Blir gal av å savne han

[AnonymBruker]

Er en jente på 25 år som nylig ble gjort slutt med. Problemet er at jeg savner han enormt mye. Ting var ikke bra dne siste tiden og jeg merket at han ikke elsket meg slik han gjorde før. Selvom han kunne veksle på og si han elsket meg... Ville ha meg... Til ikke. 

Vi endte ofte opp i dumme krangler som utviklet seg til stygge krangler.. og han bruker alkohol som en del av terapi for seg selv. 

Problemet nå er at jeg ikke klarer slutte tenke på han. Og smerten jeg bærer på nå... er nærmest uutholdelig. Jeg sover knapt, og er i fysisk smerte (føles det som) over at det er over. Savnet etter hvordan jeg trodde ting skulle bli, er så enormt. Og måten jeg har fremstilt oss og han i hodet mitt.

Sist vi hadde kontakt var for 2 dager siden( og jeg tenker bare til meg selv at jeg må holde ut... Holde meg fra å kontakte han), men timene går, og dagene går. Og jo lengere tid det nå går... Jo mer blir jeg lei meg over tanken på at han ikke savner meg...ikke prøver å nå ut. 

(vi har gjort det slutt et antall ganger før , men alltid endt opp igjen da enten jeg eller han har rekt ut en hånd og vi har savnet hverandre) 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tar for noen å savne noen? Men jeg er fast bestemt på at han ikke får høre noe fra meg lenger😔

 

 

Anonymkode: a6609...bf7

[AnonymBruker]

Kutt kontakt (altså blokker osv) hvis du kan! Da slipper du å sitte å vente ved telefonen, og du slipper at han plutselig tar kontakt når du endelig begynner å komme litt videre, fordi han har lyst på et ligg eller bare bekreftelse. For det du skriver viser jo tydelig at forholdet ikke var bra, og at han ikke har de riktige følelsene, og da er det bare å tenke at du fortjener bedre, og løfte hodet.

Kanskje det kan være en liten trøst at man ofte føler det vondere jo verre forholdet har vært. Rett og slett fordi du har blitt litt utsultet på gode følelser i det første, og da savner man så veldig det lille som var bra også, eller bare illusjonene om det som du selv sier. Men det blir bedre, det blir det alltid! Men det kan ta ganske lang tid, særlig hvis du holder muligheten for kontakt åpen. Så jeg tror du må godta at det vil føles sånn her ut en stund, før det gradvis blir bedre. Så man må ofte jobbe for å få det bedre- tvinge seg til å være sosial selv om man ikke føler for det, gjøre hyggelige ting alene man ikke fikk gjort så mye med eksen osv. Men ja, det blir bedre<3

Anonymkode: fce01...968

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er fryktelig vondt, spesielt i starten. De gamle kjedelige rådene som du sikkert har hørt 100 ganger før er de beste. Ta avstand fra han, fyll tiden med venner, familie, fysisk aktivitet. Det gjør godt for kropp og hode å trene eller bare gå tur. Komme seg ut i frisk luft og natur. Allier deg med en venninne eller to, avtal at du kan sende hyppige meldinger til de når fristelsen kan bli for stor eller du trenger å prate. 

Som du vet, det går over ❤️ og etter dette finner du noen som passer deg bedre ❤️

Anonymkode: 1c249...bb7

[AnonymBruker]

Her har det lite å gjøre med om man er 18 eller 50. Det kjennes helt likt ut. Selv er jeg godt voksen. Jeg veksler gjennom dagen, men det kommer plutselige bølger over meg med savn som gjør ufattelig vondt og jeg må forsøke å finne et sted for å slipe følelsene ut. Det er en veldig sterk fysisk smerte. Dette kan skje plutselig, på jobb, i sosiale lag osv. Men kveldene er verst. Har skrevet mange meldinger men klart å la være å sende dem. Å bruke musikk for å få følelser ut til mer passende tid hjelper, både sint og trist musikk alt etter behov. Mily og Katt Perry er ofte god hjelp. 

Som deg er jeg lei meg for det som skulle bli men som ikke ble. For håpet som viste seg å være tomt. Jeg er lei meg for at jeg er mer forelsket, for at jeg er mer opptatt av at han skal ha det bra, hver eneste dag, enn motsatt. Lei meg fordi jeg vet han ikke har det like vondt. Samtidig kan det også hjelpe litt på følelsen av at dette er riktig. Hvorfor skal jeg legge meg så etter en som ikke lenger savner meg like mye? 

Jeg ante ikke at kjærlighetssorg kunne gjøre så ekstremt vondt!

Anonymkode: a8841...bea

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

(vi har gjort det slutt et antall ganger før , men alltid endt opp igjen da enten jeg eller han har rekt ut en hånd og vi har savnet hverandre)

Anonymkode: a6609...bf7

Dette er ikke helt bra å leve med

Anonymkode: 0d773...fe1

[Hjelpsom]

On 8/14/2023 at 9:26 AM, AnonymBruker said:

Sist vi hadde kontakt var for 2 dager siden( og jeg tenker bare til meg selv at jeg må holde ut... Holde meg fra å kontakte han), men timene går, og dagene går. Og jo lengere tid det nå går... Jo mer blir jeg lei meg over tanken på at han ikke savner meg...ikke prøver å nå ut. 

Forstår jeg dette rett, du vil ikke kontakte han for du vil holde ut... Du er samtidig lei deg for at han ikke kontakter deg og strekker ut en hånd..... Hva er det du egentlig vil?

Nå skriver du ikke hvem som gikk, men dersom det var du som forlot han hver gang, så er jeg rimelig sikker på at han vil beskytte seg selv og holde deg på avstand. 

[AnonymBruker]

Det er vondt ja. Har også brutt med kjæresten i sommer som sluttet å ha noen følelser for meg. Jeg fortsatte jo å elske han men han ble kjølig, som din. Kan være at det er noe underliggende som traume eller ødelagt tilknytningsstil som gjør at han ikke vil kjenne på følelsene og blir kjølig mot deg. Men uansett hva det er, så fortjener du et forhold der du føler deg elsket. 

Anonymkode: 67760...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2023 den 9.26):

Problemet nå er at jeg ikke klarer slutte tenke på han. Og smerten jeg bærer på nå... er nærmest uutholdelig. Jeg sover knapt, og er i fysisk smerte (føles det som) over at det er over. Savnet etter hvordan jeg trodde ting skulle bli, er så enormt....

Jeg vet ikke hvor lang tid det tar for noen å savne noen? Men jeg er fast bestemt på at han ikke får høre noe fra meg lenger😔

Anonymkode: a6609...bf7

Dessverre er det vanlig med søvnproblemer, tankekjør og fysiske smerter etter et brudd. Det går over men kan ta litt tid. 

Anonymkode: 02d71...d9d

[M.H85]

Dette er klassisk om man er Ida 18 år eller Solveig 60+ år. Kjærlighetsorg kan være altoppslukende. Man har vondt i magen,null matlyst,sover dårlig, føler på et tap som kan sammenlignes med et nært dødsfall, man tenker og tenker...og tenker...

Alt man vil er og ha kontakt og få oppmerksomhet fra den man savner.

Alt man BØR gjøre er å BLOKKERE for å slippe fristelsen til å ta kontakt. Det er for jævlig vondt,men tro meg...det beste å kutte alle BÅND. 

Eneste som hjelper på sikt,selv om det er nesten uutholdelig for deg nå.

 

🙏

[M.H85]

Et annet tips. Skriv masse SMS i notater på mobilen. Skriv ut alt du lurer på og ønsker!!! Men aldri send. Et tips som hjalp meg den gang. 

[Hjelpsom]

3 hours ago, M.H85 said:

Alt man BØR gjøre er å BLOKKERE for å slippe fristelsen til å ta kontakt. Det er for jævlig vondt,men tro meg...det beste å kutte alle BÅND. 

Vel, for mange er ikke dette mulig. Har man felles barn så sier det seg selv at man ikke kan kutte alle bånd og kontakt. Eller man kan jo om man er totalt hjerteløs og da kutter kontakt med barna også - dette vil i 99%+ av tilfellen ikke være noe en forelder velger.

[M.H85]

Hjelpsom skrev (2 timer siden):

Vel, for mange er ikke dette mulig. Har man felles barn så sier det seg selv at man ikke kan kutte alle bånd og kontakt. Eller man kan jo om man er totalt hjerteløs og da kutter kontakt med barna også - dette vil i 99%+ av tilfellen ikke være noe en forelder velger.

Det kan vel de fleste tenke seg selv?🙈😅 Hvor nevner denne 25åringen barn??

BTW jo man kan definitivt ha en barnefar på avstand også, jeg klarte det. Da må man kun svare på praktiske ting vedr barn og holde avstand følelsesmessig avstand.