Venninne som er sykemeldt men som sliter meg ut…..

[AnonymBruker]

Merker jeg blir veldig sliten. En god venninne av meg har vært sykemeldt i nesten 4 måneder nå, sykemeldingen er en årsak av flere faktorer. Men under denne sykemeldingen har hun vært veldig krevende å ha seg med å gjøre. Hun sitter dagen lang å sender oss andre venninner flere meldinger, svarer vi ikke på Instagram, så dukker det opp noe på snap, melding på Facebook eller på imessage om at hun tar kontakt og skriver. 
i tillegg vil hun alltid henge sammen, dra ut i helgen å drikke/feste. Vi andre er jo veldig slitne og orker ikke det kjøret. Etter en lang uke på jobb, så ønsker vi å ta det rolig, være hjemme og finne på noe med barna. Men det er konstant mas fra henne. Noen ganger så melder hun bare ankomst og prøver å tvinge oss med ut (og nei, hun er ikke singel. Hun har to barneskole barn). 
 

jeg merker at det blir for mye nå, men samtidig hver gang jeg prøver å si ifra at jeg ikke kan, så dytter hun sykemeldingen sin i trynet på meg og skal ha meg til å ha dårlig samvittighet for å ikke møte henne, tilbringe tid med hun og hvis jeg i det hele tatt prøver å forklare hvorfor jeg Ikke kan eller orker å feste med henne, så får jeg alltid tilbake at nå er hun Super stresset og har ekstremt hjertebank. Da får jo automatisk JEG dårlig samvittighet. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre og syns dette er litt vanskelig..

Anonymkode: 1b5ba...220

[AnonymBruker]

Du må sette grenser for henne. Og uansett hvordan hun holder på, så holder du på dine. Du skal ikke overkjøres selv om hun er sykemeld, og det er ikke ditt ansvar. Hun skal likevel få lov til å bli sur, men du skal ikke gi etter. Ikke vær avvisende, men type «denne helgen passer det ikke, la oss heller gå ut xx» eller en annen aktivitet. Det er også lov å sette grenser til mengden kontakt i sosiale medier (be henne holde seg til Messenger og snap eksempel).

Skjønner ikke greia med at folk skal ha kontakt i alle mulige apper….

Anonymkode: b244d...f0d

[AnonymBruker]

Hvorfor er hun sykemeldt hvis hun kjeder seg og kan gjøre både det ene og det andre?

Anonymkode: d4c69...26c

[AnonymBruker]

Hun høres jo mindre syk ut hvordan du beskriver henne? 
Sett grenser på en hyggelig, men bestemt måte. 

Anonymkode: 1f245...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun høres jo mindre syk ut hvordan du beskriver henne? 
Sett grenser på en hyggelig, men bestemt måte. 

Anonymkode: 1f245...28e

Dette er som å banne i kirken, men den sykemeldingen er egentlig ikke en sykemelding hun ønsker å bli frisk fra.. Det er ingen innsats i å bli «frisk», hverken i form av å ta det rolig eller å oppsøke terapeut/psykolog. Hun er mye ute å fester, dater, reiser. Det er mye aktivitet til tross for at hun er sykemeldt for akkurat de samme grunnene «høy puls, mye som skjer, utslitt/utbrent». Jeg unner henne en fest, en middag og alt det. Men det er noe hele tiden, hver uke og hver helg. Det er slitsomt for oss andre, spesielt fordi hun maser på oss om å bli. Hvis vi spør om å heller ta en kaffe framfor ett par glass, så blir hun nesten irritert og legger på. Det er en fest hver dag, men hverdag for oss flest. 

Anonymkode: 1b5ba...220

[AnonymBruker]

I tillegg så handler alle samtalene vi har oss i mellom om de ulike guttene hun dater og forelsker seg i. Vi venninner må ofte leke terapeuter og «synse» om hva disse mennene tenker. Spesielt når det ikke er noe der å hente enn ett ligg og ett par snap? Når vi har prøvd å vri samtalen over til noe annet, eksempelvis om en hendelse som skjer på jobb eller annet - så vrir hun den alltid tilbake til «Hva tror du er grunnen til at han ikke åpnet snappen min på flere timer?». Det skal sies at denne damen er i slutten tredveårene sine. 

Anonymkode: 1b5ba...220

[AnonymBruker]

Sist eg var sykemeldt fra jobben måtte eg ta det helt med ro og holde sengen. Merkelig veninne det der...

Anonymkode: 327d2...a2b

[enkefru]

Du/dere må bare sette ned foten og si fra hvor slitsomt dette er for dere. Allier dere gjerne hvis det føles enklere. Hjelper det ikke, må dere bare ignorere… på alle fronter, til nød blokkere henne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Merker jeg blir veldig sliten. En god venninne av meg har vært sykemeldt i nesten 4 måneder nå, sykemeldingen er en årsak av flere faktorer. Men under denne sykemeldingen har hun vært veldig krevende å ha seg med å gjøre. Hun sitter dagen lang å sender oss andre venninner flere meldinger, svarer vi ikke på Instagram, så dukker det opp noe på snap, melding på Facebook eller på imessage om at hun tar kontakt og skriver. 
i tillegg vil hun alltid henge sammen, dra ut i helgen å drikke/feste. Vi andre er jo veldig slitne og orker ikke det kjøret. Etter en lang uke på jobb, så ønsker vi å ta det rolig, være hjemme og finne på noe med barna. Men det er konstant mas fra henne. Noen ganger så melder hun bare ankomst og prøver å tvinge oss med ut (og nei, hun er ikke singel. Hun har to barneskole barn). 
 

jeg merker at det blir for mye nå, men samtidig hver gang jeg prøver å si ifra at jeg ikke kan, så dytter hun sykemeldingen sin i trynet på meg og skal ha meg til å ha dårlig samvittighet for å ikke møte henne, tilbringe tid med hun og hvis jeg i det hele tatt prøver å forklare hvorfor jeg Ikke kan eller orker å feste med henne, så får jeg alltid tilbake at nå er hun Super stresset og har ekstremt hjertebank. Da får jo automatisk JEG dårlig samvittighet. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre og syns dette er litt vanskelig..

Anonymkode: 1b5ba...220

Her mente jeg å skrive «hun er ikke alene» singel er hun, men har to barn»

Anonymkode: 1b5ba...220

[AnonymBruker]

Men det er jo åpenbart at dama sliter psykisk. Hun høres litt manisk ut. Ser du ikke at dette er en del av sykdomsbildet? Hun sliter og trenger hjelp. Hvordan var hun før hun ble sykemeldt? Hvorfor er dere venninner? Du må være tydelig og sette grenser msn kan ikke bli sur og helt hjelpeløs når en psykisk syk person ikke forstår grensene dine.

Anonymkode: b1acc...51e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er som å banne i kirken, men den sykemeldingen er egentlig ikke en sykemelding hun ønsker å bli frisk fra.. Det er ingen innsats i å bli «frisk», hverken i form av å ta det rolig eller å oppsøke terapeut/psykolog. Hun er mye ute å fester, dater, reiser. Det er mye aktivitet til tross for at hun er sykemeldt for akkurat de samme grunnene «høy puls, mye som skjer, utslitt/utbrent». Jeg unner henne en fest, en middag og alt det. Men det er noe hele tiden, hver uke og hver helg. Det er slitsomt for oss andre, spesielt fordi hun maser på oss om å bli. Hvis vi spør om å heller ta en kaffe framfor ett par glass, så blir hun nesten irritert og legger på. Det er en fest hver dag, men hverdag for oss flest. 

Anonymkode: 1b5ba...220

Er hun i ferd med å bli alkoholisert tro?

Anonymkode: e4790...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo åpenbart at dama sliter psykisk. Hun høres litt manisk ut. Ser du ikke at dette er en del av sykdomsbildet? Hun sliter og trenger hjelp. Hvordan var hun før hun ble sykemeldt? Hvorfor er dere venninner? Du må være tydelig og sette grenser msn kan ikke bli sur og helt hjelpeløs når en psykisk syk person ikke forstår grensene dine.

Anonymkode: b1acc...51e

Hun var akkurat sånn. Alltid vært sånn. Hun trenger hjelp, men profesjonell hjelp. Vi gjør det vi kan. Men vi kan ikke slippe mann, barn, hjem, hus, jobb og eget privatliv for å hjelpe henne. Hun vil ikke til psykolog.

Anonymkode: 1b5ba...220

[Tough cookie]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

I tillegg så handler alle samtalene vi har oss i mellom om de ulike guttene hun dater og forelsker seg i. Vi venninner må ofte leke terapeuter og «synse» om hva disse mennene tenker. Spesielt når det ikke er noe der å hente enn ett ligg og ett par snap? Når vi har prøvd å vri samtalen over til noe annet, eksempelvis om en hendelse som skjer på jobb eller annet - så vrir hun den alltid tilbake til «Hva tror du er grunnen til at han ikke åpnet snappen min på flere timer?». Det skal sies at denne damen er i slutten tredveårene sine. 

Anonymkode: 1b5ba...220

Hvor gammel er hun?

[AnonymBruker]

Si « jeg forstår at du sliter psykisk nå. Og jeg ser at du er lett manisk deler av tiden. Derfor sier jeg nei nå. Jeg sier nei både for din skyld og for min. Nå kommer jeg ikke til å svare på en uke. Trenger du bistand? Ring fastlegen din.»

Skyver hun sykemelding? Svar «ja, jeg vet at du er sykemeldt. Og jeg ser at du kaver noe helt enormt psykisk. Men jeg må holde meg selv frisk. Det er mitt ansvar. Om du velger å ta ansvar for deg selv heller enn å flykte rundt som nå er jeg sikker på at du kan ta ansvar for deg også. Jeg skal ikke på byen. Jeg skal ikke på tur. Jeg svarer ikke på hundre meldinger. Fortsetter du slik kutter jeg kontakten.»

Og så må du gjøre alvor. Kun - og kun bare - hun kan velge ta ansvar for sin helse. Tar hun ikke det valget? Da må dere se henne gå til grunne, som så mange andre med henne. Det er hennes valg - hun er et fritt, voksent menneske. 

Anonymkode: 89ec0...c23

[Lykkeligper]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun var akkurat sånn. Alltid vært sånn. Hun trenger hjelp, men profesjonell hjelp. Vi gjør det vi kan. Men vi kan ikke slippe mann, barn, hjem, hus, jobb og eget privatliv for å hjelpe henne. Hun vil ikke til psykolog.

Anonymkode: 1b5ba...220

Og ikke er det deres jobb heller. Folk forstår ikke hvor slitsomt det er med slike mennesker. Folk som åpenbart er psykisk syke, men som ikke søker hjelp. Det er slitsomt for alle, og sikkert mest for henne. Men det er ikke deres jobb å hjelpe henne eller å ordne opp i, det krever profesjonell innsats og den må hentes utifra. 
 

 

[AnonymBruker]

Tough cookie skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er hun?

39

Anonymkode: 1b5ba...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette er som å banne i kirken, men den sykemeldingen er egentlig ikke en sykemelding hun ønsker å bli frisk fra.. Det er ingen innsats i å bli «frisk», hverken i form av å ta det rolig eller å oppsøke terapeut/psykolog. Hun er mye ute å fester, dater, reiser. Det er mye aktivitet til tross for at hun er sykemeldt for akkurat de samme grunnene «høy puls, mye som skjer, utslitt/utbrent». Jeg unner henne en fest, en middag og alt det. Men det er noe hele tiden, hver uke og hver helg. Det er slitsomt for oss andre, spesielt fordi hun maser på oss om å bli. Hvis vi spør om å heller ta en kaffe framfor ett par glass, så blir hun nesten irritert og legger på. Det er en fest hver dag, men hverdag for oss flest. 

Anonymkode: 1b5ba...220

Kan hun være manisk? Maniske mennesker kan være uhyre slitsomme å være sammen med. Høres ut som hun trenger medisiner før det smeller for henne. En god venn veileder og er klar i talen. 

Anonymkode: 1f245...28e

[AnonymBruker]

Igjen. Grenser. Grenser. Grenser. Også psykisk syke kan få de (og bør nok ha det og). Om ikke blir dere (fortsatt) overkjørt. 

Anonymkode: b244d...f0d

[AnonymBruker]

Dere tilrettelegger jo noe veldig for at hun bare kan fortsette med dette. Du skriver at dere stiller opp så mye dere kan og hører på all hennes prat, men ingen av dere setter hardt mot hardt og setter grenser. Om alle gjorde det så hadde hun kanskje tatt tak i eget liv. 

Forresten helt utrolig at det er så lett å holde på sånn der her på bjerget. «Jeg vil ikke jobbe så jeg får bare legen min til å sykemelde meg så jeg kan feste og ligge rundt». 

Anonymkode: 36b9d...f91

[Juniper]

Det er jo lett å sitte her og synse. Men hva med å anbefale yoga hver gang hun begynner å klage over puls og det der? Si at «ja, da det nok lurt å ta det med ro!». Og så pepre henne med selvhjelp videoer til hun blir drittlei og blokkerer deg? Det er jo mindre voksent enn å ta praten og sette grenser, men du slipper i det minste å høre på surmuling og furting.