Mannen min sier sønnen min på 3år har en dårlig personlighet.

[AnonymBruker]

Hei. 
vi har et problem i familien som dukker opp til stadighet. 
Har en sønn på 3,5 år. Sønnen min og biologisk far har ingen kontakt og mannen min fungerer som pappa. Vi har et barn på veg sammen og mannen min gruer seg til baby kommer for da trenger jeg mer avlastning fra sønnen min. Med tanke på at jeg må ta meg av baby den første tiden. 
Han har startet og legge han annenhver kveld og vi er enige i oppdragelse. Sønnen min er midt i verste trass og det er mye diskusjoner og ikke altid like lett og legge han. Er lettere for meg siden han helst vill ha mamma. 
sønnen min sier en del ting som «ikke du» «bare mamma» gir ikke klemmer eller ønsker ikke kose med mannen min. Om morgenen når vi vokner sier han «mamma skal legge meg i dag». Dette slår mannen min i bakken. Han savner kjærtegn og det å bli ønsket. Han vil ha noe igjen for tiden han legger inn med barnet på en måte. 
Ellers har de et godt forhold. Han er en god stefar og de har det mye kjekt sammen. Barnet mitt er veldig gla i onkel og bestefar og de får gode klemmer og mye kos med sønnen min når de treffes. Dette ser jeg går inn på mannen min siden han savner å få dette selv. 
 

jeg som mor får begge deler fra sønnen min og jeg prøver å oppdra han til være vennelig med de rundt seg. Han får irettesettelse ved å si stygge eller sårende ting til meg eller de rundt seg. Jeg har ubetinget kjærlighet til barnet mitt. Det har ikke mannen min. Det kan jeg vell heller ikke forvente. 
 

mannen mener sønnen min har en dårlig personlighet pga at han velger bort han. Sønnen kan elske å sparke fotball eller leke sammen men når det kommer til kos og legging er det bare mamma. Jeg mener dette har mest med at sønnen min hadde bare mamma frem til han var 2 år. Så fikk han en bonus pappa. Noe som han enda er i en prosess om å akseptere. Noe vi må akseptere tar tid. 
 

vi kan ha det veldig fint i lange perioder. Så kommer det opp igjen det med at sønnen min har så dårlig personlighet. 
da kjenner jeg det går en kule varmt. Han er bare tre år og jeg anser han som helt normal. Veldig godt likt av alle i barnehagen. Får mye skryt av han. Men mannen min kritiserer han mye fra tid til annen. Dette er ekstremt ødeleggende for forholdet. Vet ikke lenger om det er bedre for sønnen min å slippe denne av på forholdet med stefar pga stefar ikke liker han i perioder. Dette ser jeg sønnen min merker også. Det går utover hvordan jeg har det og alle blir utslitt. 

Sønnen min har begynt å stille veldig mange spørsmål som også er helt normalt. Dette sier mannen min har med personlighet å gjøre å han blir gal av alle gjentagende spørsmål. Jeg og blir jo lei. Men hallo, alle barn har en alder der de ønsker å vite mer om alt og hvor ting kommer fra. Sån er da alle barn. 

Sønnen min har begynt å si pappa til han noen ganger nå i det siste og det er ikke noe vi har lagt opp til. Tenkt at det må falle naturlig for sønnen min. Virker ikke som mannen min liker det egentlig selv om han har rollen og blir snart pappa til eget barn. Men selv sier han at han vil bli kalt pappa. Men han ønsker og bli like stor i min sønns øyne som det jeg er. Å om ikke så blir han såret og sur. 
 

kjenner hele familie dynamikken er dritt akkurat nå og måtte bare få det ut. 

Anonymkode: 00d25...67e

[AnonymBruker]

Det er godt du får en baby som krever enda mer av din omsorg, bra planlagt! 

Anonymkode: 7dbc8...6d3

[Gjest EmKay]

Du, sånn er vår datter på 2,5 også, noe min mann også kan ta seg litt nær av. Hun digger pappa, men mamma er best for kosen. Det er bare sånn der når du er det som stort sett har tatt deg av disse tingene, og har ikke noe med dårlig/ikke dårlig personlighet å gjøre. 

Jeg sier som jeg sier til min mann: Han må ta i et tak selv. Sånn det er nå overlater han gladelig "stormene" til meg, så kan han ta morroa. Men det er jo når man viser at man står støtt gjennom trass, sinne, sårhet, osv man gjerne blir den trygge bautaen de vil komme til når de har behov for litt ekstra nærhet. 
Vi venter også en til nå, og jeg har vært litt streng med mannen og sagt at om han ønsker at dette skal bedre seg må han ta på seg mer av legging og andre ting der småen gjerne er litt vanskelig. Skape sin egen dynamikk med småen på hvordan de to fikser ting sammen. Det tar nok ikke alt for lang tid før det er det hun vil ha, og det er pappa som er best å gå til. Og det er jo ikke akkurat sånn at det alltid er en dans på roser for oss mødre heller, men vi er ofte litt mer tålmodige og tar oss ikke nær av oppførselen.

Endret 14. august 2023 av EmKay

[AnonymBruker]

Huff!

En 3 åring har ikke dårlig personlighet.

Vil du virkelig bli i dette forholdet? Fyren er jo sjalu på et BARN?! Hvordan blir det når deres eget barn kommer til å velge deg fremfor han? For barn gjør det. De velger hvem de går til alt ettersom.

Anonymkode: 58928...af1

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt vanlig 3-åring. Dårlig gjort å si at han har dårlig personlighet. Mannen din må skjerpe seg. 

Anonymkode: 1c4f7...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er godt du får en baby som krever enda mer av din omsorg, bra planlagt! 

Anonymkode: 7dbc8...6d3

Takk for oppmuntrende svar 😆

Anonymkode: 00d25...67e

[AnonymBruker]

Veldig trist at han tenker sånn om et barn.

Anonymkode: f6ac3...8a3

[AnonymBruker]

Han vil ha kjærtegn fra et 3 år gammelt barn? Hva er galt med han?

Når han har ansvar for et barn så er barnets behov det eneste som betyr noe. Han skal ikke ha noen behov som barnet skal dekke. Er han helt sprø? Han har snudd dette helt på hodet. Det skal ikke være et likeverdig forhold. Det er snakk om et barn. 

Anonymkode: 8f909...244

[AnonymBruker]

EmKay skrev (3 minutter siden):

Du, sånn er vår datter på 2,5 også, noe min mann også kan ta seg litt nær av. Hun digger pappa, men mamma er best for kosen. Det er bare sånn der når du er det som stort sett har tatt deg av disse tingene, og har ikke noe med dårlig/ikke dårlig personlighet å gjøre. 

Jeg sier som jeg sier til min mann: Han må ta i et tak selv. Sånn det er nå overlater han gladelig "stormene" til meg, så kan han ta morroa. Men det er jo når man viser at man står støtt gjennom trass, sinne, sårhet, osv man gjerne blir den trygge bautaen de vil komme til når de har behov for litt ekstra nærhet. 
Vi venter også en til nå, og jeg har vært litt streng med mannen og sagt at om han ønsker at dette skal bedre seg må han ta på seg mer av legging og andre ting der småen gjerne er litt vanskelig. Skape sin egen dynamikk med småen på hvordan de to fikser ting sammen. Det tar nok ikke alt for lang tid før det er det hun vil ha, og det er pappa som er best å gå til. Og det er jo ikke akkurat sånn at det alltid er en dans på roser for oss mødre heller, men vi er ofte litt mer tålmodige og tar oss ikke nær av oppførselen.

Takk for et godt svar. Har sakt det samme til mannen min fler ganger. At det er kampene man blir nærmere barna. Alle de kjedelige gjentagende oppgavene. Diskusjonene å det å stå støtt gjennom alle ting med dem. Da får man den kjærligheten. Ikke gjennom halv hjertet opplegg der man bare ser seg lei på hele ungen å gir opp. For dette merker barna. 

Anonymkode: 00d25...67e

[AnonymBruker]

Begge mine var skikkelig mammadalter, særlig ved legging, i den alderen. Mannen taklet det ok. 

Jeg vil nesten anta at din mann kjenner ekstra på det fordi det ikke er hans biologisk barn. Noe som kan bli mer utfordrende når han nå får et biologisk barn.. 

Anonymkode: 335a5...ae5

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for et godt svar. Har sakt det samme til mannen min fler ganger. At det er kampene man blir nærmere barna. Alle de kjedelige gjentagende oppgavene. Diskusjonene å det å stå støtt gjennom alle ting med dem. Da får man den kjærligheten. Ikke gjennom halv hjertet opplegg der man bare ser seg lei på hele ungen å gir opp. For dette merker barna. 

Anonymkode: 00d25...67e

Det gjør de så aboslutt. Jeg må jo ta det litt på egen kappe, at jeg så ofte har tatt over om han selv ikke har orket å ta kampen. Det "går jo lett" for meg som han sier selv. Og ja, det går gjerne litt lettere, men det er jo fordi det stort sett er jeg som tar kampene. 🤷‍♀️ 

Men tror mannen din trenger en liten realitetsorientering, og kanskje fra noen andre enn deg som er nærmest på og kanskje for han oppfattes som litt inhabil siden det er din biologiske sønn. Om han ikke er villig til å verken høre på deg, eller lese seg opp selv, kanskje dere skal ta et møte med en familieterapeut? Eller om så bare på helsestasjonen så han får litt input utenfra?

[AnonymBruker]

Hva er det han forventer seg? Med barn er det mye slikt. Raseri, trass, mas, ulogiskheter, gjentakelser osv osv osv. Når de blir større er de mer sure og svarer igjen enn det de er blide og fornøyde i perioder. Som voksen må man være raus, nysgjerrig og romme det barnet kommer med - da får man tilbake om man er en trygg voksen. Det er ikke et millimeterregnskap å oppdra barn, der man legger inn en tannpuss og så får man en kos - man får en kos om barnet vil gi en kos som igjen forutsetter at barnet er trygt og glad i deg.  
Håper han ikke har tenkt å bli slik når eget barn trasser, det høres ikke sunt ut for relasjonene mellom ham og barnet.

Anonymkode: b16ce...cc0

[AnonymBruker]

EmKay skrev (3 minutter siden):

Det gjør de så aboslutt. Jeg må jo ta det litt på egen kappe, at jeg så ofte har tatt over om han selv ikke har orket å ta kampen. Det "går jo lett" for meg som han sier selv. Og ja, det går gjerne litt lettere, men det er jo fordi det stort sett er jeg som tar kampene. 🤷‍♀️ 

Men tror mannen din trenger en liten realitetsorientering, og kanskje fra noen andre enn deg som er nærmest på og kanskje for han oppfattes som litt inhabil siden det er din biologiske sønn. Om han ikke er villig til å verken høre på deg, eller lese seg opp selv, kanskje dere skal ta et møte med en familieterapeut? Eller om så bare på helsestasjonen så han får litt input utenfra?

Jeg har fått han til å lese om trass i forskjellige aldere der vi finner at alle kampene vi må ta er helt normale og han er ikke av de verste barna heller. Jeg vil si helt normal men sta som et esel. 
har lest om andres erfaringer der biologisk pappa blir behandlet på samme måte. 
 

han har tatt større del en meg i leggingen nå en periode for å se om det bedret seg. Noe det gjorde. De fikk det veldig fint sammen med leggingen. Så når jeg legger han en kveld er det tilbake til samme igjen. Da er det bare mamma igjen. Noe mannen synst er utrolig demotiverende siden han da må begynne på nytt på en måte. 
 

er altid jeg som står opp om natten om det er noe og om morgenene kommer han inn til meg. Vill ikke ligge i midten sier «bare mamma, ikke …(navnet til mannen)»

dette ser jeg går skikkelig innpå mannen min. 

Anonymkode: 00d25...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er det han forventer seg? Med barn er det mye slikt. Raseri, trass, mas, ulogiskheter, gjentakelser osv osv osv. Når de blir større er de mer sure og svarer igjen enn det de er blide og fornøyde i perioder. Som voksen må man være raus, nysgjerrig og romme det barnet kommer med - da får man tilbake om man er en trygg voksen. Det er ikke et millimeterregnskap å oppdra barn, der man legger inn en tannpuss og så får man en kos - man får en kos om barnet vil gi en kos som igjen forutsetter at barnet er trygt og glad i deg.  
Håper han ikke har tenkt å bli slik når eget barn trasser, det høres ikke sunt ut for relasjonene mellom ham og barnet.

Anonymkode: b16ce...cc0

Jeg er helt enig, jeg får langt i fra bare kos med barnet mitt. Han hater tannpussen for tiden men man må bare stå i det. Trøtte sure barn er slitsomt og det er mange dager det er kjempe slitsomt. Jeg selv tar meg aldri nær av at jeg ikke får en kos. 

Anonymkode: 00d25...67e

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har fått han til å lese om trass i forskjellige aldere der vi finner at alle kampene vi må ta er helt normale og han er ikke av de verste barna heller. Jeg vil si helt normal men sta som et esel. 
har lest om andres erfaringer der biologisk pappa blir behandlet på samme måte. 
 

han har tatt større del en meg i leggingen nå en periode for å se om det bedret seg. Noe det gjorde. De fikk det veldig fint sammen med leggingen. Så når jeg legger han en kveld er det tilbake til samme igjen. Da er det bare mamma igjen. Noe mannen synst er utrolig demotiverende siden han da må begynne på nytt på en måte. 
 

er altid jeg som står opp om natten om det er noe og om morgenene kommer han inn til meg. Vill ikke ligge i midten sier «bare mamma, ikke …(navnet til mannen)»

dette ser jeg går skikkelig innpå mannen min. 

Anonymkode: 00d25...67e

Ja, jeg skjønner jo det. Min kan også si at pappa skal gå vekk, osv. Men sånn er det nok bare. Det er en tid nå det mamma er best, og det vil komme en tid senere det pappa er den kuleste. 
Men altså, jeg ser jo at min mann blir nedfor også, og jeg har ikke vanskeligheter med å forstå det. Men han må likevel akseptere at slik er barn på den alderen, legge en enda større innsats i å bedre ting, og innse at det ikke har noe med god eller dårlig personlighet å gjøre. 

Og kanskje (bare kanskje) kan du øve deg litt på å ikke ta deg nær av at han sier det, dersom det er noe som kommer ut i et frustrert øyeblikk. For det ligger jo i teksten din at din mann er veldig glad i din sønn og ønsker et like tett og solid forhold med han som med deres kommende felles barn ❤️ (Men jeg skjønner at det er vanskelig å høre, og det er heller ikke greit av han å si!)

[AnonymBruker]

Barnet skal ikke dekke noen av hans behov. Han er omsorgspersonen.

Anonymkode: 44311...d2d

[AnonymBruker]

De aller fleste barn har slike perioder også når de bor med to biologiske foreldre. Mannen din virker umoden. Jeg hadde sørger for at han fikk gått et foreldrekurs. Ta kontakt med helsestasjonen. 

Anonymkode: 4e946...6ba

[AnonymBruker]

En annen del av dette er jo å tilrettelegge for far-sønn kontakt.

Når han kommer inn og skal sove i deres seng er det enten i midten eller i sin egen.

Hvis han vil bli lest bok for på senga er det enten med stefar eller ingen bok.

Man trenger ikke være veldig streng eller drive barnet til tårer, men det gjelder å være litt bestemt på at dere er likestilte omsorgsfigurer og at du ikke alltid er tilgjengelig.

Jeg for min del hadde nok adressert mannen som "pappa" for å virkelig bygge opp forholdet. Kanskje lest bøker om hva en pappa skal gjøre i barnets liv, osv.

Anonymkode: 727ca...00e

[AnonymBruker]

Min gutt på 2år og 8 mnd sier "Pappa sin tur å legge meg." 

Kveld etter kveld. Han får panikk om jeg kal legge han.  Jeg tar meg ikke nær av det, men han tar ikke avstand fra meg resten av dagen. og vi har ny baby som nok er litt. sårt at tar mammas sin tid. helt normalt, mannen må ha mer forståelse, samt glede seg til sin "egen" blir 3 år og mest sannsynlig oppfører seg likt som en trassig to-tre åring. 

Anonymkode: 68b20...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. 
vi har et problem i familien som dukker opp til stadighet. 
Har en sønn på 3,5 år. Sønnen min og biologisk far har ingen kontakt og mannen min fungerer som pappa. Vi har et barn på veg sammen og mannen min gruer seg til baby kommer for da trenger jeg mer avlastning fra sønnen min. Med tanke på at jeg må ta meg av baby den første tiden. 
Han har startet og legge han annenhver kveld og vi er enige i oppdragelse. Sønnen min er midt i verste trass og det er mye diskusjoner og ikke altid like lett og legge han. Er lettere for meg siden han helst vill ha mamma. 
sønnen min sier en del ting som «ikke du» «bare mamma» gir ikke klemmer eller ønsker ikke kose med mannen min. Om morgenen når vi vokner sier han «mamma skal legge meg i dag». Dette slår mannen min i bakken. Han savner kjærtegn og det å bli ønsket. Han vil ha noe igjen for tiden han legger inn med barnet på en måte. 
Ellers har de et godt forhold. Han er en god stefar og de har det mye kjekt sammen. Barnet mitt er veldig gla i onkel og bestefar og de får gode klemmer og mye kos med sønnen min når de treffes. Dette ser jeg går inn på mannen min siden han savner å få dette selv. 
 

jeg som mor får begge deler fra sønnen min og jeg prøver å oppdra han til være vennelig med de rundt seg. Han får irettesettelse ved å si stygge eller sårende ting til meg eller de rundt seg. Jeg har ubetinget kjærlighet til barnet mitt. Det har ikke mannen min. Det kan jeg vell heller ikke forvente. 
 

mannen mener sønnen min har en dårlig personlighet pga at han velger bort han. Sønnen kan elske å sparke fotball eller leke sammen men når det kommer til kos og legging er det bare mamma. Jeg mener dette har mest med at sønnen min hadde bare mamma frem til han var 2 år. Så fikk han en bonus pappa. Noe som han enda er i en prosess om å akseptere. Noe vi må akseptere tar tid. 
 

vi kan ha det veldig fint i lange perioder. Så kommer det opp igjen det med at sønnen min har så dårlig personlighet. 
da kjenner jeg det går en kule varmt. Han er bare tre år og jeg anser han som helt normal. Veldig godt likt av alle i barnehagen. Får mye skryt av han. Men mannen min kritiserer han mye fra tid til annen. Dette er ekstremt ødeleggende for forholdet. Vet ikke lenger om det er bedre for sønnen min å slippe denne av på forholdet med stefar pga stefar ikke liker han i perioder. Dette ser jeg sønnen min merker også. Det går utover hvordan jeg har det og alle blir utslitt. 

Sønnen min har begynt å stille veldig mange spørsmål som også er helt normalt. Dette sier mannen min har med personlighet å gjøre å han blir gal av alle gjentagende spørsmål. Jeg og blir jo lei. Men hallo, alle barn har en alder der de ønsker å vite mer om alt og hvor ting kommer fra. Sån er da alle barn. 

Sønnen min har begynt å si pappa til han noen ganger nå i det siste og det er ikke noe vi har lagt opp til. Tenkt at det må falle naturlig for sønnen min. Virker ikke som mannen min liker det egentlig selv om han har rollen og blir snart pappa til eget barn. Men selv sier han at han vil bli kalt pappa. Men han ønsker og bli like stor i min sønns øyne som det jeg er. Å om ikke så blir han såret og sur. 
 

kjenner hele familie dynamikken er dritt akkurat nå og måtte bare få det ut. 

Anonymkode: 00d25...67e

Slik var det hos meg og, jeg ble alenemor da det ikke ga seg. 

Nå som vår har blitt i trassalder så takler han dårlig sitt eget barn og liker bedre å I blant passe barnet jeg har fra før. 

Anonymkode: c7f7e...4da