Hvordan burde jeg håndtert denne situasjonen bedre? Passet nabogutten

[AnonymBruker]

Hei.. Trodde jeg var god med barn, men tydeligvis kun med mine egne. Forrige uke spurte naboen meg om jeg kunne passe deres fem år gamle gutt en times tid, og lillesøsteren fordi det hadde dukket opp noe. 

Vi kjenner hverandre så der, men siden barna våre leker med hverandre, så blir det naturlig. Den dagen var ikke barna mine der, men bare naboens barn. 

Gutten deres virker å være ganske sensitiv, særlig om han "taper ansikt", faller og slår seg osv.. Ser at foreldrene sliter litt med å få han til å høre etter. 

Jeg skal innrømme at jeg ikke er super komfortabel med å snakke strengt og jeg er redd for å gå over en grense.. Tenk om han synes at jeg er for streng...? Når alle barna henger sammen så er det annerledes og alt har liksom gått fint hittil. 

Uansett. Stakkaren løp rundt i hagen med lillesøster og tullet med hverandre og de dultet bortihverandre. Det gikk fint med lillesøster, men storebror slo seg. Jeg så at han fikk vondt og han gjemte ansiktet sitt (det ble ikke noe merke). 

Jeg gikk bort til ham for å høre hvordan det gikk, men han snudde seg bare bort og ble kjempesint før han hylte så høyt han kunne og brølte at jeg skulle gå vekk. 

Jeg sa til ham at jeg så han fikk vondt, og jeg ville bare trøste ham og se hvordan det gikk. At jeg er klar når han er klar.. 

Men han ville bare være for seg selv, helt til det etter en stund løsnet og han latet som ingenting og alt var som før. 

Han har en tendens til å gjemme seg bort når han er sint eller sur, og svarer foreldrene ofte ganske surt om ting er dritt. Men akkurat denne situasjonen hadde kanskje vært annerledes om foreldrene hadde vært til stede, men det var de som sagt ikke og jeg aner ikke.. 

For meg er dette helt nytt, mine egne barn, tantebarn og venninners barn osv vil jo som oftest ha trøst, selvom venninners barn ikke kjenner meg så godt. 

Så.. Jeg ville egentlig vite fra foreldre som har barn som reagerer slik, hva føler dere fungerer bedre? Hva er det jeg kunne gjort bedre til neste gang? 

 

Hilsen uerfaren. 

 

Anonymkode: 26d87...098

[AnonymBruker]

Du gjorde jo det som er normalt: forsøke å gi trøst! 

Anonymkode: 46334...219

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som om du håndterte det bra. Du sa at du så at han slo seg og var lei seg og du sa at du ville trøste og at du var tilgjengelig når han avviste. Usikker på hvor mye man skal "pushe" på.. Ville nok ikke pushet mer selv før jeg kjente ham bedre. 

Er søsken av gutten like? Høres litt ut som en typisk reaksjon fra et barn som ikke har fått trøst som liten ved behov men mer beskjed om å tøffe seg opp, slutte å grine osv.. Stakkars liten isåfall

Anonymkode: ea418...a8d

[BobbySocks]

Høres ut som du løste det helt greit.

[AnonymBruker]

Med han her er det nok best å bare si at du er her hvis han trenger deg, og spørre om han ønsker trøst eller en klem. Utover det er det nok best å la han være i fred til han er klar for noe annet.Vær da tolmodig og rolig, ikke si eller gjør noe mer, men hold deg i nærheten.

Anonymkode: ffc7c...1ef

[AnonymBruker]

Har jobbet med barn i mange år. Noen barn er bare sånn. De ønsker ikke trøst,eller de vil bare ha det fra sine nærmeste. Noen blir sinte når de slår seg,og noen vil ha trøst og kos. Det beste her er vel å si fra at du er der ,men la han være i fred til han har roet seg. Være i nærheten, men pusle med noe annet,slik at han ikke føler at du glaner på han. Og si fra til foreldrene,slik at de kan sjekke hvordan det gikk. 

Anonymkode: d4c9f...a66

[AnonymBruker]

Min (nå 12) har aldri syntes noe særlig om nærhet når noe er vondt. Når hun har ramlet og slått seg har hun satt mer pris på et 'oida, gikk det bra' på avstand, så har hun selv kommet for å vise frem/fortelle/få plaster når den første bølgen er overstått. 

Det kan du prøve en annen gang - da har du vist ham at du ser ham og er tilgjengelig på hans premisser.

Anonymkode: 3e904...df9

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kunne ha sagt «jeg respekterer at du heller vil ha avstand enn trøst» pg så gitt han nettopp det. Barn som trekker seg unna og vil bearbeide følelser heller enn å søke voksne er ikke mer eller mindre «feil» enn andre barn. Mange voksne er helt like denne gutten - og hos voksne anser vi det som helt normalt. Men vi voksne har en lei tendens til å tenke at barn skal være barn like, og at mennesker kun blir individer etter fylte 18. 

Barnet satte en grense. Det satte den veldig kraftig fordi barnet er vant med å få grensene sine tråkket på av voksne. At barnet fortsatt setter grenser og ikke gir opp er positivt. At voksne ikke respekterer grensene og sier «du er normal» er ikke positivt. Så neste gang? Svar umiddelbart bekreftende. Dekk barnets behov, ikke din antagelse om dets behov.

Hva jeg, personlig, ville gjort? Jeg ville latt det hele gå ubemerket. Et barn på 6 år er gammelt nok til å be om trøst ved behov. Ber det ikke om trøst så mestrer det helt fint selv, og jeg blander meg ikke ubedt om det ikke er fare for liv og helse. Å få vondt er ikke det minste farlig. Å mestre å få vondt er positivt.

Anonymkode: e8f81...b70

[AnonymBruker]

Du vet han ikke liker «å tape ansikt» som du så

fint kaller det, likevel presset di deg på?

Anonymkode: 15469...024

[AnonymBruker]

Noen er bare sånn at de vil ha fred. Forstår at du ønsket å gjøre det bedre med trøst, men tror neste gang det er bedre at du sier "jeg ser at du fikk vondt, og du kan komme til meg for trøst om du ønsker det".

Du håndterte situasjonen bra med tanke på at du ikke kjenner barnet kjempe godt.

Anonymkode: 8e8fd...cd3

[AnonymBruker]

Du håndterte det bra. Du viste at du ville gi han trøst, men trakk deg tilbake når han ba deg om det. Samtidig sa du til han at du var der for han, om han skulle ønske det etterpå.

Anonymkode: 78f83...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du vet han ikke liker «å tape ansikt» som du så

fint kaller det, likevel presset di deg på?

Anonymkode: 15469...024

Ts presset seg da ikke på… 

Anonymkode: fd317...8e4

[AprilLudgate]

Jeg synes du håndterte det veldig, veldig fint  

Du var veldig fin med ham - og respekterte hans grenser.

Du visste jo ikke hva han pleier trenge, og «jeg er klar når du er klar» var en veldig fin måte å si det på.

Hadde blitt veldig glad om jeg var forelder  

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen❤️

Jeg hadde virkelig ikke lyst til å overskride noe grense, men ville ikke overse femåringen heller, han er jo et barn som fikk vondt, stakkars. 

Siden jeg ikke kjenner ham så godt, så er det ikke helt lett å vite hva som gjelder heller. 

Uansett, pappaen sa uansett at han rister det av seg så jeg kunne vel ikke gjort så mye mer.. 

Anonymkode: 26d87...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for svar alle sammen❤️

Jeg hadde virkelig ikke lyst til å overskride noe grense, men ville ikke overse femåringen heller, han er jo et barn som fikk vondt, stakkars. 

Siden jeg ikke kjenner ham så godt, så er det ikke helt lett å vite hva som gjelder heller. 

Uansett, pappaen sa uansett at han rister det av seg så jeg kunne vel ikke gjort så mye mer.. 

Anonymkode: 26d87...098

…..så igrunn bare litt selvskryt siden du gjorde alt du kunne?

Anonymkode: 15469...024

[AnonymBruker]

Mitt barn kan også være sånn mot kjæresten min har jeg lagt merke til, han vil ikke ha trøst hos han bestandig, men om jeg er der vil han som oftest ha trøst hos meg 😅 så tror det er ganske normalt, kanskje barnet ikke er trygt nok på deg, noe som er naturlig.

Anonymkode: 2b1c7...51d

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

…..så igrunn bare litt selvskryt siden du gjorde alt du kunne?

Anonymkode: 15469...024

Hvorfor skriver du så ekle innlegg? 

Anonymkode: 94e92...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

…..så igrunn bare litt selvskryt siden du gjorde alt du kunne?

Anonymkode: 15469...024

Hva er det egentlig du sliter med? 

Anonymkode: fd317...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

…..så igrunn bare litt selvskryt siden du gjorde alt du kunne?

Anonymkode: 15469...024

Ingen som trøstet deg da du var liten? Traff innlegget en nerve?

Anonymkode: 47558...0bd