Legger du dine bekymringer over til din mor?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er i slutten av 50 årene. Hun har en datter og 2 barnebarn. Datteren sliter med sin yngste datter på 14 år. Hun har spiseforstyrrelser og sliter psykisk. Datteren ringer min venninne hver dag og snakker om dette. Hun ringer henne på jobb og hjemme. Min venninne sier ikke mye om at dette plager henne, men hun er sliten. Hun sier at hun klarer ikke å henge med på jobb bestandig pga dette. Hun har vært en del sykemeldt også pga dette. Hun føler at hun må ta vare på datter og barnebarn. Jeg spurte henne om hvem skal ta vare på henne da. Da gråt hun. 

Hvor mye bruker du din mor når du har problemer? Jeg snakker mye med min mor om problemer, men jeg skåner henne litt også. 

Jeg er redd for at min venninne går i kjelleren snart. Hun har mistet gnisten hum hadde før. 

Anonymkode: 0cf36...1e3

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å prate med sin mor om problemer og bekymringer. 

Om venninnen din føler det blir for mye, må hun selv sette en grense, og si ifra. 

Jeg prater mye om problemer med min mor, men så har jeg ikke så store problemer at det er noe å grine av heller, da Tror ikke jeg ødelegger min mors arbeidsdag når jeg klager over at ungene mine sover lite om natten. 

Anonymkode: a3f6d...e34

[AnonymBruker]

Ikke i det hele tatt. Hun er nervøs av seg nok som det er. Ingen forteller henne noe om vi ikke må fordi hun blir så på tuppa. Savner det ikke, trenger jeg noen å snakke med har jeg venninner. Blir litt svett av folk som løper til moren/faren sin med alt, på tide å bli voksen. Har en venninne som fortalte videre alt mulig privat til moren sin, så hun blir ikke betrodd så mye lenger.

Anonymkode: 1a92c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke i det hele tatt. Hun er nervøs av seg nok som det er. Ingen forteller henne noe om vi ikke må fordi hun blir så på tuppa. Savner det ikke, trenger jeg noen å snakke med har jeg venninner. Blir litt svett av folk som løper til moren/faren sin med alt, på tide å bli voksen. Har en venninne som fortalte videre alt mulig privat til moren sin, så hun blir ikke betrodd så mye lenger.

Anonymkode: 1a92c...c2b

Når man er voksen får man ofte et venninneforhold til mor og søstre, de blir de aller beste venninnene. Synd du ikke har det samme forholdet med din mor og familie, men å rakke ned på andre som har det oser sjalusi lang vei. Gjør noe med din egen relasjon til familien din framfor å rakke ned på andre som har det 🌸

Anonymkode: 210c8...8cd

[AnonymBruker]

Egentlig veldig lite. Men de fleste bekymringer jeg har er enten greier med forhold, og det føles ikke naturlig å dele med min mor selv om vi har en fin relasjon pluss at jeg ikke ønsker å si noe negativt om min mann til henne siden han er jo en del av familien og skal ha en relasjon til henne selv, eller så er det angstproblematikk som jeg heller snakker med mannen eller en venninne om. Jeg deler kanskje litt om bekymringer om barnet mitt men han er ennå ganske liten så det er mest råd jeg søker om feks sykdom og sånt. Det har ikke vært noe alvorlig med barnet som din venninnes sine barnebarn. 

Anonymkode: a69aa...c15

[AnonymBruker]

Huff, dette er jo bare trist for alle parter:( Datter har sikkert er stort behov for å snakke om det, samtidig skjønner jeg godt det blir mye for din venninne. Kanskje hun kunne foreslå for datteren å snakke med en profesjonell? Både fordi de nok kan gi bedre hjelp men også for det er mye for henne selv å håndtere. 

Anonymkode: 59686...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, dette er jo bare trist for alle parter:( Datter har sikkert er stort behov for å snakke om det, samtidig skjønner jeg godt det blir mye for din venninne. Kanskje hun kunne foreslå for datteren å snakke med en profesjonell? Både fordi de nok kan gi bedre hjelp men også for det er mye for henne selv å håndtere. 

Anonymkode: 59686...f26

Og personlig sier jeg ingenting til min mor for vi har et dårlig forhold og hun gjør gjerne ting bare verre uansett. Har ei venninne og mannen som er de nærmeste. 

Anonymkode: 59686...f26

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Når man er voksen får man ofte et venninneforhold til mor og søstre, de blir de aller beste venninnene. Synd du ikke har det samme forholdet med din mor og familie, men å rakke ned på andre som har det oser sjalusi lang vei. Gjør noe med din egen relasjon til familien din framfor å rakke ned på andre som har det 🌸

Anonymkode: 210c8...8cd

Det er forskjell på lillefingeren og hele hånda, du kan ikke mene at det er normalt å holde på slik som TS sin venninne? Er livet så tungt bør man muligens ha en terapeut utenom, eller i hvert fall spre det på flere, ikke slite ut ett menneske. Når min mor er en ganske nervøs, eldre dame så hadde det vært hensynsløst å lesse alle ev. bekymringer over på henne daglig. Det var enklere før, i ungdommen snakket vi masse, men blitt verre med åra. Jeg har en søster som jeg er nær, vi snakker en del om det er noe, men hun har også egne ting å stri med. 

Anonymkode: 1a92c...c2b

[AnonymBruker]

Nei, jeg deler ikke med moren min lengre. Jeg har lært over tid å holde for meg selv. Å snakke med moren min er å x problemene med 100. Også jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden 11 års alderen. Jeg er 47 nå og fortsatt ikke frisk, men det forteller jeg aldri moren min. 

Anonymkode: 3bc9d...f58

[AnonymBruker]

Jeg og min søster har mye problemer med diverse. Vi forteller mor noe, men langt fra alt. Kanskje 10 prosent. Så hun vet om problemene men ikke dybden av de. Mamma er bekymret nok og vi ønsker at hun skal nyte livet mest mulig på "slutten". Vi er 40-45 og mamma 70. 

Anonymkode: a9533...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ei venninne som er i slutten av 50 årene. Hun har en datter og 2 barnebarn. Datteren sliter med sin yngste datter på 14 år. Hun har spiseforstyrrelser og sliter psykisk. Datteren ringer min venninne hver dag og snakker om dette. Hun ringer henne på jobb og hjemme. Min venninne sier ikke mye om at dette plager henne, men hun er sliten. Hun sier at hun klarer ikke å henge med på jobb bestandig pga dette. Hun har vært en del sykemeldt også pga dette. Hun føler at hun må ta vare på datter og barnebarn. Jeg spurte henne om hvem skal ta vare på henne da. Da gråt hun. 

Hvor mye bruker du din mor når du har problemer? Jeg snakker mye med min mor om problemer, men jeg skåner henne litt også. 

Jeg er redd for at min venninne går i kjelleren snart. Hun har mistet gnisten hum hadde før. 

Anonymkode: 0cf36...1e3

Håper virkelig min datter hadde ringt meg om hun trengte det. Selv om hun var voksen, hub er fremdeles barnet mitt. Kanskje datteren er trygg på moren og ikke så mange andre å snakke med? Uansett, så må din venninne snakke med datteren sin og si det blir litt mye om det blir for mye for hun. Kanskje avtale at hun kan ringe etter jobb og ikke har tid til tlf på jobb, det må datteren forstå!

Anonymkode: 08a83...d2e

[Yodas]

Din venninne kan jo velge å ikke ta telefonen i arbeidstida f.eks. Man må jo sette noen grenser selv.

[AnonymBruker]

Kanskje man blir mer selvstendig om man oppdras av en voksen mor? Dersom hun er 50, og bestemor til en 14åring, har både hun selv og datteren vært tenåringsmødre? Blir snart oldemor da. 

Anonymkode: 8e850...356

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man er voksen får man ofte et venninneforhold til mor og søstre, de blir de aller beste venninnene. Synd du ikke har det samme forholdet med din mor og familie, men å rakke ned på andre som har det oser sjalusi lang vei. Gjør noe med din egen relasjon til familien din framfor å rakke ned på andre som har det 🌸

Anonymkode: 210c8...8cd

Ikke alle gamle damer tåler psykisk å høre om problemer i familien.

Anonymkode: 21451...656

[Yodas]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje man blir mer selvstendig om man oppdras av en voksen mor? Dersom hun er 50, og bestemor til en 14åring, har både hun selv og datteren vært tenåringsmødre? Blir snart oldemor da. 

Anonymkode: 8e850...356

Det står at hun er i slutten av 50-årene.

[AnonymBruker]

Uff så trist dette var å lese. Stakkars venninna di. hun er ikke gammal heller, jeg er 40 og har en venninne på 50.  

Kanskje denne moren egentlig trenger å fortelle til sin datter rett ut hvordan hun har det? At hun kjenner seg deprimert og tung til sinns kanskje, pga bekymringene rundt barnebarnet og henne. Og så må moren her skaffe jenta si skikkelig hjelp da. 

Anonymkode: c1ead...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Håper virkelig min datter hadde ringt meg om hun trengte det. Selv om hun var voksen, hub er fremdeles barnet mitt. Kanskje datteren er trygg på moren og ikke så mange andre å snakke med? Uansett, så må din venninne snakke med datteren sin og si det blir litt mye om det blir for mye for hun. Kanskje avtale at hun kan ringe etter jobb og ikke har tid til tlf på jobb, det må datteren forstå!

Anonymkode: 08a83...d2e

Hun klarer ikke å ta telefonen når datter ringer sier hun. Hun har også ofte dårlig samvittighet på jobb. Hun kan sitte å snakke med sine ansatte( Hun er avdelingsleder) når datter ringer og da ber hun de ansatte om å gå. Dette har skjedd flere ganger og etterpå føler hun seg som en dårlig leder. 

Anonymkode: 0cf36...1e3

[AnonymBruker]

Har ikke noe tillitsforhold til min mor i det hele tatt, så snakker aldri med henne om vanskelige ting 

Anonymkode: 51e8d...8d8

[Gjest diddums]

Du vet at spiseforstyrrelser er en potensielt dødlig sykdom? Klart man stiller opp dersom et av barnebarna er alvorlig syk, selv om man blir "sliten".  Hvis hun ikke stiller opp i en alvorlig krise fortjener hun ikke å ha de i livet sitt. 

[AnonymBruker]

diddums skrev (4 minutter siden):

Du vet at spiseforstyrrelser er en potensielt dødlig sykdom? Klart man stiller opp dersom et av barnebarna er alvorlig syk, selv om man blir "sliten".  Hvis hun ikke stiller opp i en alvorlig krise fortjener hun ikke å ha de i livet sitt. 

Mener ikke at hun ikke skal stille opp. Men hun trenger en pause av og til. Hun sliter med helsen selv og hun er langt nede nå. Jeg er bare bekymret 

Anonymkode: 0cf36...1e3