Noen andre som ikke takler negative følelser?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt å snakke om følelsene mine, verken til familie eller venner. Mamma gjorde for stor sak ut av følelsene mine og kunne ofte finne på å invalidere de samtidig, enten de var store eller små. Pappa gjorde for lite og visste aldri hva han skulle si/brydde seg ikke. Vennene mine var ikke noe særlig følelsesfolk heller, så vi diskuterte aldri følelser sammen. Helt siden jeg var barn, så har jeg sett på uttrykkelse av negative følelser som en nei-ting. Jeg har alltid holdt negative følelsene mine på innsiden og prøvd å beholde en nøytral maske, samtidig som jeg forsøker å ta meg sammen. 

Nå er jeg 23 år og jeg føler meg lammet og paralysert hver gang jeg blir truffet av en negativ følelse, enten det skulle være tristhet, sorg, sjalusi, frykt, demotivasjon, håpløshet, utilstrekkelighet, osv. Jeg føler at jeg har for lite erfaring med følelser, og derfor blir jeg emosjonelt barnslig. Jeg viser jo aldri noen av disse følelsene på utsiden, men på innsiden kan det være en storm. Jeg vil gjøre alt for å få vekk negative følelser fordi det føles altfor forferdelig og intolerabelt å stå i dem. Jeg velger heller å late som den ikke er der, skape fantasier der livet mitt er bedre eller til og med der jeg har et annet problem (jeg vet, dette er ganske rart). Noen ganger drikker jeg koffein, fordi koffein får humøret opp og kan bedøve den fæle følelsen en stund. 

Noen andre som også har det slik? Please ingen slemme kommentarer. Jeg vet at alt dette kan høres dumt ut, men jeg vil bare bli bedre. 

Anonymkode: 633f7...895

[AnonymBruker]

Psykolog.

Anonymkode: 4a5d2...daf

[AnonymBruker]

Følelser ikke farlige, det er veivisere i hverdagen og i livet. Les og lær om følelser, eller gå til psykolog (gjerne emosjonsfokusert) for å bli fortrolig med deg selv.

Anonymkode: c5e2f...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Følelser ikke farlige, det er veivisere i hverdagen og i livet. Les og lær om følelser, eller gå til psykolog (gjerne emosjonsfokusert) for å bli fortrolig med deg selv.

Anonymkode: c5e2f...20f

Hvis følelser ikke er farlige, hvorfor tar folk livet av seg selv? Jeg har selv hatt selvmordstanker. Jeg vet hvor fælt og mørkt det kan bli inni hodet. Følelser kan absolutt være farlige.

Anonymkode: 633f7...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvis følelser ikke er farlige, hvorfor tar folk livet av seg selv? Jeg har selv hatt selvmordstanker. Jeg vet hvor fælt og mørkt det kan bli inni hodet. Følelser kan absolutt være farlige.

Anonymkode: 633f7...895

Du skriver at du vil bare bli bedre, da er riktig plass å starte hos fastlegen, eventuelt psykolog eller psykiater.

Du kan ikke forvente at vi på forum skal kunne si det akkurat riktige ordet til deg og så faller alt på plass i hodet ditt og plutselig merker du at følelsene dine ikke er til skade for deg, at du tåler dem og at de går over. Det tar tid og du må jobbe sammen med en profesjonell som blir kjent med deg over tid, på en litt dypere måte enn et par skrevne avsnitt.

Anonymkode: e2fd9...a9a

[AnonymBruker]

Du er på god vei som har oppdaget dette om deg selv, og kan beskrive det. Anbefaler deg sterkt å sjekke ut ISTDP, for eksempel på youtube. Skal du oppsøke psykolog, prøv å komme til en ISTDP-psykolog. Anbefaler også boka «hva føler du nå?» (den gule boka). 
 

ISTDP terapi har gitt meg et nytt liv, jeg var akkurat som deg. 

Anonymkode: ec830...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis følelser ikke er farlige, hvorfor tar folk livet av seg selv? Jeg har selv hatt selvmordstanker. Jeg vet hvor fælt og mørkt det kan bli inni hodet. Følelser kan absolutt være farlige.

Anonymkode: 633f7...895

Det er ikke følelsen i seg selv som er farlig, men undertrykkelse av følelsen. Selvmord/suisidalitet er sinne rettet innover. 

Anonymkode: 93808...79b

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Du er på god vei som har oppdaget dette om deg selv, og kan beskrive det. Anbefaler deg sterkt å sjekke ut ISTDP, for eksempel på youtube. Skal du oppsøke psykolog, prøv å komme til en ISTDP-psykolog. Anbefaler også boka «hva føler du nå?» (den gule boka). 
 

ISTDP terapi har gitt meg et nytt liv, jeg var akkurat som deg. 

Anonymkode: ec830...309

Jeg signerer denne, både den boka og ISTDP har hjulpet meg. Er også mange gode podkaster der ute. 

Anonymkode: 09762...b4e

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har aldri likt å snakke om følelsene mine, verken til familie eller venner. Mamma gjorde for stor sak ut av følelsene mine og kunne ofte finne på å invalidere de samtidig, enten de var store eller små. Pappa gjorde for lite og visste aldri hva han skulle si/brydde seg ikke. Vennene mine var ikke noe særlig følelsesfolk heller, så vi diskuterte aldri følelser sammen. Helt siden jeg var barn, så har jeg sett på uttrykkelse av negative følelser som en nei-ting. Jeg har alltid holdt negative følelsene mine på innsiden og prøvd å beholde en nøytral maske, samtidig som jeg forsøker å ta meg sammen. 

Nå er jeg 23 år og jeg føler meg lammet og paralysert hver gang jeg blir truffet av en negativ følelse, enten det skulle være tristhet, sorg, sjalusi, frykt, demotivasjon, håpløshet, utilstrekkelighet, osv. Jeg føler at jeg har for lite erfaring med følelser, og derfor blir jeg emosjonelt barnslig. Jeg viser jo aldri noen av disse følelsene på utsiden, men på innsiden kan det være en storm. Jeg vil gjøre alt for å få vekk negative følelser fordi det føles altfor forferdelig og intolerabelt å stå i dem. Jeg velger heller å late som den ikke er der, skape fantasier der livet mitt er bedre eller til og med der jeg har et annet problem (jeg vet, dette er ganske rart). Noen ganger drikker jeg koffein, fordi koffein får humøret opp og kan bedøve den fæle følelsen en stund. 

Noen andre som også har det slik? Please ingen slemme kommentarer. Jeg vet at alt dette kan høres dumt ut, men jeg vil bare bli bedre. 

Anonymkode: 633f7...895

Tror det er en veldig vanlig måte å håndtere følelser på og alle synes det er ubehagelig å kjenne på vonde følelser -gjerne av utilstrekkelighet eller at man på en eller annen måte er feil.

Det finnes tusenvis av måter å forsøke å unnslippe dem på, men om man skal få det bedre så er det å tåle dem noe av det man må gjøre. I tillegg til å undersøke hvorfor de oppstår (kan være en grunnleggende måte man ser seg selv på) og ha med følelse med seg selv.

Anbefaler videoen nedenfor. Jeg har prøvd det meste av medisiner og terapi, men det har i grunn aldri gjort ting bedre (traumer). Det eneste som gjør det bedre er mindfullness, det å sitte med følelsene og perspektiver som Tara Brach snakker om og metoden hun har. Jeg kjenner den fæle følelsen eller søkket som nesten aldri forsvinner, men når jeg bruker de teknikkene og videoene til Tara Brach så fungerer det og jeg kan droppe den kaffen eller sjokoladen for å numme følelsene. Håper det kan hjelpe deg også

 

Anonymkode: 4bbec...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg signerer denne, både den boka og ISTDP har hjulpet meg. Er også mange gode podkaster der ute. 

Anonymkode: 09762...b4e

Takk for tips! Skal kjøpe den boka med én gang.

Anonymkode: 633f7...895

[L'amie]

Du kan også følge psykolog med sovepose på Instagram. Hun forteller en del om dette temaet. 

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2023 den 22.07):

Hvis følelser ikke er farlige, hvorfor tar folk livet av seg selv? Jeg har selv hatt selvmordstanker. Jeg vet hvor fælt og mørkt det kan bli inni hodet. Følelser kan absolutt være farlige.

Anonymkode: 633f7...895

Det er ikke følelsene som er farlig, det er hvordan man handler på dem som kan være det. 

For å ta et veldig enkelt eksempel; 

Arne på 20 år ble dumpet av kjæresten sin på fest. Han hadde drukket alkohol og ble umiddelbart overmannet av kjærlighetssorg og sinne. Det gjorde så vondt at han satte seg i bilen og kjørte inn i en fjellvegg. 

Eller samme historie, men; Det gjorde så vondt at han tok taxi til bestekompisen som han snakket vel og lenge med. De neste dagene kom det både tårer, skuffelse og lengsel, men Arne prøvde å gjøre ting som trøstet han og som gav han en pause fra det vonde. 

Kjærlighetssorgen var jo ikke det farlige her. Det var Arnes evne til å regulere seg selv, egne impulser og håndtere følelsene han satt med. 

[Gibralfaro]

On 8/14/2023 at 9:57 PM, AnonymBruker said:

Noen andre som også har det slik? Please ingen slemme kommentarer. Jeg vet at alt dette kan høres dumt ut, men jeg vil bare bli bedre. 

Anonymkode: 633f7...895

Det er fryktelig mange i dagens samfunn som har det slik. Jeg føler at veldig få rundt meg snakker om følelser, og jeg ser hvordan de låser seg inne fordi at de synes det er for ubehagelig. Negative følelser er med på å forme oss, og er like viktige for oss som positive følelser, og det er de vi vokser og lærer mest av. Vi behøver alltid balanse.