Barnet mitt virker ansiktsblindt

[AnonymBruker]

Treåringen min gjør meg bekymret. Noen ting jeg har bitt meg merke i: 

Han kategoriserer veldig etter utseendet. Fordi han har en mørkhåret bror på ti år, sier han «der er Ole» om alle mørkhårete gutter han ser på 8-12 år. Samme med eldre damer med kort hår = bestemor Kari (altså han har to bestemødre med forskjellig hårfarge, så det virker ikke som han blander bruken av ordet bestemor). Jeg har nevnt det litt til samboer, men blitt avvist med at han er jo liten.
 

Men han sier det påfallende mye, sånn hvis vi møter noen som ligner en ansatt i barnehagen (trenger ikke ligne mye, bare ca samme alder/kroppstype og hårfarge), så spør han om «det er Oda?». Før sa han bare «det er Oda», jeg tror han har begynt å spørre fordi han merket at vi rundt han ble overrasket da han gjenkjente feil. Det er mitt tredje barn, så jeg er jo kjent med barns utvikling, men dette føles litt som noe ikke stemmer. Nevnte det til fastlege som avfeide meg og lo litt. 

Andre ting:

Da jeg farget håret i vår stoppet han helt opp, pekte på håret og spurte «er du mammaen min» hvor jeg måtte svare ja. 
 

Nå senest i helgen var jeg sliten og hadde håret i strikk, da spurte han «mamma?» da han så meg. Han er svært selektiv på folk han liker, så det er kun de nærmeste han er trygg på. Men da til gjengjeld veldig trygg (masse kroppskontakt, hard og tett kosing). 
 

Høres dette helt rart ut? Han virker ikke å ha dårlig syn, for han myser aldri. Selv om far har sterk styrke på briller. 

Anonymkode: 93df5...7b7

[AnonymBruker]

Jeg er relativt ansiktsblind, og jeg kjenner meg igjen i gutten din.

 

Anonymkode: fdcb7...468

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme, men da min datter var 3 hadde hun det på samme måte med fargede mennesker. Hun hadde en jente i barnehagen fra øst-asia som het India, så hver gang hun så et mørkhudet barn så ropte hun "INDIA!!!!! INDIA!!!!"...... Det navnet passet litt dårlig i en sånn setting.

 

Uansett, har du snakket med barnehagen og hørt hva de har å si? Synes ikke det høres veldig unormalt ut hvis det "kun" er dette barnet har problemer med.

Anonymkode: 2132f...14d

[AnonymBruker]

Jeg er selv ansiktsblind. Jeg kjenner igjen mine nærmeste, eller folk som har veldig distinkte ansikt eller bruker gjenkjennelige ting (briller som har en spesiell form for eksempel). Jeg kjenner igjen de som jobber i den lokale REMA butikken, men hvis jeg ser de i en annen setting (på gata i normale klær), så er det ikke sikkert jeg kjenner de igjen. 

Jeg har aspergers/adhd, så det har nok noe med det å gjøre.

Det er forskjellig grad av ansiktsblindhet. Jeg ville ha nevnt det for legen igjen. Ansiktsblindhet henger ofte sammen med andre ting

Anonymkode: 3e3d1...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er selv ansiktsblind. Jeg kjenner igjen mine nærmeste, eller folk som har veldig distinkte ansikt eller bruker gjenkjennelige ting (briller som har en spesiell form for eksempel). Jeg kjenner igjen de som jobber i den lokale REMA butikken, men hvis jeg ser de i en annen setting (på gata i normale klær), så er det ikke sikkert jeg kjenner de igjen. 

Jeg har aspergers/adhd, så det har nok noe med det å gjøre.

Det er forskjellig grad av ansiktsblindhet. Jeg ville ha nevnt det for legen igjen. Ansiktsblindhet henger ofte sammen med andre ting

Anonymkode: 3e3d1...0f6

Har vært snakk om adhd også, far har både adhd og Asperger. Men ser ingen tegn til Asperger hos han, han er kanskje barnet mitt som er lettest å lese på ansiktsuttrykk/kroppsspråk. Men mulig overkompenserer fordi han ser dårlig? 
 

Han har aldri problem med å gjenkjenne meg når jeg snakker eller er nær han, men jeg må alltid si navnet hans først når jeg henter i bhg før han kommer løpende. 
 

En ting til som egentlig handler om hørsel og ikke syn da, men hvis han roper på meg inne eller noe, og jeg svarer fra kjøkkenet, så kan han lete i motsatt retning. Virker ikke som han har retning på hørselen sin? Høres så rart ut når jeg beskriver. Jeg har bare en følelse av at noe ikke stemmer. 

Anonymkode: 93df5...7b7

[AnonymBruker]

Interessant! Vi har også Aspergers i familien, min datter har fått diagnosen nå. Jeg har ikke diagnose selv, men er ansiktsblind, det henger kanskje litt sammen.

Jeg kan ikke se på svart-hvitt-filmer, hvis to av mennene har mørkt hor og bart, da skjønner jeg ingenting av hvem som er hvem. Synes også det er ubehagelig i sosiale anledninger. MEN: Haha, møtte noen andre asperger-foreldre på en kafe gjennom autismeforeningen. Jeg tenkte at jeg måtte komme først, og bare stå og henge ved inngangen, for selv om jeg hadde møtt de andre et par ganger før, så husket jeg ikke hvordan de så ut. Så kunne noen andre si hei til meg og da ville jeg skjønne at de var en del av gruppen jeg skulle møte. Det gikk fint, heldigvis. Men det var en annen i gjengen som kom 5 minutt for sent, etter vi hadde satt oss, og var litt stressa. Hun sa: "He, dette er litt flaut, er det dere som er i autismeforeningen? Jeg klarer ikke å kjenne igjen ansikt" Litt morsomt, når vi alle hadde møtt hverandre før Godt å ikke være alene om dette.

Anonymkode: 48ab2...57d

[AnonymBruker]

Noen har kanskje ADHD eller aspergers og ansiktsblindhet, men det har ikke nødvendigvis en sammenheng.
Det er mange med ADHD eller spekterdiagnoser som ikke er ansiktsblinde, og det er noen ansiktsblinde som har slike diagnoser.

Forskerne er usikker på grunnen til at ansiktsblindhet eksisterer, men de vet at det finnes flere årsaker.

Personlig har jeg en moderat grad av ansiktsblindhet,  (jeg fikk en score på godt under 60, som er grensen for mulig ansiktsblindhet på Cambrigde Face memory test), og aphantasia.  Om disse to tilstandene har en sammenheng vet jeg ikke, men jeg har hverken ADHD, ADD,hjerneskade, eller mistanke om en spekterdiagnose. 

 

Jeg forstår behovet for å finne en bakenforliggende årsak når noe uvanlig oppstår, men av og til må man bare godta at det ikke finnes.

 

Anonymkode: fdcb7...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen har kanskje ADHD eller aspergers og ansiktsblindhet, men det har ikke nødvendigvis en sammenheng.
Det er mange med ADHD eller spekterdiagnoser som ikke er ansiktsblinde, og det er noen ansiktsblinde som har slike diagnoser.

Forskerne er usikker på grunnen til at ansiktsblindhet eksisterer, men de vet at det finnes flere årsaker.

Personlig har jeg en moderat grad av ansiktsblindhet,  (jeg fikk en score på godt under 60, som er grensen for mulig ansiktsblindhet på Cambrigde Face memory test), og aphantasia.  Om disse to tilstandene har en sammenheng vet jeg ikke, men jeg har hverken ADHD, ADD,hjerneskade, eller mistanke om en spekterdiagnose. 

 

Jeg forstår behovet for å finne en bakenforliggende årsak når noe uvanlig oppstår, men av og til må man bare godta at det ikke finnes.

 

Anonymkode: fdcb7...468

Jeg har egentlig ikke noe behov for å finne årsak eller lignende, jeg er mest bekymret for om dette er plagsomt for han, og om det er noe vi kan gjøre for at det skulle blitt lettere. Og for å finne ut hva vi kunne gjort, så er det sikkert greit å finne ut om han faktisk er "ansiktsblind" eller ikke. Jeg ser for meg at det må være fryktelig slitsomt å ha det sånn. Og hva om det egentlig er synet, selv om han ikke myser? Fargeblindhet har både hans far og farfar, farfar er helt vanvittig fargeblind. Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal ha det trøblete hvis det er noe vi kan gjøre for at hverdagen hans skal oppleves bedre ❤️ 

Anonymkode: 93df5...7b7