Hvordan få huset til å føles som hjemme

[AnonymBruker]

Eier hus med samboer. Han er en fantastisk mann på mange måter, har ingenting å klage på. Vi har det fint sammen, og jeg er egentlig fornøyd. Men jeg klarer ikke føle at huset vårt er hjemme. Jeg trives der, og syns vi har det fint, men det føles ikke som mitt hjem. Litt som at jeg er på besøk.

Er ofte hos foreldrene mine, de bor 2 timer unna. Fir ofte i følge min mor. Hun mener jeg må "kutte navlestrengen", at jeg aldri vil føle huset mitt we hjemme npr jeg hele tiden reiser til hjemstedet mitt. Og hun har helt sikkert rett. 

Men hvordan gjøre det? Bli mer selvstendig, og ikke være så mye med de?

Anonymkode: 01964...14b

[AnonymBruker]

Være mer hjemme, altså der du bor. Der du vokste opp er ikke "hjemstedet" ditt lenger. Den endringen i tenking kan hjelpe.

 

Anonymkode: fc4fb...3d0

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Din mor har rett. Bli selvstendig. 

Anonymkode: 1ac8f...3bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Være mer hjemme, altså der du bor. Der du vokste opp er ikke "hjemstedet" ditt lenger. Den endringen i tenking kan hjelpe.

 

Anonymkode: fc4fb...3d0

Det er helt sant. Vet det er det som må til. Jeg tenker fortsatt på hjemstedet mitt som hjemme, når jeg kommer dit kommer jeg hjem..men et er jo ikke det lenger. Og har ikke vært det på mange år..

Anonymkode: 01964...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvor gammel er du?

Din mor har rett. Bli selvstendig. 

Anonymkode: 1ac8f...3bc

Nesten litt flaut å si 🙈 jeg er 35 år. Føler meg veldig dum som har disse følelsene.. har jo ikke bodd på hjemstedet på 14 år, så er jo veldig teit fortsatt føle det sånn. 

Jeg vil bli selvstendig, men får så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine hvis jeg ser de sjeldnere. 

Anonymkode: 01964...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nesten litt flaut å si 🙈 jeg er 35 år. Føler meg veldig dum som har disse følelsene.. har jo ikke bodd på hjemstedet på 14 år, så er jo veldig teit fortsatt føle det sånn. 

Jeg vil bli selvstendig, men får så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine hvis jeg ser de sjeldnere. 

Anonymkode: 01964...14b

Men det er jo din mor som sier du er der for ofte?

Skap et hjem der du er  Det tar tid!

Og du - jeg føler meg fremdeles hjemme hos mine foreldre, selv om jeg også føler meg hjemme hos meg selv. Når jeg skal hjem til dem en helg, så sier jeg jo at jeg skal dra hjem. Og så når jeg drar fra dem, så drar jeg hjem igjen

Anonymkode: d4c83...123

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nesten litt flaut å si 🙈 jeg er 35 år. Føler meg veldig dum som har disse følelsene.. har jo ikke bodd på hjemstedet på 14 år, så er jo veldig teit fortsatt føle det sånn. 

Jeg vil bli selvstendig, men får så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine hvis jeg ser de sjeldnere. 

Anonymkode: 01964...14b

Dersom det er til trøst, er jeg lik.. Godt over 40, snart store barn , ikke bodd «hjemme» siden vgs. Kaller likevel barndomshjemmet for hjem, og reiser dit så ofte jeg kan. Når barna blir store selger jeg nok dette huset hvis ingen av de vil overta det. Vi har det greit og koselig her, men jeg er bare ikke knyttet til det på samme måte… 

Anonymkode: 07731...d85

[AnonymBruker]

Helt normalt å se på barndomshjemmet som hjemme i TILLEGG til der du bor nå.

Dere har flyttet i et hus som er nytt for begge? Du kjøpte deg ikke inn i hans hus?

Hvem har møblert og dekorert hjemmet deres? Hvis du føler du ikke har fått bestemt så mye hjemme (trenger ikke å være hans feil, eller noens), så kjøp nye puter og pledd til sofaen. Heng opp bilder og sett frem pynt som er deg. Ommøbler. Arranger kjøkkenskuffer og skap slik du synes er best. Lag deg et kontor/hobbyrom. Sleng beina på bordet og se favorittfilmen din selv om du ikke har støvsugd

Anonymkode: 07dab...070

[AnonymBruker]

Hvordan har du klart å få hjemmet sitt til å føles som hjemme før du ble samboer da? Du har vel bodd alene også eller? Eller har du følt det sånn hele tiden fra du flyttet hjemmefra?

Har du bestmt farger, innredning og sånt i huset selv, sammen med smboeren din? Har du feks ting der fra ditt tidligere liv? Kanskje kan det hjelpe om du kan ta med deg noe mer fra barndomshjemmet? Eller er det familiefølelsen du savner? Dere har ikke barn? Feirer dere jul og sånt hos dere? Kanskje er det bedre om du inviterer foreldrene dine mer til dere istedet for at du alltid reiser hjem?

Anonymkode: 4eb32...8d5

[AnonymBruker]

Jeg synes hjemmet mitt kjennes som hjemme fordi det er der jeg har rutiner, jeg har katt, badekar, kjempegod seng, tingene og bøkene mine etc. Og har hatt folk på middag her.

Anonymkode: 82df7...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt normalt å se på barndomshjemmet som hjemme i TILLEGG til der du bor nå.

Dere har flyttet i et hus som er nytt for begge? Du kjøpte deg ikke inn i hans hus?

Hvem har møblert og dekorert hjemmet deres? Hvis du føler du ikke har fått bestemt så mye hjemme (trenger ikke å være hans feil, eller noens), så kjøp nye puter og pledd til sofaen. Heng opp bilder og sett frem pynt som er deg. Ommøbler. Arranger kjøkkenskuffer og skap slik du synes er best. Lag deg et kontor/hobbyrom. Sleng beina på bordet og se favorittfilmen din selv om du ikke har støvsugd

Anonymkode: 07dab...070

Ja, huset er nytt for begge, vi kjøpte det sammen. Vi har bestemt begge to hvordan vi skal ha det. Liker interiøret vårt, og sånn vi har det. Føler ofte jeg må be om tillatelse for å gjøre ting. At jeg ikke kan kjøpe det interiøret jeg vil ha, for han ikke vil like det.. ikke at han blir sint eller noe sånt, men jeg føler liksom på det.

Anonymkode: 01964...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan har du klart å få hjemmet sitt til å føles som hjemme før du ble samboer da? Du har vel bodd alene også eller? Eller har du følt det sånn hele tiden fra du flyttet hjemmefra?

Har du bestmt farger, innredning og sånt i huset selv, sammen med smboeren din? Har du feks ting der fra ditt tidligere liv? Kanskje kan det hjelpe om du kan ta med deg noe mer fra barndomshjemmet? Eller er det familiefølelsen du savner? Dere har ikke barn? Feirer dere jul og sånt hos dere? Kanskje er det bedre om du inviterer foreldrene dine mer til dere istedet for at du alltid reiser hjem?

Anonymkode: 4eb32...8d5

Det vet jeg egentlig ikke, med eksen føltes det fort som hjemme når vi flyttet sammen. Jeg slappet av der og følte jeg kom hjem. Men tror det handler litt om at jeg ikke føler jeg egentlig er bra nok for samboer, at han egentlig ikke vil ha meg, så jeg klarer ikke slappe av. Men det er mine greier, han har ikke gjort noe for at jeg skal føle det.. vi har feiret både jul og nyttår her, og invitert begges familie. Jeg føler når familien kommer hit, så føles det ikke som deg er mitt hjem jeg tar de i mot I. Vanskelig å beskrive følelsen, men jeg har alltid tenkt at jeg når man har besøk hjemme hos seg selv, så slapper man av for man er i sine egne omgivelser. Men det er liksom ikke sånn. Jeg vil så gjerne det skal føles som hjemme, og jeg ønsker oppriktig være med samboer 

Anonymkode: 01964...14b