AnonymBruker Skrevet 14. august 2023 #1 Skrevet 14. august 2023 Jeg er 100% alene med mitt barn på 2 år. Har relativt nylig begynt å date. Har tilgang på barnevakt, så rent praktisk så har jeg fått det til på en eller annen måte. Men jeg føler at det er en psykisk belastning å date. Plutselig å gå fra å fokusere 100% på barnet ditt og det å være en god mamma, til plutselig å bli "den gamle" meg selv igjen? Som liker å flørte, være seksuell, by på meg selv. Det bryter så utrolig med tankegangen jeg har hatt om meg selv de siste årene. Dessuten merker jeg at jeg kan bli litt lite tilstedeværende når jeg er med barnet. Jeg data en fyr i ca 2 mnd, og fikk ganske mye følelser, men det var litt av og på.. dessverre brukte/bruker jeg utrolig mye hjernekapasitet på å tenke på ham. Det blir jo en plage når jeg bør ha fullt fokus på barnet. Men jeg vil gjerne ha en kjæreste! En skikkelig bra en òg. Er bare 32 år, så jeg kunne godt se for meg å få flere barn hvis jeg møtte en for-alltid-fyr. Og da må jeg jo date litt, da. Og jeg syns det er veldig gøy og spenndende, og elsker å ha noen dager hvor jeg bare er meg selv og ikke mamma. Men jeg får dårlig samvittighet over å ikke klare å fokusere 100% på barnet, når jeg er med barnet.. Noen tanker om dette? Hodet og følelser er ikke så lett å styre for meg... Anonymkode: 180a1...c7c 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2023 #2 Skrevet 15. august 2023 Du kommer til å møte en bra mann og helt sikkert få flere barn også. Ikke bekymre deg om dette, det er bare en del av datingprosessen. For å få en ny kjæreste, så må vi aller fleste på noen dater først. Legg fra deg den dårlige samvittigheten, du fortjener det beste ❤️. Bare å glede deg til du møter den rette mannen! Kos deg videre med datingen! Anonymkode: 30097...09d
AnonymBruker Skrevet 15. august 2023 #3 Skrevet 15. august 2023 For å være en optimal mamma så må du og være en egen person 🥰.. nyt og finn en god balanse ❤️❤️ Anonymkode: 7cfcb...8d7
AnonymBruker Skrevet 15. august 2023 #4 Skrevet 15. august 2023 AnonymBruker skrev (9 timer siden): og fikk ganske mye følelser, men det var litt av og på.. dessverre brukte/bruker jeg utrolig mye hjernekapasitet på å tenke på ham. Er ikke så rart, av/på forhold og push/pull kan gjøre deg avhengig og ta all fokus. Ingen bør falle i det, men spesielt ikke du som har et lite barn. Anonymkode: 8dc1e...db0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå