Bestemor opphengt i at mitt barn skal spise sunt

[AnonymBruker]

Jeg har en nesten motsatt problemstilling fra mange her. 

Jeg har vært moderat opptatt av kostholdet til barnet mitt på 2 år. Da hun var baby var jeg mer opptatt av å unngå sukker, bare lage hjemmelaget osv. Men jeg tenker det er fornuftig og bra å "slakke litt" jo eldre de blir, fordi mat i større grad blir noe sosialt, og se skjønner mer. 

Hun får minimalt med godteri og søtsaker hjemme, men hvis vi får servert noe borte så får hun det samme som andre. Jeg er også nøye med å ikke omtale mat som usunn/sunn, og hun får av og til bolle/vaffel/solrik hvis vi er på kafe eller koser oss ute. 

Da barnet mitt var mindre, var jeg litt mer opptatt av å gi "riktig" mat, og hadde litt samtaler med moren min om det. At det var dumt å gi sukker osv, til barn under 1 år. 

Men moren min har hengt seg skikkelig opp i dette, og gjør alt for at barnet mitt kun skal spise sunn mat. Hvis barnet mitt er med bestemor uten meg til andre slektninger, får de ikke lov til å sette fram søtt på bordet til kaffen f.eks. Moren min har også veldig fokus på at maten skal være sunn, og snakker om dette foran barnet mitt. (Selv har hun aldri hatt spesielt sunt kosthold, helt normalt, men har en tendens til å binge masse godteri. Hun har også hatt spiseforstyrrelser, de fleste kvinnene i min familie har hatt det)

Jeg tok opp med henne at vi ikke trengte å omtale mat som usunn eller sunn, det er bare mat og barnet mitt får lov til å spise alt, i moderasjon. Nå som hun er 2 år, skal det ikke være noe "nei-mat". Jeg sa også at dette kunne forebygge spiseforstyrrelser.

Dette provoserte henne enormt og hun gikk i motangrep og sa at hun har faktisk slitt masse med spiseforstyrrelser. Og det virka som hun ikke trodde på meg, fordi hun aldri hadde hørt dette før. Jeg lot det ligge, hun takler ikke noe som kan minne om kritikk, men nå bruker jeg å være tydelig på at barnet FÅR lov til å spise søtsaker. Og om vi er på familiebesøk sier jeg tydelig fra at de bare må sette fram det de hadde tenkt til på bordet, det skal ikke tas spesialhensyn til barnet mitt, slik som min mor krever. 

Min mor gir meg alltid full rapport på hva barnet mitt har spist, med fokus på at det er kjempesunt.

Altså, jeg setter pris på innsatsen hennes, men kjenner jeg er redd for hvordan det skal påvirke barnet om hun får for seg at det fins "nei-mat"? Hun treffer gjerne bestemor 2 ganger i uka, de har et veldig nært forhold... 

Anonymkode: 3a40f...833

[AnonymBruker]

Ditt barn, dine regler!

Minst mulig sukker og stivelse til barnet er det beste. Masse gøy frukt å gi.

Anonymkode: 0ff9e...138

[AnonymBruker]

Skulle tro det var min mor du skrev om...

Anonymkode: 2551c...473

[Miaiai]

For meg virker det som spiseforstyrrelsene hennes er i full blomst igjen. Om hun plutselig er så opphengt i det. Du bør skjerme barnet ditt fra det, ihvertfall når hun begynner og diktere hva barnet i tilegg skal spise og ikke. Hun er 2 år nå, men barnet blir også eldre. Ingen skal la sitt kontrollbehov hemme andre, når det går utover barnet ditt burde hun fått hjelp. Du må bare stå hardt på ditt om ditt barn du bestemmer, hun trenger ikke fortelle deg hvordan barnet skal oppdras. Og at hun ikke får la sitt spiseproblem hindre barnet ditt og ha et usunt forhold til mat.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ditt barn, dine regler!

Minst mulig sukker og stivelse til barnet er det beste. Masse gøy frukt å gi.

Anonymkode: 0ff9e...138

Balanse er en helt fint ting, man kan innimellom fint gi noen med sukker og stivelse. Frukt er ikke så himmels sundt det heller, og bør heller ikke gis uhemmet 

Anonymkode: a80de...dc7

[AnonymBruker]

Du kan være trygg på at det i hovedsak er din fremtoning til mat som barnet vil ta til seg. De aller fleste barn vil oppleve mennesker med rare, rigide, bastante, eller direkte feile meninger. Så lenge du gjør det du føler er rett for ditt barn, tror iallefall jeg at det er det som blir avgjørende for barnets forhold til mat. Når barnet blir eldre kan man også forklare at bestemor har et anstrengt forhold til mat og at man derfor må ta det hun sier med en klype salt.

Anonymkode: 13b6c...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tok opp med henne at vi ikke trengte å omtale mat som usunn eller sunn, det er bare mat og barnet mitt får lov til å spise alt, i moderasjon. Nå som hun er 2 år, skal det ikke være noe "nei-mat". Jeg sa også at dette kunne forebygge spiseforstyrrelser.

Dette har du helt rett i. Det finnes kun mat. Nei-mat, ja-mat, slike omtaler er ikke bra, hvertfall ikke foran en 2-åring som suger til seg alt som en absolutt sannhet. Og jo mer hun er med mormor, jo mer tar hun til seg det hun sier.

Anonymkode: 31659...3e1