Hjelp til avslag ufør Nav

[AnonymBruker]

Hei, det er utallige advokater som tar på seg jobben for å hjelpe med å skrive klage på avslag av uføretrygd. Men er det noen her som vet om noen privat personer som har god peil og tar en liten sum for dette? 
 

Faller akkurat ikke innenfor grensa for å få gratis rettshjelp og en klage koster ca 16-18000,- 

 

 

Anonymkode: 264ac...663

[AnonymBruker]

Det koster ingenting å klage. Du trenger ingen advokat. Du klarer fint å klage selv.

Anonymkode: 0d382...233

[c_buk]

Klagen på avslaget kan du jo fint skrive uten advokat? 

På hvilket grunnlag søkte du etter ytelsen, og på hvilket grunnlag ble det avslått?

Hvilke fakta ligger til grunn for avslaget? Er noen av de opplysningene gale? Altså, at de har fattet vedtak basert på opplysninger som ikke er korrekte. Oppgi korrekt informasjon, eller korriger informasjonen hos primærkilden. Mangler de opplysninger? Utfyll saken med mer opplysninger. 

Har tidligere jobbet hos NAV med saksbehandling, klagebehandling og også i forvaltningen. Med mindre du har en særdeles komplisert sak, eller at du skal til trygderetten, trenger du virkelig ikke overkomplisere klagen.

 

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det lønner seg å klage. Du kan få avslag på anke også, samt at klagesaker tar veldig lang tid i Nav systemet.

Du og veileder må se på hvorfor du fikk avslag, også må dere handle deretter. Er avslaget grunnet med at ikke all behandling er prøvd, så må dette gjennomføres, og hvis du fortsatt ikke har arbeidsevne/ inntektsevne, så kan du søke om uføretrygd på nytt - selvsagt med klarsignal fra Nav.

Du må også søke om ny AAP periode, hvis du da ikke har tid på AAP igjen (fra før uføresøknaden) som du går over på nå. 

Anonymkode: 88b91...458

[AnonymBruker]

Man trenger ikke advokat for å skrive en klage, det klarer du helt fint selv.

Om du trenger hjelp, bør du heller høre om et familiemedlem eller fastlege kan hjelpe deg - men det bør ikke være nødvendig.

Anonymkode: 938e8...0fd

[AnonymBruker]

Takk for svar : ) 

Anonymkode: 264ac...663

[AnonymBruker]

Absolutt alle som får avslag, klager jo.

Anonymkode: 1149b...fd9

[AnonymBruker]

Hvorfor har du fått avslag på varig uføretrygd? 

Anonymkode: 2959c...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Absolutt alle som får avslag, klager jo.

Anonymkode: 1149b...fd9

Gjør dem? Det er ikke inntrykket jeg har. Man må se på hva grunnen til avslaget er, så må man gjøre det som kreves, eks mer behandling, så kan man søke på nytt igjen med klarsignal fra Nav. 

Klagesaker hos Nav har vel også lang behandlingstid, så det kan være like greit å søke på nytt. 

Anonymkode: 88b91...458

[Maikos]

Jeg  har arbeidet med saksbehandling i NAV og kan slutte meg til det c_buk sier. Men til det du faktisk spør om sjekk om du kan få hjelp av JussBuss eller lignende organisasjoner eller om du finner noen som driver med rettshjelp som kan hjelpe med dette fagområdet.

Dersom du skal klage på egenhånd ville jeg argumentert for hvorfor avslagsgrunnen er feil og jeg ville lagt med dokumentasjon på dette. Om du skal hente inn dokumentasjon kan du sende en fristavbrytende klage hvor du skriver kort hva du klager på og hvorfor, og hvor du sier at du holder på å skaffe dokumentasjon på dette.

Til vedkommende som skrev at absolutt alle som får avslag klager, så stemmer ikke det. 

[AnonymBruker]

Du må ha nye opplysninger til saken din. Få eksperter til å utrede deg å skrive erklæring. 

Er saken ikke godt nok belyst fra leger så får ma  heller ikke ufør. Så klage uten mer opplysninger tror jeg ikke er lurt.

 

Anonymkode: e71a4...05d

[TBergh]

Hei.

Beklager men dette blir langt grunnet henvisninger og sitater av lovtekst.

Det er Forvaltningslovens (fvl) paragraf 29 som regulerer klagefrist.

Etter denne paragrafen er klagefristen 3 – tre uker fra den dato du ble kjent med vedtaket/avslaget.

Lovtekst under. Lovtekst skrevet i kursiv

§ 29. (klagefrist).

       Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.

       For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.

       Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter § 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den. 

Argumenter for å forlenge klagefristen

 

Du opplyser Nav om at de er den profesjonelle part i saken og at du, som søker og klager er rettsuvitende og derfor vil trenge tid til å skaffe til veie nødvendige lover, regler, forskrifter, lovforarbeider, m.m. slik at din rettssikkerhet kan bli ivaretatt så godt som mulig etter forholdene.

Samtidig som du sender inn søknad om forlengelse av klagefristen skal du be om å få oversendt alle sakspapirer som gjelder denne saken

Hjemmel for dette finner du fvl.

§ 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter).

       En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller § 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

       En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin interne saksforberedelse. Han har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument for den interne saksforberedelse som er utarbeidd

a) av et underordnet organ, 

b) av særlige rådgivere eller sakkyndige, 

c) av et departement til bruk i et annet departement. 

Bestemmelsen i foregående punktum omfatter også dokument som gjelder innhenting av dokument som nevnt under bokstavene a, b eller c.

       Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i annet ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har adgang til.

       Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.

 

Avslaget du har mottatt skal være utformet på en slik måte at det på en enkel måte skal være forståelig

 

I tillegg skal avslaget inneholde

 

§ 25. (begrunnelsens innhold).

       I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.

       I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.

       De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.

Forvaltningens skjønn

Offentlige myndigheter, forvaltningen, domstolene o.l. kan treffe vedtak som gjelder borgernes retter og plikter. Forvaltningen kan bare treffe vedtak når det finnes hjemmel, dvs. vedtaket har et fundament i lov, forskrift, offentlige rundskriv o.l. Dette kalles legalitetsprinsippet.

Noen ganger forplikter lovgivningen forvaltningen til å treffe vedtak dersom betingelsene er oppfylt. F.eks. hvis en borger oppfyller kravene til å få førerkort kan ikke forvaltningen bestemme at borgeren ikke får det. Da har ikke forvaltningen tillatelse til å utøve skjønn, å skjønne.

Andre ganger har forvaltningen tillatelse til å treffe vedtak eller la være å treffe vedtak. Forvaltningen kan selv bestemme. Forvaltningens rett til å bestemme er aldri helt fri, men reguleres av politiske vedtak, lover, forskrifter o.l. Regelverket regulerer hva forvaltningen har lov til å bestemme over.

Når forvaltningen utøver skjønn kaller juristene det forvaltningsskjønn. Betegnelsen fritt skjønn brukes når forvaltningen har frihet til å velge om de vil fatte et vedtak eller ikke.

Fritt skjønn betyr ikke at forvaltningen kan fatte tilfeldige avgjørelser eller fritt selv bestemme akkurat hva den vil bestemme noe om.

Grunnlaget for hvordan vurderingen skal gjøres eller hva som skal vurderes finnes i lover og andre regler som er politisk vedtatt. Viktige hensyn når skjønn utøves er om beslutningen er hensiktsmessig, nyttig, fornuftig og rimelig. Praksis på området har betydning og et viktig hensyn for forvaltning og domstoler er alltid likebehandling, like tilfelle skal behandles likt. Både forvaltningen og domstolenes avgjørelser skal være forutberegnelige og ikke tilfeldige. Både forvaltning og domstoler har i mange tilfelle anledning til å gjøre vurderinger og veie forskjellige hensyn mot hverandre, da utøver de skjønn.

En skjønnsutøvelse skal måles opp mot hva samfunnet vil kunne anse som er hensiktsmessig, nyttig, fornuftig og rimelig.

Snakk også med din fastlege, eller den legen som har skrevet søknaden om uførhet og om avslaget og spør legen om legen finner at avslaget bygger på faktiske forhold, og om lege mener at legens vurdering ikke er korrekt.

Si også klart i fra at

 

§ 27. (underretning om vedtaket).

       Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal organet også underrette den mindreårige selv. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part.

       I saker der begrunnelsen etter § 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. Der dette på grunn av særlige forhold ikke kan gjennomføres, og likeledes der partene kan kreve grunngiing etter § 24 annet ledd, skal det i underretningen isteden gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen.

       I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter § 18, jfr § 19 til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres merksam på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. § 42 første ledd. Er det etter § 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten.

       I tillegg til veiledningen etter tredje ledd skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det:

a) adgangen til å søke fritt rettsråd, 

b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter § 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og 

c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter § 36. 

§ 36. (sakskostnader).

       Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.

       I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar.

       Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen, men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organ som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blir dekket, men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen, kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller de avgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen. Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder § 29 fjerde ledd samt §§ 30-32 tilsvarende. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i dette kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler, herunder om klage når avgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i § 28 annet ledd. Sakskostnader som er tilkjent en part etter reglene i annet ledd, kan tvangsinndrives etter reglene for dommer.

  

     Dersom vedtaket er blitt endret, skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekning for sakskostnader, med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentlige sakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten. Dersom det i andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert, bør parten gis nødvendig vegledning.

 

Håper dette er til litt hjelp

Med vennlig hilsen

TBergh

Endret 16. august 2023 av TBergh
retting og tillegg

[AnonymBruker]

100% ufør bør ikke være vanskelig å bevise

Ville klagd 

 

 

Anonymkode: acf9c...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei, det er utallige advokater som tar på seg jobben for å hjelpe med å skrive klage på avslag av uføretrygd. Men er det noen her som vet om noen privat personer som har god peil og tar en liten sum for dette? 
 

Faller akkurat ikke innenfor grensa for å få gratis rettshjelp og en klage koster ca 16-18000,- 

 

 

Anonymkode: 264ac...663

Hvilken diagnose er dette? Er det ME så er NaV mye strengere enn med andre diagnoser. 

Jeg har hjulpet et familiemedlem med klage. (Jeg er ikke jurist,  men har nesten ett år studiepoeng med juss) Advokat som kom inn i saken etterhvert sa vi hadde gjort en god jobb med tidligere klager. Vi vet enda ikke hva resultatet av denne saken blir til slutt. Her er det så klare saksbehandlingsfeil fra NAV at jeg satser på at den går gjennom i trygderetten. (Med saksbehandlingsfeil så mener jeg bl.a. at NAV ikke har lest papirer de har fått tilsendt vedlagt tidligere klage).

Det du TS må passe på er å vise til paragrafer når du sier at nav har gjort feil. Begrunne hvorfor du mener avslaget er feil.

Anonymkode: 759dd...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det koster ingenting å klage. Du trenger ingen advokat. Du klarer fint å klage selv.

Anonymkode: 0d382...233

Å si at man ikke trenger advokat for å klage er riktig, men advokaten har kanskje litt mer peiling,  akkurat som du ikke går løs på reparasjoner på egen bil hvis du ikke har peiling...

Anonymkode: 759dd...9b7

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Å si at man ikke trenger advokat for å klage er riktig, men advokaten har kanskje litt mer peiling,  akkurat som du ikke går løs på reparasjoner på egen bil hvis du ikke har peiling...

Anonymkode: 759dd...9b7

De færreste ville sagt at du burde reaparere bilen din selv, med mindre du er bilmekaniker. Så det blir en vesentlig forskjell.

Avslaget skal være begrunnet. Om man ser til begrunnelsen, og evner å formulere seg på en helt normal måte, så går det greit å klage på egenhånd (uten advokat). Jeg ville heller forsøkt å sette av penger til advokat på sikt, om man mener NAV gjør en vesentlig feil her, men advokat er ikke nødvendig for en første klage sånn generelt sett.

Anonymkode: 9f1f3...32f

[Angelheart2]

Enig med alle som sier at du ikke trenger advokat for å klage. Dette er dyrt og i tillegg så vil advokaten din da være part i saken og den eneste som blir informert fra NAV om saken videre. Altså det er advokaten, og ikke deg, som får svaret. Advokaten vil da ta betalt for å formidle svaret til deg... 

For å klage så må du bare sende et helt enkelt skriv til NAV, eventuelt bruke klageskjemaet, der du skriver kort om hva du klager på. Du må vise til at det er feil i vedtaket, eller at det er dokumentasjon som ikke er tatt med. Det holder ikke å klage bare fordi "jeg syns jeg burde fått uføretrygd", det må være en reell grunn. 

Les avslaget nøye og svar på akkurat de punktene du mener er feil.

Eks. Avslaget begrunnes i at du ikke har gjennomført nødvendig behandling. Da kan du begrunne klagen med at denne behandlingen ikke er anbefalt og legge ved dokumentasjon fra lege. Eventuelt dokumentere at du HAR gjennomført behandlingen. 
Om avslaget begrunnes i at du ikke er ferdig avklart fordi du ikke har prøvd arbeidsevnen gjennom et tiltak, så kan du begrunne klagen med at det ikke er forsvarlig å delta i slikt, dokumentert av lege, for eksempel. 

Dersom avslaget begrunnes i noe som du vet er rett og du ikke har noe dokumentasjon som motbeviser det, så er det ikke noe poeng i å klage, men heller ta kontakt med NAV-veileder og be om videre avklaring. 

[Maikos]

TBergh skrev (21 timer siden):

Hei.

Beklager men dette blir langt grunnet henvisninger og sitater av lovtekst.

Det er Forvaltningslovens (fvl) paragraf 29 som regulerer klagefrist.

Etter denne paragrafen er klagefristen 3 – tre uker fra den dato du ble kjent med vedtaket/avslaget.

Lovtekst under. Lovtekst skrevet i kursiv

§ 29. (klagefrist).

       Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.

       For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet.

       Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter § 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den. 

Argumenter for å forlenge klagefristen

 

Du opplyser Nav om at de er den profesjonelle part i saken og at du, som søker og klager er rettsuvitende og derfor vil trenge tid til å skaffe til veie nødvendige lover, regler, forskrifter, lovforarbeider, m.m. slik at din rettssikkerhet kan bli ivaretatt så godt som mulig etter forholdene.

Samtidig som du sender inn søknad om forlengelse av klagefristen skal du be om å få oversendt alle sakspapirer som gjelder denne saken

Hjemmel for dette finner du fvl.

§ 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter).

       En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller § 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

       En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin interne saksforberedelse. Han har heller ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument for den interne saksforberedelse som er utarbeidd

a) av et underordnet organ, 

b) av særlige rådgivere eller sakkyndige, 

c) av et departement til bruk i et annet departement. 

Bestemmelsen i foregående punktum omfatter også dokument som gjelder innhenting av dokument som nevnt under bokstavene a, b eller c.

       Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i annet ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har adgang til.

       Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.

 

Avslaget du har mottatt skal være utformet på en slik måte at det på en enkel måte skal være forståelig

 

I tillegg skal avslaget inneholde

 

§ 25. (begrunnelsens innhold).

       I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.

       I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.

       De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.

Forvaltningens skjønn

Offentlige myndigheter, forvaltningen, domstolene o.l. kan treffe vedtak som gjelder borgernes retter og plikter. Forvaltningen kan bare treffe vedtak når det finnes hjemmel, dvs. vedtaket har et fundament i lov, forskrift, offentlige rundskriv o.l. Dette kalles legalitetsprinsippet.

Noen ganger forplikter lovgivningen forvaltningen til å treffe vedtak dersom betingelsene er oppfylt. F.eks. hvis en borger oppfyller kravene til å få førerkort kan ikke forvaltningen bestemme at borgeren ikke får det. Da har ikke forvaltningen tillatelse til å utøve skjønn, å skjønne.

Andre ganger har forvaltningen tillatelse til å treffe vedtak eller la være å treffe vedtak. Forvaltningen kan selv bestemme. Forvaltningens rett til å bestemme er aldri helt fri, men reguleres av politiske vedtak, lover, forskrifter o.l. Regelverket regulerer hva forvaltningen har lov til å bestemme over.

Når forvaltningen utøver skjønn kaller juristene det forvaltningsskjønn. Betegnelsen fritt skjønn brukes når forvaltningen har frihet til å velge om de vil fatte et vedtak eller ikke.

Fritt skjønn betyr ikke at forvaltningen kan fatte tilfeldige avgjørelser eller fritt selv bestemme akkurat hva den vil bestemme noe om.

Grunnlaget for hvordan vurderingen skal gjøres eller hva som skal vurderes finnes i lover og andre regler som er politisk vedtatt. Viktige hensyn når skjønn utøves er om beslutningen er hensiktsmessig, nyttig, fornuftig og rimelig. Praksis på området har betydning og et viktig hensyn for forvaltning og domstoler er alltid likebehandling, like tilfelle skal behandles likt. Både forvaltningen og domstolenes avgjørelser skal være forutberegnelige og ikke tilfeldige. Både forvaltning og domstoler har i mange tilfelle anledning til å gjøre vurderinger og veie forskjellige hensyn mot hverandre, da utøver de skjønn.

En skjønnsutøvelse skal måles opp mot hva samfunnet vil kunne anse som er hensiktsmessig, nyttig, fornuftig og rimelig.

Snakk også med din fastlege, eller den legen som har skrevet søknaden om uførhet og om avslaget og spør legen om legen finner at avslaget bygger på faktiske forhold, og om lege mener at legens vurdering ikke er korrekt.

Si også klart i fra at

 

§ 27. (underretning om vedtaket).

       Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal organet også underrette den mindreårige selv. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part.

       I saker der begrunnelsen etter § 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. Der dette på grunn av særlige forhold ikke kan gjennomføres, og likeledes der partene kan kreve grunngiing etter § 24 annet ledd, skal det i underretningen isteden gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen.

       I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter § 18, jfr § 19 til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres merksam på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. § 42 første ledd. Er det etter § 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten.

       I tillegg til veiledningen etter tredje ledd skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det:

a) adgangen til å søke fritt rettsråd, 

b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter § 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og 

c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter § 36. 

§ 36. (sakskostnader).

       Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.

       I sak som vesentlig er en tvist mellom parter, kan den part som har satt fram krav om endring av et vedtak, men ikke har fått medhold i spørsmål av noen betydning, pålegges å betale den annen part helt eller delvis de særlige sakskostnader som kravet har ført med seg. Det skal legges vekt på om vedkommende hadde fyldestgjørende grunn til å kreve endring av vedtaket, om det er rimelig ut fra sakens art og motpartens forhold å pålegge kostnadsansvar.

       Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen, men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organ som treffer avgjørelsen, er ansvarlig for at det offentliges utgifter etter første ledd blir dekket, men har kostnadsansvaret sitt grunnlag i mangel ved vedtaket eller saksforberedelsen, kan fastsettes at ansvaret helt eller delvis skal ligge hos det eller de avgjørsorganer som var ansvarlig for mangelen. Kravet må settes fram senest 3 uker etter at melding om det nye vedtak er kommet fram til vedkommende, dog gjelder § 29 fjerde ledd samt §§ 30-32 tilsvarende. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i dette kapittel om ikke annet er fastsatt av Kongen. For særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som utfyller eller avviker fra disse regler, herunder om klage når avgjørelsen er tatt av kommunestyreorgan som nevnt i § 28 annet ledd. Sakskostnader som er tilkjent en part etter reglene i annet ledd, kan tvangsinndrives etter reglene for dommer.

  

     Dersom vedtaket er blitt endret, skal parten gjøres merksam på retten til å kreve dekning for sakskostnader, med mindre det er usannsynlig at han har hatt vesentlige sakskostnader eller det må antas at han eller hans fullmektig kjenner retten. Dersom det i andre tilfelle finnes rimelig at spørsmålet om dekning for sakskostnader blir vurdert, bør parten gis nødvendig vegledning.

 

Håper dette er til litt hjelp

Med vennlig hilsen

TBergh

Folketrygdloven har en lengre klagefrist enn forvaltningsloven:

§ 21-12.Klage og anke i trygdesaker

Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter kapittel 5 kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Etter at denne klageadgangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak, også vedtak om å avvise en klage, ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kunne bringes direkte inn for Trygderetten. Overprøving av en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier det.

Klage eller anke settes fram skriftlig eller muntlig for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Klage eller anke over vedtak etter kapittel 5 settes fram for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, med mindre Helsedirektoratet bestemmer noe annet.

Departementet kan bestemme at visse vedtak skal unntas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer eller til Nasjonalt klageorgan for helsetjenester.

Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker som nevnt i fjerde ledd.

Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut

 

[TBergh]

Hei Maikos

Flott, dette var jeg ikke klar over.

Takker så mye

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

AAP-aksjonen på Facebook? der er også en gruppe hvor advokater svarer på spørsmål om NAV.

Det viktigste er at du er alvorlig syk, og at det kan dokumenteres godt. Her må lege og spesialister være enige i at du ikke er arbeidsdyktig, og trolig ikke blir det. Du må også ha vært i behandling og arbeidsutredning dersom det har vært mulig.

Jeg fikk innvilget ufør noen døgn etter søknaden ble sendt. Det var nok på overtid å søke.

Anonymkode: e917d...e09