Er vi klare for dette?

[MarianneE]

Min kjære mann og jeg har funnet ut nå er tida inne for og prøve og bli gravid. Vi er gift, begge to har fast arbeid og et trygt sted og bo.

Vi har ikke mye penger, men klarer oss.

Vi har begge lyst på barn nå, jeg tenker masse på det, jeg elsker barn, og får klump i halsen bare jeg går forbi baby-avdelingene i klesbutikker. Andrè kan plutselig stirre på et tilfeldig forbi passerende barn, og så fortelle at han kan ikke vente til det er vår tur.

Da er det vel ingen tvil lengere om at dette er noe vi begge ønsker, men........

Er vi klare? Om jeg skulle bli gravid nå, ville vi klart det?

Vi har ikke stor plass her vi bor (ca.65 kvaderat m.) men med litt fantasi skulle vi fått det til.

Kan vi gi barnet det det trenger rent økonomiskt? Han tjener ikke all verdens (ca.12.000 pr. mnd) og selv har jeg en 50% stilling med 100 kr. pr. time i en butikk. Til sammen tjener vi vel litt over 200.000 i året.

Bare tenk hva bleier koster! Barnehage! Klær!

Er det flere som har tenkt slik? Eller er det rett og slett noe galt med meg?

Som sagt, det og få barn er den store drømmen, men jeg er redd samtidlig. Redd for ikke og få det til!

[Nala]

Jeg tror alle får litt angst når det endelig blir tid for å sette i gang prøvingen. Selv tenkte jeg enormt mye. Vi var nygift, ferdig utdanna, og følte at alt lå til rette for å sette i gang. Eneste problemet var at vi bodde i ei lita leilighet sørpå, mens vi egentlig hadde lyst til å bo i enebolig nordpå.

Men dersom alt skal være helt rett, ja da tror jeg man aldri blir helt klar. Så vi satte i gang, vel vitende om at vi i alle fall ville elske barnet kjempehøyt når og hvis det en gang kom til verden.

Etter tre måneder testa vi to blå. Lykken var perfekt. Og nå, nå har vi ei lita tulle på tre måneder som smelter hjertene våre hver gang hun smiler. At det er mulig å være så glad i et lite vesen er nesten litt skremmende. Men det er herlig!

Og alt det praktiske, det løste seg. Vi bestemte oss for å ta sjansen og flytte mist oppi det hele. Trodde jo aldri jeg skulle få jobb nordpå, men det fikk jeg altså. Fikk drømmejobben enda de visste at jeg var gravid da jeg søkte. Dagen etter at jeg kom hjem fra sykehuset flytta vi inn i egen bolig. Var slitsomt å skulle ordne i nytt hus mens jeg gikk hjemme med en nyfødt baby, men det gikk. Og nå, nå er vi mer eller mindre ferdig installert, så jeg får tid til å slappe av og kose meg når vesla sover.

En annen ting er at jeg tenker mye på hvordan jenta vil oppleve oppveksten sin. Hvordan blir hun? og ikke minst, hvordan vil folk være mot henne? Jeg kjenner jeg blir sint allerede ved tanken på at folk kan komme til å være slemme med henne. At hun blir lei seg. Men sånn er livet, og både hun og jeg må lære oss å takle det en gang i nærmeste framtid.

Det jeg ønsker med dette innlegget, MarianneE, er å vise at også andre tenkte og tenker på mye på dette med barn. Om man er klar. Det viktigste er nå at man har masse kjærlighet å gi, at man selv er moden nok til å takle det, for det er tøft til tider, og at man virkelig er innstilt på å sette dette lille vesenets behvo foran sine egne i MANGE år framover.

Bare det at du tenker på dette sier meg at du vil blir en UTMERKET mor. Jeg tror alt for mange tenker at det å få barn blir "koselig" og "gøy" osv. Det er klart det er det, men det er også et vanvittig ansvar.

Uansett hva dere velger, sier jeg lykke til. Jeg tror dere blir utmerkede foreldre!

Klem,

Nala

[Ann Forup]

hei du er ikke alene der er mange her inde som tænker penge når det gælder barn, jeg personlig er af den mening at man klare sig fint, penge er nu ikke alt, og der er mange par som har minder end det dere har som har børn, det vigtigste er vel at man ønsker dem og de er velkommen her i verden, og man har kærlighed nok til at gi bort af, så min klare mening er at dere to lyder veldig klare på at stifte familie, så jeg vil ønske jeg held og lykke

[MarianneE]

Tusen takk for svar! Jeg vet vi nok vil bli gode foreldre, vi har masse kjærlighet (som vi nå øser utover katta ) og gi. Både til hverandre og evt. barn som kommer.

Nevnte denne tråden for min kjære mann og han trodde det hadde rabla totalt for meg! Hvordan kunne jeg tro at dette ville være problematiskt? (Veit jo at det ikke vil bli enkelt, alle sliter jo litt) Og selvfølgelig vil vi bli gode foreldre! Godt og ha en mann som forteller deg slikt som du trenger og høre!

Ang. penger er det ikke noe som bekymrer meg så veldig. Har hatt en oppvekst hvor vi måtte snu på 50-ørene, så jeg mener at lykke ligger i andre ting enn det materialistiske (er det slik jeg staver det? :oops: )

Tenker dette går bra, jeg!

Takk for deres støtte! Det varmer.......

[Chiquita]

Jeg har hørt noe om at en aldri er klar til å begynne å prøve, men når "lykken" først er ute, og et barn er på vei ut til verden så er man "alltid" klar...

Har vel noe med at en innstiller/omstiller seg så mye mens barnet er i magen, og når den dagen kommer, så ser man "problemene" på en helt annen måte...

Lykke til

*klem*