Kreative måter å spørre om noen vil være fadder?

[AnonymBruker]

Kasier skrev (11 minutter siden):

Åh, det var jo en kjempefin måte 😍 Skjønner ikke hva greia er med at man ikke skulle bli glad for å bli spurt om å være fadder? Det betyr at foreldrene vil at du skal være noe "ekstra" for barnet deres, det er jo en tillitserklæring og bekreftelse på at man betyr noe ekstra for foreldrene også. Nå er jeg ateist selv, og ikke lenger medlem av statskirka, men jeg er fadder til tre stykker som er døpt i kirka (før jeg meldte meg ut) og to stykker som har hatt humanistisk navnefest hvor foreldrene ville ha "faddere" til barna sine. Alle gangene har jeg blitt veldig glad for å bli spurt! Så kan man jo si at jeg ikke er den rette til å være fadder ut ifra hva fadder egentlig er i den norske kirke i og med jeg er ateist. Men man kjenner jo vanligvis foreldrene til dåpsbarnet godt nok til å vite om de ønsker fadder for å gi deg og dåpsbarnet et spesielt bånd/forhold eller om det er veldig viktig for dem at man tar oppgaven med å lede barnet på riktig vei, la det bli kjente med bibelfortellingene og lære det å be. Er det det som er viktigst, så bør man jo takke nei hvis man f. eks. er ateist...

Nei? Det er kanskje reginale forskjeller, men jeg kjenner absolutt INGEN som ser på en fadder som noe mer enn en som står og lyger litt i kirken. Ingen som har et "spesielt forhold" til ungen. Det å være fadder betyr ikke en ting. 

Anonymkode: c0dd8...b90

[Kasier]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei? Det er kanskje reginale forskjeller, men jeg kjenner absolutt INGEN som ser på en fadder som noe mer enn en som står og lyger litt i kirken. Ingen som har et "spesielt forhold" til ungen. Det å være fadder betyr ikke en ting. 

Anonymkode: c0dd8...b90

Ja, det er nok store regionale forskjeller, eller forskjeller etter hvilke personer man omgås. Jeg kjenner absolutt INGEN som ikke har blitt glade og har sett på det som en ære å være fadder. Og som sagt, vi er ikke i noe kristent miljø, langt derifra, faktisk.. Så dette gjelder både fadder i kirken og "faddere" ved egen navnefest/humanistisk navnefest. Men gjengs for alle, er at valget av fadder er nøye gjennomtenkt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Man kan helt fint være glad i noen og ønske å ta del i deres liv, UTEN å ønske å delta i en tvangskristning av en uskyldig liten baby, og stå og lyge i kirken om at man skal bidra til å gi barnet en kristen oppdragelse. For det er det eneste en fadder er. 

Jeg takket nei til å være fadder til min nevø da min søster spurte meg. Jeg er kjempeglad i både henne og ham, og er masse deltagende i deres liv. Men kristendom skal jeg ha meg frabedt å  ha noe med. 

Det hadde vært kleint og ubehagelig om de hadde laget en body til formålet.. men jeg lurer på hva de egentlig tenkte med da de fant ut de skulle spørre meg, kjenner de meg ikke i det hele tatt, liksom.. 

Anonymkode: c0dd8...b90

Var nettopp fadder. Jeg måtte hverken love noe, eller skrive under på noe. Det eneste som krevdes av meg, var at jeg var der. Og det hadde jeg jo vært uansett.

Anonymkode: 0697a...ad1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men faddere trenger jo ikke faktisk være til stede da. En kan være registret som fadder uten å ha vært med i kirken. Det er hva en opplyser på forhånd som gjelder. 

Anonymkode: cf414...699

For å være ærlig synes jeg det at de originale fadderne klarte å GLEMME dåpen sa alt om hvor investert de var i oppgaven, så vi var ikke så interessert i å beholde de, uavhengig av hva som går an og ikke. Pinlig å stå i selskapet etterpå å takke fadderne i talen, når de ikke gadd å møte opp en gang.

Veldig glad det gikk som det gikk i retrospekt.

Anonymkode: b4a76...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For å være ærlig synes jeg det at de originale fadderne klarte å GLEMME dåpen sa alt om hvor investert de var i oppgaven, så vi var ikke så interessert i å beholde de, uavhengig av hva som går an og ikke. Pinlig å stå i selskapet etterpå å takke fadderne i talen, når de ikke gadd å møte opp en gang.

Veldig glad det gikk som det gikk i retrospekt.

Anonymkode: b4a76...34a

Uff var dette nær familie? Så rart de ikke fikk med seg dåpen

Anonymkode: cf414...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uff var dette nær familie? Så rart de ikke fikk med seg dåpen

Anonymkode: cf414...699

Nei, det var gode venner. Veldig leit hele greiene. De virket så glad for å bli spurt. Har ikke snakket med de siden dessverre.

Heldigvis, som nevnt tidligere har de som endte opp som faddere virkelig stilt opp og har en genuin interesse av å være en del av barnets liv 🥰

Anonymkode: b4a76...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nei, det var gode venner. Veldig leit hele greiene. De virket så glad for å bli spurt. Har ikke snakket med de siden dessverre.

Heldigvis, som nevnt tidligere har de som endte opp som faddere virkelig stilt opp og har en genuin interesse av å være en del av barnets liv 🥰

Anonymkode: b4a76...34a

Er vel derfor det ikke er vanlig å spørre venner. Det vanlige er å spørre familie. 

Anonymkode: cf414...699

[Khloe P.T]

EmKay skrev (11 timer siden):

Jaja, om de følte det sånn så vår det være opp til dem. 
Vi tenkte nøye gjennom hvem vi ønsket som faddere. Og jeg skal være så ærlig å si at vi hadde dåp i kirken av tilnærmet samme grunn. Det var litt viktig for min mann, for meg hadde det ingenting å si om det ble kirken eller ikke. 

Vi gjorde det rimelig klart for våre faddere at vår oppfatning av det ikke handlet om religion, men at vi håpet de ville være en trygg havn og et forbilde for vårt barn opp igjennom oppveksten. 

Jeg har heller ikke sagt at man må ha fadder i en navnefest, men alle jeg kjenner som har hatt det har også hatt faddere for sitt barn. Så det er langt fra uvanlig. 

 

Anyway, TS spurte om kreative tips til hvordan spørre noen om å være fadder, og jeg delte mitt. Og resten skrev jeg for å vise at det ikke nødvendigvis er normalen å synes det er noe dritt å bli spurt om å være fadder. Alle jeg kjenner har sett på det som en ære, uavhengig om de er kristen eller ikke, eller om de vil takke ja eller ikke. Og min familie eller omgangskrets tilhører ikke noe kristent miljø.

 

Et godt innlegg jeg kjenner meg selv og min omgangskrets igjen i 👏 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei? Det er kanskje reginale forskjeller, men jeg kjenner absolutt INGEN som ser på en fadder som noe mer enn en som står og lyger litt i kirken. Ingen som har et "spesielt forhold" til ungen. Det å være fadder betyr ikke en ting. 

Anonymkode: c0dd8...b90

Det at dette innlegget er her viser at iallefall en person har disse holdningene. Men den generaliseringen som gjøres er det ikke mye troverdighet bak.

Da mine barn ble døpt valgte vi faddere vi stolte på og som vi håpet ville være en liten ekstra bonus for barna våre. Det var en tillitserklæring - og spørsmålet ble av samtlige oppfattet positivt.

Selv er jeg fadder for 4 barn. Det å bli spurt av venner om å ha en ekstra tilknytning til barna deres gjorde meg glad og stolt, hver gang. Jeg er ikke veldig religiøs av meg, men har sørget for et minimum av kunnskapsformidling til barna, bl.a gjennom barnebibel som vi har sett og lest i ved ulike anledninger. Religion er også kultur, slik jeg ser det. 

[AnonymBruker]

EmKay skrev (13 timer siden):

Slutt da. Jeg vet jo hvordan jeg selv ville reagert på spørsmål om å være fadder, og de vi spurte ble svært rørt og glad. 
At du driter i andres barn får være din greie.

Gud bedre, det var da ikke det jeg sa.

Anonymkode: bfdfe...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2023 den 21.19):

Tenker foreldre, ja...

Anonymkode: bfdfe...1cb

Nei, ikke bare dem.

Selv ble jeg glad når jeg ble spurt om å være gudmor til nevøen min, jeg så på det som en ære å bære han under dåpen. Han er min lille godklump, og vi har allerede et nært forhold og det kommer vi nok alltid til å ha. 

Anonymkode: 31d0d...333

[AnonymBruker]

Kasier skrev (18 timer siden):

Åh, det var jo en kjempefin måte 😍 Skjønner ikke hva greia er med at man ikke skulle bli glad for å bli spurt om å være fadder? Det betyr at foreldrene vil at du skal være noe "ekstra" for barnet deres, det er jo en tillitserklæring og bekreftelse på at man betyr noe ekstra for foreldrene også. Nå er jeg ateist selv, og ikke lenger medlem av statskirka, men jeg er fadder til tre stykker som er døpt i kirka (før jeg meldte meg ut) og to stykker som har hatt humanistisk navnefest hvor foreldrene ville ha "faddere" til barna sine. Alle gangene har jeg blitt veldig glad for å bli spurt! Så kan man jo si at jeg ikke er den rette til å være fadder ut ifra hva fadder egentlig er i den norske kirke i og med jeg er ateist. Men man kjenner jo vanligvis foreldrene til dåpsbarnet godt nok til å vite om de ønsker fadder for å gi deg og dåpsbarnet et spesielt bånd/forhold eller om det er veldig viktig for dem at man tar oppgaven med å lede barnet på riktig vei, la det bli kjente med bibelfortellingene og lære det å be. Er det det som er viktigst, så bør man jo takke nei hvis man f. eks. er ateist...

Jeg føler jeg bare har blitt en sånn gavetante. Har verken relasjon til foreldrene eller barnet lenger. Det var annerledes når barnet var baby, men siden de nå har flyttet så har det glidd ut. Har familie selv og har heller lyst til å kjøpe mer ti de. 

Anonymkode: 6a18a...2f1

[AnonymBruker]

Her tok jeg bare et fint bilde av babyen, og la ved tekst der jeg spurte om hun ville bli fadder for den lille. Vi bor noen timer fra hverandre, så det var lettest å gjøre det via snap. Samboer spurte den ene broren sin, men han sa nei. Han er ikke medlem i kirka, og følte det da ble feil å være fadder. Men han så frem til å være onkel for babyen. Og det er helt greit!  

Å velge fadder er ikke noe man gjør uten å tenke nøye gjennom hvem man ønsker å spørre. Ønsker du å gjøre noe mer ut av spørsmålet enn å bare stille det, så sørg for at du mest sannsynlig vet at personen kommer til å si ja. Tenk hvor mange som har sagt ja, når de egentlig ville si nei, for de ville ikke såre personen som la ned så mye innsats i spørsmålet. Det enkle er ofte det beste tenker jeg da  

Men ønsker du å gjøre noe mer;
1. En body med spørsmålet.
2. Ta med personen(e) du ønsker å spørre med på lunsj hjemme eller ute.
3. Ta et veldig fint bilde av babyen og legg ved tekst
4. Har du mennesker som liker å motta brev i posten, så kan et kort med bilde og tekst gjøre susen. Kanskje legge ved en liten sjokolade eller en bukett. 

Anonymkode: fb4d5...7ac

[AnonymBruker]

Kasier skrev (21 timer siden):

Skjønner ikke hva greia er med at man ikke skulle bli glad for å bli spurt om å være fadder? Det betyr at foreldrene vil at du skal være noe "ekstra" for barnet deres, det er jo en tillitserklæring og bekreftelse på at man betyr noe ekstra for foreldrene også. 

Dette var veldig naivt. Jeg vet om flere par som har valgt fadder(e) ut fra hvor ressurssterk den/de aktuelle er, både på penger, tid og andre ikke veldig "høyverdige" ressurser. 

Anonymkode: ffbd2...05e

[AnonymBruker]

Hele fadder opplegget er like utdatert som å døpe barn i kirken. Det er en så liten andel av den norske befolkningen som anser seg som kristne idag. 

Anonymkode: 8d225...65e

[AnonymBruker]

On 8/16/2023 at 9:49 AM, Kasier said:

Ja, det er nok store regionale forskjeller, eller forskjeller etter hvilke personer man omgås. Jeg kjenner absolutt INGEN som ikke har blitt glade og har sett på det som en ære å være fadder. Og som sagt, vi er ikke i noe kristent miljø, langt derifra, faktisk.. Så dette gjelder både fadder i kirken og "faddere" ved egen navnefest/humanistisk navnefest. Men gjengs for alle, er at valget av fadder er nøye gjennomtenkt.

Vi opplevde at noen sa nei. Så alle blir nok ikke glade 

Anonymkode: 9a9e6...45d

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Er vel derfor det ikke er vanlig å spørre venner. Det vanlige er å spørre familie. 

Anonymkode: cf414...699

Det varierer også mye. Vi har spurt familie, men virker som de fleste rundt oss har venner

Anonymkode: 9a9e6...45d

[AnonymBruker]

Jeg har en i min slekt som drømmer om å få være fadder, om jeg skulle ha flere barn. Tipper ts kjenner vedkommende som hun skal overraske, og vet om vedkommende ønsker å være fadder. Så det blir litt dumt å lage diskusjon utav om vedkommende vil føle på ekstra press for å si ja🙈

Ts: jeg syns tipset med bodyen var koselig🥰
 

 

Anonymkode: e7c9b...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette var veldig naivt. Jeg vet om flere par som har valgt fadder(e) ut fra hvor ressurssterk den/de aktuelle er, både på penger, tid og andre ikke veldig "høyverdige" ressurser. 

Anonymkode: ffbd2...05e

Jeg ble det🙈 Og vedkommende sa det mer eller mindre rett ut (hun sa noe sånt som at jeg kjøper så fine gaver til andre fadderbarn, og ønsket derfor at jeg skulle være fadder til deres barn også). Jeg sa nei til å være fadder da.

Anonymkode: e7c9b...fc6