har klart meg selv. Jeg har gitt barnet mitt stabilitet, forutsigbarhet og kjærlighet. Vi har reist, dyrket foreldre/barn båndet vårt, fått felles opplevelser, jeg har oppdratt barnet slik jeg synes er best, ingen krangling,ingen kulde i hjemmet, ingen såre ensomme kvelder med uenighet med partner. 

Og mannen som nå kommer inn i livene våre, han er håndplukket av meg, og får bare innpass i det aller helligste, hjemmet vårt, om både jeg og barnet mitt synes det passer seg slik.

Ikke hig sånn etter en mann. Du trenger ikke det. Finn styrke i deg selv (og youtube how-to"), bli hel alene, du trenger ikke en mann for å være komplett. Familien er uansett du og barna. 

Anonymkode: ffa4e...4fc

[lillevill]

Mordina skrev (22 minutter siden):

1 av 4 menn ender opp som single og barnløse. Jeg tror det er mange menn der ute som veldig gjerne vil ha ei dame med unger. Tenk da, fra ensom og forlatt, til liv og røre. 

 

Det er faktisk ganske vanlig for menn med barn å ønske særboskap.  Det opplever jeg ofte med menn jeg blir kjent med ihvertfall. Jeg har egentlig ønsket meg et samboerskap, fordi jeg elsker barn, men har valgt å sette behovet til mitt barn først. Og barnet mitt ønsker ikke å bo sammen med nye mennesker. Skal sies at min eks har fått en mannlig samboer da, og at han har blitt som en onkel for mitt barn. Så kan jo være jeg tar feil her, men det er neimen ikke lett å vite heller. Det er en skummel tanke da å sette barnet inn i en ny situasjon med en ny, og utsette dem for enda et brudd, eller værre, at det bare blir uroligheter og konflikter i hjemmet.

[lillevill]

Jeg tenker at TS fint kan finne en mann, om hun finner en mann som ser at også hun kan påvirke livet hans på en positiv måte. Men for barna sin skyld så må det jo være en mann som virkelig elsker å være sammen med barn. 

[AnonymBruker]

Det er litt provoserende for de som er ufrivillig både single og barnløse når du sier du du savner et «vi». Det er som om barna dine ikke teller her i verden. Dere er en familie på tre. Et «vi». Så heldige er det mange som ikke er. Og barna dine er heldige som slipper en stefar de med stor sannsynlighet misliker å ha i hus. For dem er det ikke sikkert at deres «vi» noen gang kommer til å inkludere din potensielle partner.
 

Forresten, hvis det er sånn at menn vil ha sex for å teste deg ut, så er det vel det beste beviset på at de ikke er noe for deg. 

Anonymkode: 653b1...c15

[AnonymBruker]

Jeg var alene med 4 barn, når jeg traff min mann. Aldri tenkt på at det skulle være et problem og finne en som godtok det. Ja pytten med alternativer blir jo litt mindre. Ikke var jeg på leting etter noen når jeg traff han heller. Men tenkte at jeg har disse 4 barna, det er mitt liv nå. Jeg tenker den som vil ha meg for ta hele pakka, ellers har jeg det helt fint som single. Jeg hadde det fint som single og trivdes med meg selv og hadde mange gode venner. Mitt forrige forhold var dårlig, og han dumpet meg, jeg ønsket og kjempe nettopp pga skammen ved og bli alene ennå en gang. Og hva ville folk tenke om meg som kvinne som ikke klarte og holde på en mann, det er veldig lett og få skylden at det er oss kvinner det er noe galt med om vi har 2 barnefedre men det er jo ogås to i et forhold. Men når jeg kom meg over dem tankene, så tenke jeg ingen vet min historier. Dem som er gla i meg støttet meg jo uansett og så ikke mere ned på meg pga det. Og jeg ga tilslutt litt f, dem for ta meg som jeg er den som ønsker meg. Og jeg var på en veldig god plass i livet når jeg traff mannen min  

Anonymkode: 79b12...d7a