Flere som gruer seg til yngstemann forlater redet?

[skruf]

Minstejenta flytter ut neste uke og jeg tror jeg allerede nå begynner å kjenne på empty-nest-syndrom… Var ikke noe kjekt da storesøster flyttet heller, men hun flyttet ikke så langt unna og kom ofte hjem i helgene eller jeg besøkte henne. Og lillesøster bodde fortsatt hjemme, så det ble ikke helt tomt og stille her

Ovenfor henne så holder jeg såklart masken; hun er spent og litt nervøs fra før, så hun skal i allefall ikke kjenne på dårlig samvittighet pga jeg er litt trist og lei meg.

 Og nå når begge jentene er ute av heimen så forsvinner jo også venner og kjærester….har alltid hatt «åpent hus» og det har alltid vært mye besøk og ekstra middagsgjester rundt bordet.

Er vel egentlig ingenting jeg vil med denne tråden, bare skrive det litt av meg…,

Det ville nok vært enklere hadde jeg vært frisk og i full jobb, på trening 4 dager i uka som før, sosial med venninner osv,, men livet kom med en real skruball for to år siden og ga meg uhelbredelig kreft. Så nå er jeg ufør og mye hjemme da behandlingen gjør meg energiløs og har fått fatuige. Mange legetimer/prøver/behandlinger å følge opp. Ikke minst er jeg livredd for forverring sånn at det skal bekymre jentene mine… Har heldigvis verdens snilleste mann, hund og katt, så helt alene er jeg ikke (men kunne ønske jeg hadde bodd nærmere familie…)

Jaja; det er nok en overgang. Og jeg takker meg lykkelig for at vi har to oppegående jenter som ser verdien i utdannelse og å gjøre noe med livet sitt. Det er nok av de som ender opp med friår og blir gående hjemme uten å gjøre noe ut av livet sitt. 

Gi barna røtter og gi de vinger er et ordtak…….det føler jeg at våre jenter har…..det er bare det med vingene som blir brukt som er så vondt i begynnelsen.

Et lite deppa-innlegg fra en litt molefonken Skruf…….om noen uker kjennes nok livet bedre ut igjen  Og det er ikke så lenge til høstferien, da kommer hun hjem❤️ Og storesøster har lovet å komme hjem ei helg om ikke så lenge❤️

Livet asså…….husker da jeg var på det mest slitne som småbarnsmor i tredelt turnus (og med en mann som jobber turnus) at jeg gledet meg til barna ble store….jeg skulle bare visst..

[AnonymBruker]

Ja, men her ble overaskende nok yngste ut av huset først. Den eksye er vel innom å sover av og til. Så har fått en myk overgang

Anonymkode: f1f63...0d3

[AnonymBruker]

Nei, jeg gleder meg. 

Nå har barna hatt den sentrale rollen i livet mitt i 29 år, på grunn av litt aldersforskjell mellom eldste og yngste, så jeg er veldig klar for en hverdag hvor det er meg og mannen i huset. 

Anonymkode: a3c05...d4c

[AnonymBruker]

Nei jeg gleder meg. Fikk barn relativt sent og hadde et rikt liv før det . Etter barn så har vi tilpasset alt fra jobb, bolig og til og med bosted (flyttet ut av Oslo - som jeg elsker), som jeg mener det må være☺️ men savner ofte mitt «selvstendige» liv og tror ikke jeg skal få problemer med å henge fingra i noe når de flytter ut:) men kommer sikkert til å bli nostalgisk da også

Anonymkode: 0de6e...e9a

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barn deres når de flytter ut? 

Anonymkode: c5a11...a7c

[AnonymBruker]

Eldste flyttet for en del år siden og de to neste flytter nå, en denne uka og en om to uker. Det er tiden, de to siste er passert 20. Det verste er den som skal bo i kollektiv utenbys, en stille gutt uten den helt store selvtillit. Han har forsøkt en gang før og da gikk det svært dårlig. Den andre flytter sammen med kjæresten så der er jeg ikke så redd for at det skal gå galt.

Anonymkode: 1a8c6...288

[skruf]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvor gamle er barn deres når de flytter ut? 

Anonymkode: c5a11...a7c

Akkurat ferdig med vgs, så 19 år 

[AnonymBruker]

Hva slags kreft har du? Forventet levetid?

Anonymkode: 1f9d0...870

[AnonymBruker]

Gleder meg, jeg! Så får jeg kanskje tid til å tisse alene igjen. Og sove mer enn to timer i strekk❤️ Hilsen mor til to under to😅

Anonymkode: 53981...712

[skruf]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva slags kreft har du? Forventet levetid?

Anonymkode: 1f9d0...870

Brystkreft med spredning til skjelett….får palliativ behandling (livsforlengende og smertelindring + skal snart starte opp med intravenøs ernæring)

Forventet levetid vet jeg ikke, og vil heller ikke vite hvor mange år legene tror jeg har igjen… tror også leger har sluttet å gjette på hvor lang tid man har igjen. Det varierer ut i fra hvor bra man responderer på behandling. Men jeg vet at jeg ikke vil oppleve å bli gammel og grå sammen med mannen min.

Til nå så har jeg heldigvis respondert godt. Først en skikkelig hardcore runde med cellegift for å slå ned spredningen, deretter stabiliserende behandling 

[AnonymBruker]

Veldig leit å høre om din situasjon og jeg tror nok også det forverrer "empty nest" syndromet. Du vet at det er en utløpsdato og at den ikke blir like lang som du først hadde trodd. 

Jeg har barn med veldig stor aldersforskjell. Den eldste har flyttet ut, nr 2 flytter vel om noen få år, men så har vi mini som bare er 10. Jeg tror jo nå, at jeg syns det er godt, den dagen alle har flyttet, men jeg vet nok innerst inne at det blir veldig tomt. En ny fase. En skal jo fylle tommheten med noe, og det er det som blir vanskelig i din situasjon. Selv vet jeg jo ikke hvor jeg er om en 10 års tid, er jeg fortsatt i jobb, så er den nokså altoppslukende. 

Håper du responderer godt på behandling og at du får mange fine år med dine ❤️ Om så, på en litt annen måte fremover ❤️ 

Anonymkode: c3e13...9d2

[Gjest pop up bruker]

Mange klemmer Skruf! ♥️

Det å lage selvstendige mennesker er vel hovedoppgaven til foreldre, og det at de flytter ut og tar fatt på livet er vel nettopp en bekreftelse på at dere har klart nettopp det! Men skjønner samtidig at det må bli veldig tom hvis det alltid har vært masse liv og røre, og mye besøk. Og særlig med sykdom på toppen av det hele! 

Håper du kan finne en hobby lar seg kombinere med sykdommen som får tankene bort fra tomt hus. Jeg har ikke barn, så kan vel ikke komme med så mange råd akkurat, men ser på venner og kollegaer som syns det er fryktelig vanskelig i starten, men så går det jo bra 🙏