Fortell meg om din 40 års krise / midtlivskrise

[AnonymBruker]

Jeg kan starte:

ble forelsket i en annen mann. Gikk ned 10 kilo (hjertesorg). Gikk til psykolog, gikk til fvk, gikk i parterapi, startet med botox og meditasjon. Byttet jobb og satset på min karriere. Er nesten over den andre mannen nå. Tok over 1 år.  Og håper den verste krisen er over. Men er egentlig litt fornøyd med min krise. Kom bedre ut av den enn hva jeg hadde trodd..hvert fall penere (si hva dere vil om botox 🙈) og rikere fremfor alt mentalt. 

 

K 42

Anonymkode: dab68...830

[AnonymBruker]

Ble forelsket i en annen mann. Det gikk til helvete! Skulle legge om hele livet. I stedet la jeg på meg pga alt stresset knyttet til livsomleggingen og krangler med ham gjorde at jeg ble mer usikker. Angrer. Velkommen 40 årene, jo takk!

Anonymkode: 03176...c70

[AnonymBruker]

Steike . Jeg tok krisen i 30 årene med mye rør frem og tilbake og nå er alt stabilt med jobb og ekteskap. Krisen her er at helsa går sakte men sikkert nedover. 

Anonymkode: 25fab...c7d

[Påkrevd]

Egentlig ingen kriser jeg kan peke direkte på. På mange måter synes jeg egentlig jeg nyter hverdagen mer nå enn tidligere. Det eneste må være at jeg tenker litt over at det er mindre og mindre igjen av livet. Kommer ikke til å rekke alt jeg har lyst til å gjøre/oppleve. Ikke i nærheten engang 😅

[Rucula]

Jeg er 39 år.

Føler jeg driver å mentalt forbreder meg på sorgen over å skulle fylle 40 neste år. Ingen krise enda

[AnonymBruker]

Når siste barnet flyttet ut kunne jeg senke skuldrene litt som 43, det gjorde at min bipolar lidelse slo ut i full blomst og de siste 5 årene har vært en berg og dalbane. Det for holde med førriårskrise synes jeg.

Anonymkode: 096e1...c50

[AnonymBruker]

Ingen krise her.

Anonymkode: 5fccc...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen krise her.

Anonymkode: 5fccc...baf

Så deilig! Sikkert noen som klarer seg uten hverken 40 eller 50 års krise. Men jeg er faktisk glad jeg hadde min. Kom ut på andre siden som en ny person

Anonymkode: dab68...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan starte:

ble forelsket i en annen mann. Gikk ned 10 kilo (hjertesorg). Gikk til psykolog, gikk til fvk, gikk i parterapi, startet med botox og meditasjon. Byttet jobb og satset på min karriere. Er nesten over den andre mannen nå. Tok over 1 år.  Og håper den verste krisen er over. Men er egentlig litt fornøyd med min krise. Kom bedre ut av den enn hva jeg hadde trodd..hvert fall penere (si hva dere vil om botox 🙈) og rikere fremfor alt mentalt. 

 

K 42

Anonymkode: dab68...830

Å herregud, akkurat som meg!

K42 her og. Jeg falt så inni granskauen for en mann jeg aldri i mitt liv trodde jeg kunne falle for. Helt ulik menn jeg vanligvis foretrekker. Jeg har alltid på et vis fått de jeg har hatt lyst på før, enten i form av noe fysisk eller psykisk. Denne mannen ville ingenting. Snakk om knekk i selvtilliten. Det ble fvk og alt mulig på oss også. Jeg har valgt å bli hos mannen, som er ulykkelig uvitende om min følelsesmessige kamp. Det har vært et helvete. Kanskje jeg kommer over han snart, jeg er på god vei, men det er et stykke igjen. 2 år and counting…

Anonymkode: 105e0...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å herregud, akkurat som meg!

K42 her og. Jeg falt så inni granskauen for en mann jeg aldri i mitt liv trodde jeg kunne falle for. Helt ulik menn jeg vanligvis foretrekker. Jeg har alltid på et vis fått de jeg har hatt lyst på før, enten i form av noe fysisk eller psykisk. Denne mannen ville ingenting. Snakk om knekk i selvtilliten. Det ble fvk og alt mulig på oss også. Jeg har valgt å bli hos mannen, som er ulykkelig uvitende om min følelsesmessige kamp. Det har vært et helvete. Kanskje jeg kommer over han snart, jeg er på god vei, men det er et stykke igjen. 2 år and counting…

Anonymkode: 105e0...010

Ja i grunn er jo vi mennesker veldig like derfor syntes jeg det var gøy å høre hvis andre også hatt det lignende? Har du fått ut noe bra av dette da?

Anonymkode: dab68...830

[AnonymBruker]

Jeg ble alene i begynnelsen av 30 årene med barn. Deretter ble det litt sorg, og deretter dating, og så fant jeg ny mann. Det ble giftemål da jeg var 37 år, og dermed tror jeg ikke at jeg fikk en 40 års krise. Jeg hadde rast fra meg i 30 årene, både med utseendet-boost, og menn. 

Jeg satser på en midtlivskrise når jeg blir 50 år. Det passer litt bedre ettersom ungene har flyttet ut til da. Så da kan jeg rase i synden. 

Anonymkode: b214b...ac1

[AnonymBruker]

Er godt over femti og ingen kriser her  

Deilig og trygt å være "så gammel", alt er på stell, helsa er bra, kroppen er sterk, mensen er borte, økonomien super, mannen glad og fornøyd, ungene ute av redet, stortrives på jobb. Kan virkelig ikke klage ❤️ 

Anonymkode: 068cb...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja i grunn er jo vi mennesker veldig like derfor syntes jeg det var gøy å høre hvis andre også hatt det lignende? Har du fått ut noe bra av dette da?

Anonymkode: dab68...830

Det er foreløpig litt tidlig å konkludere med noe, men fram til nå så tror jeg svaret er nei. Jeg kan ikke komme på noe godt som har kommet ut av dette. Jeg holdt på å kaste mannen på dør for en som ikke ville ha meg, så sånn sett var det kanskje litt flaks. Men jeg har en viss magefølelse på at mannen og jeg kun lever sammen for fasade og unger og alt det praktiske, men det er kanskje sånn for de fleste? Sex har vi nærmest sluttet med, jeg klarer ikke fake mer. Jeg syns litt synd på han, han har ikke gjort noe galt annen å være den han er. Hvordan er forholdet ditt nå i ettertid da? Vet mannen din noe om han andre?

Anonymkode: 105e0...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er foreløpig litt tidlig å konkludere med noe, men fram til nå så tror jeg svaret er nei. Jeg kan ikke komme på noe godt som har kommet ut av dette. Jeg holdt på å kaste mannen på dør for en som ikke ville ha meg, så sånn sett var det kanskje litt flaks. Men jeg har en viss magefølelse på at mannen og jeg kun lever sammen for fasade og unger og alt det praktiske, men det er kanskje sånn for de fleste? Sex har vi nærmest sluttet med, jeg klarer ikke fake mer. Jeg syns litt synd på han, han har ikke gjort noe galt annen å være den han er. Hvordan er forholdet ditt nå i ettertid da? Vet mannen din noe om han andre?

Anonymkode: 105e0...010

Nei han vet ikke noe fordi det er ikke noe å vite. Ikke noe som skjedd. Kun i mitt hode. Derfor jeg gikk til psykolog. Men grunnen til at jeg ble forelsket i en ny var jo problemer hjemme selvfølgelig. Jeg synes at FVK og parterapi har hjulpet, meg og han. Men det er langt fra perfekt nå, men bedre. Den største endringen har skjedd i meg. At jeg kommet meg gjennom dette med mange nye erfaringer, vokset som person. 

Anonymkode: dab68...830

[Roci]

Ingen krise her heller, verken 30-, 40- eller 50-årskrise. Brøt omsider ut av et langvarig og dårlig forhold som 47-åring og har det bedre enn noensinne nå i en alder av 53  

[AnonymBruker]

Brøt ut av et langvarig og dårlig forhold, tok meg utdannelse og fant meg en fantastisk mann. Ingen krise med andre ord 😅

Anonymkode: 64eb7...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei han vet ikke noe fordi det er ikke noe å vite. Ikke noe som skjedd. Kun i mitt hode. Derfor jeg gikk til psykolog. Men grunnen til at jeg ble forelsket i en ny var jo problemer hjemme selvfølgelig. Jeg synes at FVK og parterapi har hjulpet, meg og han. Men det er langt fra perfekt nå, men bedre. Den største endringen har skjedd i meg. At jeg kommet meg gjennom dette med mange nye erfaringer, vokset som person. 

Anonymkode: dab68...830

Det skjedde ingenting mellom meg og han andre heller. Eller, jeg trodde jo det skjedde noe, men slik tolket ikke han alle middagene, sene turene med båt på fjorden bare han og meg, bilturen til fjells, skogsturene, museumene, byturene, escaperoom, de timeslange samtalene til klokken 2:15 på natta i bilen, mm. Jeg var mentalt utro så det holdt, planla hvor jeg skulle flytte, økonomien, samværet med barna, pendlingen til ny kjæreste, introduksjon han og barna, neste års ferie. Det var helt absurd, uvirkelig.

Anonymkode: 105e0...010

[AnonymBruker]

Brøt ut av et elendig forhold. Fant en bra fyr som var helt annerledes. Solgte, kjøpte og flytta sammen med han nye. Flytta da til et helt nytt sted. Bytta jobb samtidig. Nå har vi barn sammen. Haha.

Livet er totalforandret på et par år og MYE BEDRE!!! Så positiv krise her. Utrolig hvor mye kan kan endre på så kort tid. Jeg trodde jeg visste hvordan livet mitt kom til å se ut. Men så ble det noe helt annet.

 

k 41

Anonymkode: 21b81...5f6

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd og oppdaget at jeg hadde adhd. Fikk medisin, og ble et nytt mer selvstendig menneske. Har det mye bedre nå, i egen bolig og i ny jobb, men det har vært tøft. Føler kanskje at psyken har fått en liten knekk. Det er tungt at det ble som det ble, med brudd og adhd. Men er glad jeg kom meg gjennom det. Litt spent på hva slags krumspring som venter videre.

Anonymkode: 73939...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det skjedde ingenting mellom meg og han andre heller. Eller, jeg trodde jo det skjedde noe, men slik tolket ikke han alle middagene, sene turene med båt på fjorden bare han og meg, bilturen til fjells, skogsturene, museumene, byturene, escaperoom, de timeslange samtalene til klokken 2:15 på natta i bilen, mm. Jeg var mentalt utro så det holdt, planla hvor jeg skulle flytte, økonomien, samværet med barna, pendlingen til ny kjæreste, introduksjon han og barna, neste års ferie. Det var helt absurd, uvirkelig.

Anonymkode: 105e0...010

Jeg håper du klarer å få noe godt ut av dette, nå eller i fremtiden. Og det kan du sikkert hvis du tenker positivt?

Anonymkode: dab68...830