Den vanskelige medarbeidersamtalen

[Gjest Gjest nå]

Tid for medarbeidersamtale, og jeg grubler veldig på hva jeg skal gjøre.

Jeg har hatt ny sjef i et års tid, en hyggelig og omtenksom person på det sosiale planet, men etter mitt syn med vesentlige mangler som sjef. Problemet er selvsagt om - og i så fall hvordan - jeg forteller ham hva jeg er misfornøyd med.

Han viser svært liten interesse for de arbeidsoppgavene som følger med jobben. Mine og de fleste av mine kollegaers oppgaver har han liten eller ingen oversikt over; og sammenlignet med alle mine tidligere sjefer har han også relativt liten innsikt i sin egen stilling og hva som forventes av ham. Det virker sant å si heller ikke som om han er så interessert i å øke kompetansen....

Enda verre enn at han ikke engasjerer seg nedover i organisasjonen er det at han tilsynelatende ikke engasjerer seg oppover heller (han sitter i ledergruppa). Dermed er det ingen til å fange opp signaler som er relevant for meg og mine kollegaer eller til å kjempe vår sak

Jeg vet vel kanskje hva jeg bør si til ham - men hvordan? Er det noen som har erfaringer med å ha presentert sin misnøye - hvordan ble det etterpå? Hvis jeg ikke kan forvente noen bedring er det jo liten vits i å klage...

[Skravla]

I medarbeidersamtaler hos oss så er et av punktene samarbeid - både med nære kolleger og med leder.

Jeg tok opp på en rolig og saklig måte hva jeg mente h*n burde endre i vårt samarbeid. Hvilke ting jeg synes var vanskelig nettopp pga av liten/manglende oppfølging. For meg resulterte dette i en mye bedre samarbeid med min leder, en mer lydhør leder. H*n inviterte til oppfølgingsmøte om dette noen måneder senere for å få tilbakemeldinger på endringen.

Jeg fant også frem eksempler på oppgaver som kunne vært løst enklere og/eller raskere med bedre samarbeid og fikk god tilbakemelding på fremlegging av "problemet"

Det behøver ikke være noe annet enn at sjefen din faktisk ikke vet hvordan du og dine kolleger oppfatter ham. Men ta kun opp samarbeidet/oppfølging av deg i samtalen - ikke bland kollegene inn, ved å komme med "den og den mener akkurat det samme".

Endret 18. januar 2006 av Skravla

[Grooo]

Kanskje det går ann å skrive et kort og enkelt brev som du leverer når timen starter (eller på forhånd?) der du sier litt om hva du tenker og føler

[Gjest Gjest]

Tid for medarbeidersamtale, og jeg grubler veldig på hva jeg skal gjøre.

Jeg har hatt ny sjef i et års tid, en hyggelig og omtenksom person på det sosiale planet, men etter mitt syn med vesentlige mangler som sjef. Problemet er selvsagt om - og i så fall hvordan - jeg forteller ham hva jeg er misfornøyd med.

Han viser svært liten interesse for de arbeidsoppgavene som følger med jobben. Mine og de fleste av mine kollegaers oppgaver har han liten eller ingen oversikt over; og sammenlignet med alle mine tidligere sjefer har han også relativt liten innsikt i sin egen stilling og hva som forventes av ham. Det virker sant å si heller ikke som om han er så interessert i å øke kompetansen....

Enda verre enn at han ikke engasjerer seg nedover i organisasjonen er det at han tilsynelatende ikke engasjerer seg oppover heller (han sitter i ledergruppa). Dermed er det ingen til å fange opp signaler som er relevant for meg og mine kollegaer eller til å kjempe vår sak 

Jeg vet vel kanskje hva jeg bør si til ham - men hvordan? Er det noen som har erfaringer med å ha presentert sin misnøye - hvordan ble det etterpå? Hvis jeg ikke kan forvente noen bedring er det jo liten vits i å klage...

←

Jeg vet at mitt tips kanskje ikke er helt relevant for deg, men jeg vil likevel få sagt det. Jeg har sett alt for mange sjefer/overordnede av denne mannen du beskriver her. Mitt synspunkt er at kvinner må bli tøffere, tåle konfrontasjoner, tåle uenighet og tåle å ikke nødvendigvis bli likt.

Mitt forslag er at du satser på høyere stillinger og forsøker å gjøre en bedre jobb selv - som sjef.

[Gjest Gjest]

Vær forsiktig med hva du sier, ikke sikkert han takler det. Jeg sa fra til min sjef, som var akkurat som du beskriver, i tillegg til andre dårlige sider, som at han likte å legge an på sine kvinnelige ansatte etter arbeidstid. Det var ikke spesielt vellykket, jeg er nå sykmeldt og på desperat leting etter ny jobb med en annen type sjef. Det er ikke alle som oppfatter godt ment kritikk som konstruktivt! Og det er klart at man lærer noe av det, hva man ikke skal gjøre hvis man selv blir sjef. Dette har nok litt med personlighet å gjøre, noen burde overhodet ikke ha lederansvar!