Råd om psykisk sykdom som man ikke spør etter....

[AnonymBruker]

Jeg er så lei enkelte folk som har svaret på mine sykdommer og hvordan bli helt frisk. Blant annet fra depresjon og kptsd (offisielt ptsd). 

Jeg har gått flere år i terapi med god fremgang og blitt nesten kvitt noen av de værste symptomene. Jeg har jobbet hardt og målrettet. Jeg har også fått beskjed om at jeg i tillegg må akseptere en del symptomer og lære meg å leve med de, det er jeg på god vei med.

Så kommer det en å sier at nei, jeg kan bli helt frisk, ikke noe problem og ikke vanskelig. Jeg kan hjelpe deg. Jeg har klart det selv. Eller, det er bare å skjerpe seg. Det sitter i hodet. 

I alle år har jeg også trodd det. At jeg kan bli helt frisk og at jeg burde ha klart det. Skammet meg over at jeg slet. Men jeg lærer stadig å akseptere at enkelte ting er som det er, og heller lære å takle og håndtere det på best mulig måte. Samtidig jobber jeg for å bli bedre.

Men slike kommentarer er ødeleggende. De er nok godt ment og kommer fra manglende kunnskap og forståelse. Men ingen sier til en som har mistet beinet at det gror ut. Jeg kan hjelpe deg, jeg fikk mitt bein til å gro ut. Det er lett. En person som har mistet benet trenger verktøy til å håndtere å leve så godt som mulig med ett ben. 

Jeg lar mine sykdommer bli behandlet av fagfolk. Det er disse som kan dette.  Hvorfor kan ikke enkelte akseptere dette? 

Hvordan få personen til å slutte med dette? Å hele tiden komme med slike kommentarer, når jeg selv ikke tar det opp eller spør om hjelp?  

 

Anonymkode: 3f1fc...2d7

[AnonymBruker]

Har du ikke et lite håp om at de kan ha rett og du kan bli helt kvitt symptomene?

Jeg var deprimert etter psykose. Helt frisk nå etter min mening. Men har gått noen år. Tror jeg er som før sykdom, men tar vel mine forhåndsregler som gjør at jeg kanskje kan unngå ny psykose. Gir ingen kred til terapeuter. Kanskje medisin kan ha medvirket, men mest av alt tenker jeg tiden som gikk gjorde meg frisk. 
Er det feil av meg å si dette overfor deg? Kan jeg ikke ha rett? Kan jeg ikke ha blitt helt frisk?

Anonymkode: 71ee9...c53

[Purple_Pixiedust]

Det vet jeg faktisk ikke.

Men jeg lurte bare på om du har prøvd å....Neida. jeg tuller. Hehe.

Jeg er også vedvarende syk, men har ingen i omgangskretsen som ber meg om å ta meg sammen. Jeg har dog noen som ikke forstår og det er svært kjipt når de kommer med sine forenklede svar på løsningen. Eller han da for det er min pappa. Han kan være veldig formanende og det hjelper ikke å si ifra heller. Og jeg har ikke bedt han om råd. Det er han som prakker de på meg. Så hva gjør man da? 

At Pia i Pia og psyken med bipolar lidelse klarer seg uten medisiner og med en pilegrimsvandring som det som hjalp henne ut av det gjør ikke at jeg med min bipolar kan være uten medisiner. Det har alt vært forsøkt. Så folk som har funnet sin vei bør være sitt ansvar bevisst og poengtere at dette fungerte for de og deres grad av sykdom. Det fungerer kanskje ikke for deg, men nå vet du om det i alle fall. For har man begynt å snakke om sin psykiske helse så må man nesten forvente både svar, velmenende råd og anekdoter. Det er de formaningene fra noen som ikke en gang har vært i nærheten av å være så syk som i hvert fall jeg opplever som veldig problematisk. 

Endret 15. august 2023 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du ikke et lite håp om at de kan ha rett og du kan bli helt kvitt symptomene?

Jeg var deprimert etter psykose. Helt frisk nå etter min mening. Men har gått noen år. Tror jeg er som før sykdom, men tar vel mine forhåndsregler som gjør at jeg kanskje kan unngå ny psykose. Gir ingen kred til terapeuter. Kanskje medisin kan ha medvirket, men mest av alt tenker jeg tiden som gikk gjorde meg frisk. 
Er det feil av meg å si dette overfor deg? Kan jeg ikke ha rett? Kan jeg ikke ha blitt helt frisk?

Anonymkode: 71ee9...c53

Håpet og higet etter å bli helt frisk har ødelagt så mye for meg at nå må jeg fokusere på en ting av gangen, for jeg blir så skuffa og skamfull når jeg får tilbakeslag. Føler meg mislykket. I stede må jeg akseptere, det er det som får meg fremover i stede for bakover. 

At folk forteller meg at de har blitt friske fra ting er bare fint. Jeg unner folk det og blir veldig glad på deres veier. Din historie og dine sykdommer er ulike fra mine. Hadde en med nogenlunde lik barndom og oppvekst, samt ganske like sykdommer kommet til meg å sagt at de hadde klart å bli friske skal du banne på at jeg nærmest skriver ned alt personen sier for at de kom dit. Det er inspirerende. Samtidig vet jeg at vi er forskjellige med ulike utgangspunkter. 

Men at jeg skal bli behandlet av noen som aldri har vært i nærheten og tydelig ikke forstår kompleksiteten og dybden i det blir feil. Og når jeg i tillegg sier ifra at jeg ikke synes det er greit. Det er å tråkke over mine grenser. 

Så lenge jeg beveger meg fremover og får hjelp av riktig fagfolk, har de ingen rett til å rote i dette når jeg ikke spør om råd, hjelp eller snakker om det. 

Vennskap og familie er Vennskap og familie. Psykolog, lege etc er de som skal hjelpe meg. Men dette forstår ikke enkelte. 😔 Det er slitsomt og ødeleggende. 

Ts

Anonymkode: 3f1fc...2d7

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (11 timer siden):

Det vet jeg faktisk ikke.

Men jeg lurte bare på om du har prøvd å....Neida. jeg tuller. Hehe.

Jeg er også vedvarende syk, men har ingen i omgangskretsen som ber meg om å ta meg sammen. Jeg har dog noen som ikke forstår og det er svært kjipt når de kommer med sine forenklede svar på løsningen. Eller han da for det er min pappa. Han kan være veldig formanende og det hjelper ikke å si ifra heller. Og jeg har ikke bedt han om råd. Det er han som prakker de på meg. Så hva gjør man da? 

At Pia i Pia og psyken med bipolar lidelse klarer seg uten medisiner og med en pilegrimsvandring som det som hjalp henne ut av det gjør ikke at jeg med min bipolar kan være uten medisiner. Det har alt vært forsøkt. Så folk som har funnet sin vei bør være sitt ansvar bevisst og poengtere at dette fungerte for de og deres grad av sykdom. Det fungerer kanskje ikke for deg, men nå vet du om det i alle fall. For har man begynt å snakke om sin psykiske helse så må man nesten forvente både svar, velmenende råd og anekdoter. Det er de formaningene fra noen som ikke en gang har vært i nærheten av å være så syk som i hvert fall jeg opplever som veldig problematisk. 

😅 

 Det er utrolig frustrerende. Man skjønner fort at enkelte ikke forstår og fordummer seg selv med å tro de vet mer. 

Den siste setningen er jeg enig i (forøvrig resten å). Eller de som sliter psykisk, men fornekter det. 

Jeg blir ikke irritert hvis jeg snakker om min psykisk helse og folk kommer med velmente råd, bortsett fra "det er bare å ta seg sammen". Men derfor snakker jeg sjeldent eller lite om det. For jeg får den nødvendige hjelpen jeg trenger og har fremgang, men er ikke helt der enda at jeg klarer å overse all denne masingen og bessewisser holdninger til sykdommene mine.

Jeg har ikke behov for å snakke om det til andre, men enkelte har visst et veldig stort behov for å vise hvor mye de forstår og kan om dette, som igjen bare viser hvor lite de forstår. Kan de ikke bare la meg være, la meg ta ting i mitt tempo og respektere at jeg ikke ønsker hverken å bli behandlet eller få råd fra andre enn de fagfolkene jeg har rundt meg. 😔 

Ts

 

Anonymkode: 3f1fc...2d7

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å bli helt frisk, men lever godt med det. Og tror kanskje det er det man må fremme til andre. At man til tross for, har det godt. For er vel det de fleste vil man skal ha og dermed kommer med råd?

Anonymkode: 0bd40...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg kommer aldri til å bli helt frisk, men lever godt med det. Og tror kanskje det er det man må fremme til andre. At man til tross for, har det godt. For er vel det de fleste vil man skal ha og dermed kommer med råd?

Anonymkode: 0bd40...1bf

Men enkelte respekterer ikke dette 🫤 Og gir seg ikke. Mest sannsynlig for egen vinning. 

Ts

Anonymkode: 3f1fc...2d7

[Grüner]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er så lei enkelte folk som har svaret på mine sykdommer og hvordan bli helt frisk. Blant annet fra depresjon og kptsd (offisielt ptsd). 

Jeg har gått flere år i terapi med god fremgang og blitt nesten kvitt noen av de værste symptomene. Jeg har jobbet hardt og målrettet. Jeg har også fått beskjed om at jeg i tillegg må akseptere en del symptomer og lære meg å leve med de, det er jeg på god vei med.

Så kommer det en å sier at nei, jeg kan bli helt frisk, ikke noe problem og ikke vanskelig. Jeg kan hjelpe deg. Jeg har klart det selv. Eller, det er bare å skjerpe seg. Det sitter i hodet. 

I alle år har jeg også trodd det. At jeg kan bli helt frisk og at jeg burde ha klart det. Skammet meg over at jeg slet. Men jeg lærer stadig å akseptere at enkelte ting er som det er, og heller lære å takle og håndtere det på best mulig måte. Samtidig jobber jeg for å bli bedre.

Men slike kommentarer er ødeleggende. De er nok godt ment og kommer fra manglende kunnskap og forståelse. Men ingen sier til en som har mistet beinet at det gror ut. Jeg kan hjelpe deg, jeg fikk mitt bein til å gro ut. Det er lett. En person som har mistet benet trenger verktøy til å håndtere å leve så godt som mulig med ett ben. 

Jeg lar mine sykdommer bli behandlet av fagfolk. Det er disse som kan dette.  Hvorfor kan ikke enkelte akseptere dette? 

Hvordan få personen til å slutte med dette? Å hele tiden komme med slike kommentarer, når jeg selv ikke tar det opp eller spør om hjelp?  

 

Anonymkode: 3f1fc...2d7

Folk mener ikke noe vondt med det, men når folk som ikke har egenerfaring med psykiske lidelser har hørt om/lest om andre som har blitt friske av psykiske lidelser, tror de at alle kan bli det bare de jobber hardt nok. Du føler de legger press på deg og ødelegger for deg med å komme med råd om ditt og datt du kan gjøre for å bli bedre, men prøv heller å se det fra deres side og tolk det deretter: de mener ikke at du er en psykisk syk person som bare har resignert for sykdommen og som burde kjempe hardere. De ønsker at du skal få det bedre fordi de bryr seg om deg og ønsker å hjelpe, derfor kommer de med alle disse rådene og tipsene. Du kan ikke ha kontroll over hva andre sier og gjør, men jeg skjønner det kan bli litt mye iblant og da må du ha noen teknikker eller noen avvæpnende svar som gjør at temaet legges dødt. Du kan si noe så enkelt som at du går til psykolog og jobber med saken. Det er et svar som de fleste vil innfinne seg med og samtidig skjønne at det er et signal som sier: «Let’s change the subject!»

[AnonymBruker]

Grüner skrev (6 minutter siden):

Folk mener ikke noe vondt med det, men når folk som ikke har egenerfaring med psykiske lidelser har hørt om/lest om andre som har blitt friske av psykiske lidelser, tror de at alle kan bli det bare de jobber hardt nok. Du føler de legger press på deg og ødelegger for deg med å komme med råd om ditt og datt du kan gjøre for å bli bedre, men prøv heller å se det fra deres side og tolk det deretter: de mener ikke at du er en psykisk syk person som bare har resignert for sykdommen og som burde kjempe hardere. De ønsker at du skal få det bedre fordi de bryr seg om deg og ønsker å hjelpe, derfor kommer de med alle disse rådene og tipsene. Du kan ikke ha kontroll over hva andre sier og gjør, men jeg skjønner det kan bli litt mye iblant og da må du ha noen teknikker eller noen avvæpnende svar som gjør at temaet legges dødt. Du kan si noe så enkelt som at du går til psykolog og jobber med saken. Det er et svar som de fleste vil innfinne seg med og samtidig skjønne at det er et signal som sier: «Let’s change the subject!»

Desverre er ikke det svaret nok. Det jeg får tilbake er at psykologer hjelper ikke nok, har ikke de riktige verktøyene, gjør deg ikke helt frisk osv. Personen har helbredet sine traumer med helt andre metoder og gir seg ikke før jeg gjør det samme. Men jeg er ikke interessert og sagt det gang på gang. "Nei, alt til sin tid. Jeg er her når du er klar". 🙄

Jeg er ikke i en tilstand hvor jeg takler dette evige maset. Det er ødeleggende. Men det nytter ikke å si. Jeg blir taus eller snakker om noe annet, men temaet blir bringet opp igjen. Enten indirekte eller direkte. 

Ts

Anonymkode: 3f1fc...2d7

[Grüner]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Desverre er ikke det svaret nok. Det jeg får tilbake er at psykologer hjelper ikke nok, har ikke de riktige verktøyene, gjør deg ikke helt frisk osv. Personen har helbredet sine traumer med helt andre metoder og gir seg ikke før jeg gjør det samme. Men jeg er ikke interessert og sagt det gang på gang. "Nei, alt til sin tid. Jeg er her når du er klar". 🙄

Jeg er ikke i en tilstand hvor jeg takler dette evige maset. Det er ødeleggende. Men det nytter ikke å si. Jeg blir taus eller snakker om noe annet, men temaet blir bringet opp igjen. Enten indirekte eller direkte. 

Ts

Anonymkode: 3f1fc...2d7

Å, er det en sånn type, ja. Slitsomt.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (4 minutter siden):

Å, er det en sånn type, ja. Slitsomt.

Veldig slitsomt 😌

Ts

Anonymkode: 3f1fc...2d7

[AnonymBruker]

Jeg ville svart noe slikt som "jeg regner med at du mener det godt, men jeg ønsker ikke råd fra deg og høre dine meninger om min helse. Jeg forventer at du respekterer det".

Anonymkode: 26196...90c

[AnonymBruker]

Sette grenser ja. Kutte kontakten dersom grensene ikke blir respektert.

Anonymkode: 381a0...7ef

[AnonymBruker]

Man trenger ikke være fagfolk for å vite at det sitter i hodet. I tankene og i følelsene. Disse er deg bare du som styrer. Og ja, man kan tenke seg syk. Hør på de med erfaring sier jeg. Helsevesenet er avhengig av slike som deg som helt ærlig er det sol gir dem (og meg) jobb. Det fagfolk nettopp kan gjøre er å geleide deg i riktig retning om du ikke er sterk nok til å takle det selv, men til syvende å sist er det ditt indre ønsker om å ville bli frisk som hjelper. Synd, men sant. 

Anonymkode: b4a15...8e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man trenger ikke være fagfolk for å vite at det sitter i hodet. I tankene og i følelsene. Disse er deg bare du som styrer. Og ja, man kan tenke seg syk. Hør på de med erfaring sier jeg. Helsevesenet er avhengig av slike som deg som helt ærlig er det sol gir dem (og meg) jobb. Det fagfolk nettopp kan gjøre er å geleide deg i riktig retning om du ikke er sterk nok til å takle det selv, men til syvende å sist er det ditt indre ønsker om å ville bli frisk som hjelper. Synd, men sant. 

Anonymkode: b4a15...8e7

Sier du at dersom en person med psykisk sykdom, som ikke blir kvitt alle symptomer, ikke har et sterk nok indre ønske om å bli frisk?

Anonymkode: 26196...90c

[AnonymBruker]

Jeg har en arvelig fysisk sykdom som gir seg psykiske utslag som er alvorlige. 
Det eneste som hjelper er faktisk medisin og fagfolk med lang utdanning har hjulpet meg gjennom år å leve med sykdommen. Jeg blir aldri frisk. 
 

Når da vanlige folk mener de kan hjelpe meg og ber meg følge de tøvete rådene deres er det bare irriterende. 

Anonymkode: db04e...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2023 den 23.10):

Jeg er så lei enkelte folk som har svaret på mine sykdommer og hvordan bli helt frisk. Blant annet fra depresjon og kptsd (offisielt ptsd). 

Jeg har gått flere år i terapi med god fremgang og blitt nesten kvitt noen av de værste symptomene. Jeg har jobbet hardt og målrettet. Jeg har også fått beskjed om at jeg i tillegg må akseptere en del symptomer og lære meg å leve med de, det er jeg på god vei med.

Så kommer det en å sier at nei, jeg kan bli helt frisk, ikke noe problem og ikke vanskelig. Jeg kan hjelpe deg. Jeg har klart det selv. Eller, det er bare å skjerpe seg. Det sitter i hodet. 

I alle år har jeg også trodd det. At jeg kan bli helt frisk og at jeg burde ha klart det. Skammet meg over at jeg slet. Men jeg lærer stadig å akseptere at enkelte ting er som det er, og heller lære å takle og håndtere det på best mulig måte. Samtidig jobber jeg for å bli bedre.

Men slike kommentarer er ødeleggende. De er nok godt ment og kommer fra manglende kunnskap og forståelse. Men ingen sier til en som har mistet beinet at det gror ut. Jeg kan hjelpe deg, jeg fikk mitt bein til å gro ut. Det er lett. En person som har mistet benet trenger verktøy til å håndtere å leve så godt som mulig med ett ben. 

Jeg lar mine sykdommer bli behandlet av fagfolk. Det er disse som kan dette.  Hvorfor kan ikke enkelte akseptere dette? 

Hvordan få personen til å slutte med dette? Å hele tiden komme med slike kommentarer, når jeg selv ikke tar det opp eller spør om hjelp?  

 

Anonymkode: 3f1fc...2d7

Enkelte har det vel så lett og sliter ikke med så tubge ting, de vet ikke hvordan det er for da hadde de jaggu meg ikke sagt det!

Anonymkode: 45058...ccc

[Grüner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man trenger ikke være fagfolk for å vite at det sitter i hodet. I tankene og i følelsene. Disse er deg bare du som styrer. Og ja, man kan tenke seg syk. Hør på de med erfaring sier jeg. Helsevesenet er avhengig av slike som deg som helt ærlig er det sol gir dem (og meg) jobb. Det fagfolk nettopp kan gjøre er å geleide deg i riktig retning om du ikke er sterk nok til å takle det selv, men til syvende å sist er det ditt indre ønsker om å ville bli frisk som hjelper. Synd, men sant. 

Anonymkode: b4a15...8e7

Det du sier der stemmer ikke. Noen psykiske sykdommer er faktisk kroniske og du kan ikke bare tenke deg syk eller frisk. Det sier til og med psykiatere. 

Endret 16. august 2023 av Grüner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Man trenger ikke være fagfolk for å vite at det sitter i hodet. I tankene og i følelsene. Disse er deg bare du som styrer. Og ja, man kan tenke seg syk. Hør på de med erfaring sier jeg. Helsevesenet er avhengig av slike som deg som helt ærlig er det sol gir dem (og meg) jobb. Det fagfolk nettopp kan gjøre er å geleide deg i riktig retning om du ikke er sterk nok til å takle det selv, men til syvende å sist er det ditt indre ønsker om å ville bli frisk som hjelper. Synd, men sant. 

Anonymkode: b4a15...8e7

Du glemte at det sitter i hjernen, nervesystemet og personligheten og. Hør på de med erfaring, men ikke de som har en annen erfaring enn deg? Man kan ikke styre tanker og følelser heller, det har motsatt effekt. Man kan bare observere og akseptere.

Noe av det verste med det er at de tror at man ikke ønsker å bli frisk. Ekkelt å vite at enkelte har sånne tanker om en når det ikke er tilfellet. Har selv kompleks ptsd + diverse andre ting og har mottatt alt av behandlingsformer og medisiner som finnes. Offentlig og privat. Har og tatt diverse kurs på nettet med folk som ikke er helsepersonell men som har erfaring uten hell. Aksept er neste steg da og evt prøve igjen senere i livet. 

Anonymkode: 11885...b8e

[AnonymBruker]

Grüner skrev (10 timer siden):

Det du sier der stemmer ikke. Noen psykiske sykdommer er faktisk kroniske og du kan ikke bare tenke deg syk eller frisk. Det sier til og med psykiatere. 

Nå sier ikke personen at alle som har en form for psykisk sykdom kan tenke seg frisk. Hen sier at man kan tenke seg syk. Det er to forskjellige ting.

Ja, noen psykiske sykdommer er kroniske. Kronikerne må sette seg et annet mål enn å bli frisk. Finne måter å minske symptomer, lære å leve med sykdom. Egeninnsats har fremdeles mye å si. Det virker som om TS har lagt inn betydelig med innsats og at det har lønnet seg.

Tror det er lett for "mannen i gata" å ha en mening om psykisk sykdom, for det er så mange som har fått en smak av dette og blitt bedre igjen. 30% av oss får depresjon en eller annen gang i løpet av livet, 150 000 mennesker hvert år. 25% rammes av angst. For de fleste går det over i løpet av et halvår. Har man gjort seg noen slike erfaringer er det fort gjort å tenke at man vet mer om psykisk sykdom enn man egentlig gjør.

Anonymkode: 381a0...7ef