Provosert abort

[AnonymBruker]

Dere som har valgt å gjennomføre en provosert abort før uke 12. Hvordan var din opplevelse? Var det medikamentell eller kirurgisk? Og hvorfor valgte du akkurat det?

 

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid, selv etter bruk av angrepille. Det er ikke noe valg å beholde. Men ønsker gjerne å høre andres erfaringer. Hjerte mitt synes det er fælt å måtte ta abort, men all fornuft sier at det må gjennomføres. 

Anonymkode: 7f0c4...6c4

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom en medikamentell abort på grunn av MA i sommer. Jeg fikk først en tablett på sykehuset, som skulle sette i gang prosessen. To dager senere tok jeg fire tabletter vaginalt hjemme. Ca. 4 timer senere fikk jeg sterke kramper og begynte å blø. Jeg hadde sterke smerter i ca. 24 timer, og blødde mye. Det kom også en del klumper. Den neste uka hadde jeg en del menslignende smerter. Jeg var helt ferdig med å blø etter ca. 10 dager. Hele opplevelsen var psykisk slitsom og fysisk ubehagelig, men sett i ettertid syns jeg det gikk ganske greit. Bedre enn frykta i hvert fall! 

Lykke til! 😊

Anonymkode: 92646...f5a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kirurgisk abort etter MA. For meg var dette en psykisk belastende opplevelse, men for meg var det et ønsket barn, og sånn sett ikke en ønsket abort. Jeg møtte på sykehuset fastende fra midnatt (ingen mat eller drikke, røyk, snus eller tyggegummi) kl 8, og ble bedt om å vente på fødeavdelingen. Satt da ved siden av en nybakt far med en nyfødt på brystet, noe som jeg opplevde som belastende. Etter det fikk jeg et eget rom å vente på, noe som var mye bedre. Jeg måtte vente fastende i 10 timer, og fikk ikke komme ned til operasjon før kl 18, noe som for meg var en vanskelig opplevelse… men når jeg først kom med på operasjonssalen så gikk det fort til jeg var i narkose, og det gikk veldig fint. Det at det tok så lang tid skyldtes akutte hendelseri som trengte operasjonssalen, og jeg ble da skjøvet på siden jeg ikke var akutt.

Jeg fikk dra hjem samme kveld etter at jeg hadde spist og vært på do. Hadde kun mildt ubehag noen dager etterpå, som gikk helt fint med Ibux/paracet. Blødde litt etterpå, og spottet i et par uker etterpå. Jeg opplevde faktisk spotting av og på i noen måneder etterpå.

Jeg vet ikke om man har mulighet til å velge alternativ selv. I mitt tilfelle var kirurgisk abort eneste mulighet.

Lykke til med det du skal gjennom. Håper at du kommer deg gjennom det på en så god måte som mulig, og husk at det ikke er noe galt i å ta det valget som er rett for deg og ditt liv, uansett hva det måtte være 💜

Anonymkode: f5c84...198

[AnonymBruker]

Medisiner et par tre ganger. Blødde litt, gjorde ikke noe vondt. Så derfor tar jeg kun medisinsk.

Anonymkode: ddd2f...a79

[AnonymBruker]

Har hatt to provoserte aborter, 1 selvvalgt og en etter MA. Endte med infeksjon å utskrapning for samme sykehus sendte meg hjem begge ganger uten å sjekke at livmoren var tom. 

Anonymkode: 4f2e8...50b

[AnonymBruker]

Medikamentell abort for 10 år siden, opplevde aldri kirurgisk som et valg. Jeg var veldig ung, veldig skamfull, og syntes det var vanskelig å få svar på spørsmålene mine.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hva omstendighetene dine er. Men jeg håper at du, som meg, vil se tilbake om ti år og tenke at det var det riktige. Det var veldig vondt, nå er jeg gravid med mitt første ønskede barn og har termin om noen uker, og selvfølgelig er det rart å tenke på at jeg kunne vært mor til en 10-åring allerede. Men jeg vet også at dersom jeg hadde gjort det, så hadde jeg aldri truffet mannen jeg er gift med nå, jeg hadde aldri levd et så spennende liv, og jeg ville aldri kunnet gi den 10-åringen det livet jeg vil gi barnet mitt.

Ting jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg:

• Ta med deg noen du stoler på. (I mitt tilfelle var det min daværende, 15 år eldre kjæreste. Når jeg ser tilbake, å skulle jeg nok heller tatt med meg moren min.)
• Skriv ned spørsmål du kommer på underveis i prosessen, det kan være vanskelig å huske alt når man sitter der med legen.
• Vær snill med deg selv. Du har ikke gjort noe galt.

Masse lykke til, jeg ønsker deg alt godt i livet.

 

Anonymkode: 4bc3f...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg gikk gjennom en medikamentell abort på grunn av MA i sommer. Jeg fikk først en tablett på sykehuset, som skulle sette i gang prosessen. To dager senere tok jeg fire tabletter vaginalt hjemme. Ca. 4 timer senere fikk jeg sterke kramper og begynte å blø. Jeg hadde sterke smerter i ca. 24 timer, og blødde mye. Det kom også en del klumper. Den neste uka hadde jeg en del menslignende smerter. Jeg var helt ferdig med å blø etter ca. 10 dager. Hele opplevelsen var psykisk slitsom og fysisk ubehagelig, men sett i ettertid syns jeg det gikk ganske greit. Bedre enn frykta i hvert fall! 

Lykke til! 😊

Anonymkode: 92646...f5a

Jeg hadde samme opplevelse som dette bare at det ikke var MA. Jeg syns ikke at det var så vondt som jeg hadde forventet fordi at jeg fikk ganske mye smertestillende med meg fra sykehuset (paralgin forte x 2 og voltaren som jeg skulle ta når jeg puttet tablettene opp i skjeden. Tok tablettene to ganger det første døgnet, ingenting etter dette).
 

Husker at jeg følte meg rusa når jeg skulle gå på kjøkkenet å spise pga smertestillende. Jeg begynte også å blø ett døgn etter at jeg tok den første tabletten som jeg fikk på sykehuset. Men jeg kjente ingen ubehag før jeg tok de fire tablettene opp i skjeden hjemme på dag to.
 

Sitter alt i alt igjen med en ok opplevelse, og jeg vet at det var det eneste riktige jeg kunne gjøre og er glad for valget mitt i dag. Husker at jeg var livredd på forhånd, men hadde gjort det igjen uten å være så redd om jeg hadde måttet for det gikk overraskende bra. Jeg utførte aborten i uke 7 og så tydelig fosteret på ultralyd. Det var kanskje det verste for det gjorde de av rutine før jeg kunne sette i gang å ta den første tabletten. 
 

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 405e6...669