Syns ikke det er koselig å kjenne babyen bevege seg

[AnonymBruker]

Føler meg så alene og unormal som ikke syns det er koselig å kjenne babyen bevege seg i magen. Syns det er mest forstyrrende og ubehagelig, føles ut som babyen tar salto og svømmer frem og tilbake konstant, og jeg blir nesten sjøsyk at all denne bevegelsen i kroppen.

Er det noen andre som følte det sånn eller er jeg helt unormal? 
Blir det bedre utover i svangerskapet? Jeg er bare 22 uker på vei og håper at jeg syns blir koseligere og mindre ubehagelig etterhvert, selv om jeg har hørt at det kan bli vondt på slutten hehe så det er jeg forberedt på. 
Kan det være at fordi jeg kjente liv ganske sent at det ble så plutselig, og derfor føles ubehagelig? Arrhhh jeg vet ikke men håper jeg ikke er alene om dette.

Anonymkode: 3c285...483

[AnonymBruker]

Jeg syns det var mer rart enn koselig. Men så var graviditet veldig «meh» for min del. Noe jeg bare måtte gjøre for å få barn. 

Anonymkode: 44595...87f

[Eneri]

Jeg hadde blanda følelser for det. Litt magi, litt rørende, litt irriterende når man akkurat holdt på å sovne, litt  invaderende når man satt på do og skulle gjøre sitt og absolutt IKKE følte man var alene (🙈),  og da jeg var 7 mnd på vei; babyen hikket voldsomt HVER GANG jeg hadde spist lunsj, så jeg fikk halsbrann og ble kvalm. Det var ikke særlig stas.

Det er vel ingen som syns hver bevegelse er sykt stas; hører jo om dem som får smerter fordi babyen konstant sparker på samme punkt i et ribbein feks. 

Ikke plag deg selv med å tenke at du "føler feil".

Lykke til med resten av svangerskapet og tiden som kommer der du blir kjent med din lille spreller 😊

[Fame]

Jeg synes det var rart og ubehagelig i starten, men nå synes jeg det er veldig koselig. Kan hende det bare er at jeg er vant til det nå. Distraherende når jeg er på jobb, men veldig stas 

26 uker snart

[AnonymBruker]

Synes det er mest betryggende å få livstegn fra babyen. 

Anonymkode: 78fa7...4ce

[AnonymBruker]

Hikkingen likte jeg ikke. Det var litt ekkelt, men ellers likte jeg å kjenne liv. Hadde mistet før, så hadde nok en sammenheng

Anonymkode: a117a...ce3

[AnonymBruker]

Det var den beste følelsen jeg visste; selv på slutten med mage full av baby, nedpress og spark i blære og ribbein! 😁 Rett og slett fordi alternativet, å slutte å kjenne liv, hadde vært mye verre. Jeg husker sparkingen godt selv om det er 13 år siden nå. 

Lykke til med fødsel og en sprell levende baby 😁

Anonymkode: 63a98...451

[AnonymBruker]

Vel, det er en nydelig følelse. Betryggende. Hadde du opplevd dødfødsel som fler av oss hadde du nok sagt noe annet på det. For vips, så er alt brått over. Vær glad, prøv å finn det gledelig at babyen er livlig og lykkelig og trives 🌹

Anonymkode: f27ee...07e

[AnonymBruker]

Hatet det. Følte meg invadert. Ingen fare, så snart baby kom på brystet var morsinstinktet der umiddelbart. 🥰 Men graviditeten var virkelig ikke noen fornøyelse. 

Anonymkode: 4820d...a99

[AnonymBruker]

Synes heller ikke det var koselig. Men betryggende at det var liv, så du er ikke unormal 😅

Anonymkode: 2354a...fdb

[AnonymBruker]

Tja, kjennes ut som en stor ål som sklir rundt inni der 😅 Kan ikke si at det er noe koslig, mer ubehagelig, men greit å vite at det er liv i den da.

Jeg har ikke morsfølelse i det hele tatt tror jeg. Vil ha familielivet, har en 2 åring fra før, men har aldri følt meg som en mor. 

Men virker som de fleste får enn sånn magisk hormonbombe ide de får babyen på brystet. Synes også det var ekkelt jeg.

Anonymkode: 23309...3ac

[AnonymBruker]

Synes det var kvalmt, nesten sjøsyk. Føltes ikke normalt.

Anonymkode: 1ea24...bfc

[Tanuki]

Syntes ikke det er "koselig" heller, men er jo betryggende å kjenne liv, så er veldig glad for at det sparkes og tas salto inni meg. 29 uker på vei her.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å kjenne på det. Jeg syntes det var ekkelt, noe jeg åpenlyst svarte da jordmor spurte om det ikke var såå koselig å kjenne liv🙈😝 Ble mer vant til det lenger ut i svangerskapet, og mer "lettet" når jeg syntes det var litt lenge siden forrige spark. Fortsatt litt vemmelig, men "positivt".

Anonymkode: 98140...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Føler meg så alene og unormal som ikke syns det er koselig å kjenne babyen bevege seg i magen. Syns det er mest forstyrrende og ubehagelig, føles ut som babyen tar salto og svømmer frem og tilbake konstant, og jeg blir nesten sjøsyk at all denne bevegelsen i kroppen.

Er det noen andre som følte det sånn eller er jeg helt unormal? 
Blir det bedre utover i svangerskapet? Jeg er bare 22 uker på vei og håper at jeg syns blir koseligere og mindre ubehagelig etterhvert, selv om jeg har hørt at det kan bli vondt på slutten hehe så det er jeg forberedt på. 
Kan det være at fordi jeg kjente liv ganske sent at det ble så plutselig, og derfor føles ubehagelig? Arrhhh jeg vet ikke men håper jeg ikke er alene om dette.

Anonymkode: 3c285...483

Synes heller ikke det er spesielt koselig eller behagelig. Uke 36. Og av og til er det mye veldig store bevegelser. Men er jo selvsagt glad jeg kjenner bevegelse da

Anonymkode: 9f0c2...f2e

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var koselig og betryggende, og det føltes tomt og vemodig da tredje var født og jeg visste at jeg aldri skulle føle den følelsen igjen noensinne. Eneste gangen det var ubehagelig, og egentlig ekkelt, var da ene barnet snudde seg siste gangen. Han var ganske stor da, og det skjedde etter jeg hadde lagt meg. Han stoppa liksom opp "på tvers" og ble liggende slik sikkert et minutt. Bortsett fra den gangen var det bare fint med bevegelse 🥰

Anonymkode: fa80b...934

[AnonymBruker]

Ts, for å svare meg selv igjen. Husk og dette er en kort del av livet ditt ❤️🌹... Bevegelsene er alfa omega å følge med på. Pass på bevegelsesmønstrene og at det ikke endrer seg for det kan være skummelt. Jeg mislikte absolutt alt med svangerskap sist, og det er en følelse jeg virkelig angrer på. Pga hun brått ble revet fra oss. Derfor elsker jeg alle bevegelsene til lille mann her! Uansett hvor ukomfortabelt det er til tider og spesielt om nettene når jeg skal sove for han henger liksom med når du snur deg 😋😂. Og misfornøyd med enhver stilling og blæra er som en skvise leke, og hodet som presser i glufsa og stikker. Og armer som driver å trøkker seg ned i lårene😂... Og han er som et sugerør, spiser meg ut av huset 😋, aldri mett og hvis det er noe virkelig digg han får sansen for nedi der er det sugar rush for alle kroppsdeler....! Har opplevd vonde ribbein, vondt i ryggen og sidene og støl pga bevegelsene, og har morkaka helt foran som boksepute. Men ikke faen om den er en demper som alle snakker om! Men elsker det og nyter hvert øyeblikk. Og skammer meg over hvordan jeg hatet mitt siste svangerskap. Men ingen viste at det brått skulle ende.. er og ekstra var på at man må passe på mønstret til babyen. En liten endring og man må inn. For plutselig snur verden seg opp ned. Var nylig inne, pga kraftig endring. Bevegelser var det, men ikke like intenst som han pleier, så dro inn. Jeg ba de sjekke absolutt alt, innvendig og utvendig.  Viste seg jeg hadde infeksjon i kroppen og der gjorde utslag. Fikk antibiotika. Men den fucket opp både han og meg big time så først nå flere dager etter endt kur er vi back on Track. Igjen, betryggelse er liv🌹❤️. Finn gleder, finn trygghet - for babyen kan føle det du føler ❤️🌹... ( jeg liker å tro det og føler babyen min og jeg er godt synkroniserte ). 

Anonymkode: f27ee...07e

[AnonymBruker]

Tror det er ganske vanlig, jeg. 

Jeg syntes det var ubehagelig. Mer og mer ubehagelig jo lengre ut man kom, for da ble alt sterkere. De voldsomme sparkene som gjorde direkte vondt. De siste ukene hvor babyen var så stor at det var som en svær ål som kveilet seg omkring i magen :s 

Men det var i det minste beroligene mtp at jeg merket at det sto til liv, da. 

Anonymkode: 6b149...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts, for å svare meg selv igjen. Husk og dette er en kort del av livet ditt ❤️🌹... Bevegelsene er alfa omega å følge med på. Pass på bevegelsesmønstrene og at det ikke endrer seg for det kan være skummelt. Jeg mislikte absolutt alt med svangerskap sist, og det er en følelse jeg virkelig angrer på. Pga hun brått ble revet fra oss. Derfor elsker jeg alle bevegelsene til lille mann her! Uansett hvor ukomfortabelt det er til tider og spesielt om nettene når jeg skal sove for han henger liksom med når du snur deg 😋😂. Og misfornøyd med enhver stilling og blæra er som en skvise leke, og hodet som presser i glufsa og stikker. Og armer som driver å trøkker seg ned i lårene😂... Og han er som et sugerør, spiser meg ut av huset 😋, aldri mett og hvis det er noe virkelig digg han får sansen for nedi der er det sugar rush for alle kroppsdeler....! Har opplevd vonde ribbein, vondt i ryggen og sidene og støl pga bevegelsene, og har morkaka helt foran som boksepute. Men ikke faen om den er en demper som alle snakker om! Men elsker det og nyter hvert øyeblikk. Og skammer meg over hvordan jeg hatet mitt siste svangerskap. Men ingen viste at det brått skulle ende.. er og ekstra var på at man må passe på mønstret til babyen. En liten endring og man må inn. For plutselig snur verden seg opp ned. Var nylig inne, pga kraftig endring. Bevegelser var det, men ikke like intenst som han pleier, så dro inn. Jeg ba de sjekke absolutt alt, innvendig og utvendig.  Viste seg jeg hadde infeksjon i kroppen og der gjorde utslag. Fikk antibiotika. Men den fucket opp både han og meg big time så først nå flere dager etter endt kur er vi back on Track. Igjen, betryggelse er liv🌹❤️. Finn gleder, finn trygghet - for babyen kan føle det du føler ❤️🌹... ( jeg liker å tro det og føler babyen min og jeg er godt synkroniserte ). 

Anonymkode: f27ee...07e

Jeg tenker TS skal ikke få dårlig samvittighet for å føle at det er litt ekkelt i tilfelle ungen dør. Det blir feil. En kan ha to tanker i hodet samtidig, ikke være super happy med graviditeten sånn fysisk OG være glad for at en faktisk kjenner liv

Anonymkode: 9f0c2...f2e

[Gjest EmKay]

Jeg syntes heller ikke det var koselig i den forstand. Hele graviditeten var et ork med masse plager, og bevegelsene var stort sett mest ubehagelig. 

Men, de var også veldig betryggende, så jeg lærte meg å sette pris på dem. 

Nå er jeg gravid igjen, og synes graviditeten er dritt denne gangen også. Men jeg lengter likevel etter å kjenne bevegelse daglig, bare for å få den bekreftelsen på at ting er ok inni der.