Hva tenker dere om å oppsøke matchmaking som kvinne, å få hjelp til å finne kjæreste?

[Engel]

norw skrev (11 timer siden):

Det spiller jo en rolle om man er 38 eller 43 når man finner mannen i sitt liv. Hvem vil miste de fem årene? 

Jeg tenker at hvis det er sånn man tenker, at man "mister" de årene man ikke har en partner, at de er bortkastet tid, så er det andre ting man bør jobbe med enn å lete etter en partner. Om man ikke har det bra uten en partner så legger man en uendelig stor og vanskelig oppgave på en fremtidig partner. Jeg ønsker absolutt ikke å møte noen som trenger meg for å ha det bra. Da hadde jeg nok trukket meg veldig fort om jeg merket det. En partner bør være en bonus i et allerede bra liv tenker jeg. Det vil også gjøre at man er mer avslappet i datingsituasjonen, og det er lettere å se litt kritisk på om personen du møter faktisk er riktig for deg. Det er mye mer bortkastet tid å havne i et forhold som ikke er bra. Det er selvfølgelig helt greit å ønske seg en partner, det gjør jeg også. Men når det nærmer seg å være "meningen med livet" så ville jeg sett på hvordan du kan gjøre deg selv lykkelig først.

(og så skal jeg legge til at jeg skjønner tanken om å miste de årene for de som ønsker seg barn. Da ser jeg så absolutt problemet. Men TS har allerede barn.)

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2023 den 6.49):

Tenker dere det er innafor å prøve når man ikke har kommet noen vei med dating det siste året? Jeg stresser litt med tanke på min alder. Har fått de to barna jeg skal ha, er ute av et forhold som varte i nesten 15 år og jeg nærmer meg 40. Tinder er det jeg har prøvd, men kom ikke videre til date nr. 2. Har møtt mellom 6-8 menn på første date og det har stoppet der. Da var de ikke interesserte mer, unntatt en, men også av han ble jeg fadet ut. Jeg er ikke så flink til å flørte og bruke sjarm og humor, så jeg må nok øve mer på dette. Ellers har jeg litt kjedelige interesser og skiller meg ikke ut her. Kan kort beskrive utseendet mitt: gjennomsnittlig høy, bmi: 21, langt lysebrunt hår. Noen av mennene jeg matchet med har skrevet at jeg er søt eller vakker i chaten før første date. 
Har hatt en god profil på Tinder med utfyllende tekst, men jeg har vært usikker på hva jeg skal se etter i profilene til mennene. Har datet menn mellom 44-50 år, og de er vanlige menn vil jeg si med både litt rynker, grålig hår, kommune-hår, vanlige kropper og helt gjennomsnittshøyde for menn. Ingen hadde høy utdanning, for det har jeg ikke selv heller. 
Et forhold er så viktig for meg, det er derfor jeg tenker å ta dette skrittet nå.  

Anonymkode: 2b66f...3aa

Hei. Fikk en melding om denne tråden og siden jeg har litt ledig tid i dag så tenkte jeg at jeg kan svare. Jeg jobber som Matchmaker, vil ikke si i hvilket selskap siden det kan bli oppfattet som reklame, men tenkte jeg kunne si litt om selskapene og eventuelle fordeler. 

Først og fremst så ville jeg registrert meg uansett på begge sidene. Det er gratis og så får du informasjon hvis det finnes en match i systemet. 

Fordelen med Matchme er at de samler på menn som ofte aldri er på datingsider og som headhuntes til kunder som har betalt for det. 

Det er det som egentlig er matchmaking. Headhunting av kandidater spesielt til deg. Hos Matchme får du mulighet til å treffe de mennene som var headhunter til andre kunder og ikke var en match ved å betale for kun medlemskap eller få headhuntet en mann til deg ved å betale litt ekstra i tillegg til medlemskapet. Hos Venus og Mars kan det hende at du blir headhuntet til en mann og slipper å betale. 

Begge selskapene har gode og dårlige erfaringer og tilbakemeldinger som med alt annet. Det som er sikkert er at det er et godt alternativ til datingsider. 

Hos Venus og Mars er det også speed dating og andre eventer. Hos Matchme er det samlinger for kvinnene som er kunder. 

 

[AnonymBruker]

Jeg (kvinne 36) har deltatt på dater og speed dating hos venus og mars. Jeg var inne til et hyggelig intervju og ble godkjent. Jeg betalte ingenting. Ikke vært på så mange singel dater 2 tror jeg bare 🤔han ene jeg var på date med var han de ville sende meg på date med allerede på intervjuet. Veldig hyggelig og hadde laget hjemmelaget konfekt til meg i pen eske 🤩men ingen jeg var interessert i romantisk. Men hyggelig høflig og respektfull fyr. 

For meg føles den delen om at alle har vært inne til intervju og blitt godkjent som en ekstra trygghet som kvinne. 

Som kandidat får du mail i blant om å delta på speed dating. Det gjorde jeg en gang. Litt ubehagelig men og gøy. Fikk 5 min med vær mann en liten notatbok og en blyant(veldig nyttig underveis om så bare for å skrive navn og par stikkord) og etterpå skulle man skrive opp på ett ark de man var interessert i. 

Ble ingen match der heller men ble kjent med en hyggelig jente som også var på speed dating for første gang. Så en veldig sosial opplevelse vertfall. 

Har vurdert å melde meg på speed date igjen men vet ikke helt om det var min greie 🤔speed dating koster penger da ☺️👍

Anonymkode: da4e7...8bc

[norw]

Engel skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at hvis det er sånn man tenker, at man "mister" de årene man ikke har en partner, at de er bortkastet tid, så er det andre ting man bør jobbe med enn å lete etter en partner. Om man ikke har det bra uten en partner så legger man en uendelig stor og vanskelig oppgave på en fremtidig partner. Jeg ønsker absolutt ikke å møte noen som trenger meg for å ha det bra. Da hadde jeg nok trukket meg veldig fort om jeg merket det. En partner bør være en bonus i et allerede bra liv tenker jeg. Det vil også gjøre at man er mer avslappet i datingsituasjonen, og det er lettere å se litt kritisk på om personen du møter faktisk er riktig for deg. Det er mye mer bortkastet tid å havne i et forhold som ikke er bra. Det er selvfølgelig helt greit å ønske seg en partner, det gjør jeg også. Men når det nærmer seg å være "meningen med livet" så ville jeg sett på hvordan du kan gjøre deg selv lykkelig først.

(og så skal jeg legge til at jeg skjønner tanken om å miste de årene for de som ønsker seg barn. Da ser jeg så absolutt problemet. Men TS har allerede barn.)

Men det var jo overhodet ikke det jeg mente. Jeg mente at dersom man enten kan finne mannen i sitt liv nå eller om fem år, så er det jo bedre om det blir nå.

[AnonymBruker]

Det hørtes desperat og tullete ut.

Anonymkode: 65a83...43b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det hørtes desperat og tullete ut.

Anonymkode: 65a83...43b

Hvis målet er en kjæreste, så er det ikke desperat.

ts

Anonymkode: 2b66f...3aa

[AnonymBruker]

norw skrev (14 minutter siden):

Men det var jo overhodet ikke det jeg mente. Jeg mente at dersom man enten kan finne mannen i sitt liv nå eller om fem år, så er det jo bedre om det blir nå.

Jeg mener dette jeg også, men jeg kan jo ikke trylle elle trygle en mann til å bli kjæresten min. Og jeg har blitt avvist på Tinder. Derfor ønsker jeg å søke hjelp nå og ikke om 6 måneder, liksom. Jeg har kastet bort tid på flere første-dater der mennene ikke vil treffe meg igjen. 

ts

Anonymkode: 2b66f...3aa

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg mener dette jeg også, men jeg kan jo ikke trylle elle trygle en mann til å bli kjæresten min. Og jeg har blitt avvist på Tinder. Derfor ønsker jeg å søke hjelp nå og ikke om 6 måneder, liksom. Jeg har kastet bort tid på flere første-dater der mennene ikke vil treffe meg igjen. 

ts

Anonymkode: 2b66f...3aa

Det som er bra med matchmaking er at du har en tredjepart som vet hvem begge er, dermed slipper du unna de som ikke har folkeskikk. 

Det blir som å bli introdusert via venner som mener at dere to kan passe sammen. 

Jeg må tilføre at det kan hende du fint kan finne den rette for deg via Tinder også bare du bruker litt ekstra tid på å sortere og bli flink til å velge gode kandidater. 

[AnonymBruker]

Er det ikke veldig vanskelig å finne riktige kandidater for hverandre når databasen er så veldig mye mindre enn hos f.eks. Tinder eller Sukker? Mener jeg leste der (MatchMe) var 27 'gode' menn eller noe slikt, og et par hundre kvinner. Sikkert flere på Venus og Mars, men er vel ikke ville tall der heller skulle jeg tro. Klart at det er mer snakk om kvalitet enn kvantitet, men vil tro det er utfordrende hvis dere har noen som er litt utenfor A4.

Anonymkode: 08fee...45d

[umAxa]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det hørtes desperat og tullete ut.

Anonymkode: 65a83...43b

Du høres tullete ut. 

Livet er komplisert og tar raske svingninger før eller siden. At man søker hjelp er både edelt og ydmykende. TS kjenner sine begrensinger og sine mål, og det er helt innenfor å lene på hjelp. Man rekker ikke å bli ekspert og selvforsynt i alt i bare i løpet av èn livstid,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2023 den 15.54):

Tusen hjertelig takk for et svar som «vekker» meg! Og tusen takk til dere andre som har svart hittil også. Jeg er veldig glad for at jeg har barn fra før, så jeg slipper å stresse med det. Skal svare litt mer utfyllende i kveld, men noe av nøkkelen til at jeg blir avvist: Fremstår litt sjenert/ tilbakeholden, men jeg viser masse interesse for mannen på date og er varm og imøtekommende.

Om de merker desperat-vibbene? Ja, det er fullt mulig uten at jeg helt vet hvordan.

Jeg har nok også absolutt lett i blinde på Tinder og ikke reflektert nok over hvilken mann jeg ønsker og trenger. Det skal jo være gjensidig også.

Ts 

 

Anonymkode: 2b66f...

Hva er det som haster? 

Jeg er 48 og har godt alene. 

Om du er desperat og spør ut om alle praktiske forhold og f eks tidligere kvinner osv på første date så er det ikke tiltrekkende. 

Kanskje man heller skal tenke på HVEM ER DETTE MENNESKET FORAN MEG? Å bli kjent.. La det bli en pause med stillhet, det er naturlig. Plutselig snakker man og koser seg så mye at timene går av seg selv. 

Jeg er på Tinder. Jeg går bredt ut og gir folk en sjanse i stedet for å tenke at jeg ikke liker sånn og sånn. Det håper jeg da at jeg også fortjener. 

Menn vil ha kjemi med den de møter, da blir alle vakre 

Anonymkode: a75da...815

[KallePils]

Du tror det er der alle de bra mennene gjemmer seg?

[ESFP]

Uten å spre mine tarotkort... men likevel spå din fremtid.

Du kommer innen forholdsvis kort tid til å møte en mann som vil gå på flere dater med deg og som er tydelig interessert. Du kjenner det kribler i magen og du blir raskt superforelsket. Du tenker at han er redningen og vil være den som gir deg lykke. Han kommer til å være alt det du ønsker i en mann. Så går det noen uker, kanskje måneder. Du merker at han plutselig blir mer og mer kald og distansert. Han svarer ikke like ofte på meldinger. Han tar ikke lenger initiativ. Du prøver å endre deg selv for å få tilbake mer av denne mannen du så i starten. Du er ekstra "på" og hver kveld lurer du på om du er bra nok for ham. Du klarer nesten ikke å konsentrere deg om andre ting enn ham. Etter en stund innrømmer han at han egentlig ikke er klar for et forhold likevel. Men han vil gjerne ha deg som venn. Siden du allerede har plassert ham inn i din fremtid går du med på et vennskap. Med litt sex innimellom. Med en tanke om at han vil ha deg når han er klar. Om tre, fem eller ti år er du lei og skjønner at du har kastet bort flere år på en unnvikende mann. 

Når tanken om forhold er så viktig for deg og du legger ansvaret for din lykke på din sivilstatus, er dette det som vil skje om du er HELDIG. 

[AnonymBruker]

ESFP skrev (5 timer siden):

Uten å spre mine tarotkort... men likevel spå din fremtid.

Du kommer innen forholdsvis kort tid til å møte en mann som vil gå på flere dater med deg og som er tydelig interessert. Du kjenner det kribler i magen og du blir raskt superforelsket. Du tenker at han er redningen og vil være den som gir deg lykke. Han kommer til å være alt det du ønsker i en mann. Så går det noen uker, kanskje måneder. Du merker at han plutselig blir mer og mer kald og distansert. Han svarer ikke like ofte på meldinger. Han tar ikke lenger initiativ. Du prøver å endre deg selv for å få tilbake mer av denne mannen du så i starten. Du er ekstra "på" og hver kveld lurer du på om du er bra nok for ham. Du klarer nesten ikke å konsentrere deg om andre ting enn ham. Etter en stund innrømmer han at han egentlig ikke er klar for et forhold likevel. Men han vil gjerne ha deg som venn. Siden du allerede har plassert ham inn i din fremtid går du med på et vennskap. Med litt sex innimellom. Med en tanke om at han vil ha deg når han er klar. Om tre, fem eller ti år er du lei og skjønner at du har kastet bort flere år på en unnvikende mann. 

Når tanken om forhold er så viktig for deg og du legger ansvaret for din lykke på din sivilstatus, er dette det som vil skje om du er HELDIG. 

Dette har jeg aldri opplevd. Jeg har vært i to lengre forhold. Etter siste brudd har jeg bare vært på første dater. Jeg har aldri uforpliktende sex og det kommer aldri til å skje i fremtiden. Dette vet jeg. 

ts 
 

Anonymkode: 2b66f...3aa

[Engel]

norw skrev (22 timer siden):

Men det var jo overhodet ikke det jeg mente. Jeg mente at dersom man enten kan finne mannen i sitt liv nå eller om fem år, så er det jo bedre om det blir nå.

Nå er det vel ingen som har bedt TS om å vente i 5 år med å finne kjæreste heller. Poenget var at TS stresset pga alder. Og det er det jo ingen grunn til. Det er ikke sånn at det blir vanskeligere å finne en god match for hvert år over 38 år. Selv om mange tydeligvis tror at løpet er kjørt for oss damer straks vi passerer 35. De mennene som bare jakter på ungdom er ikke noe å samle på uansett. 

[norw]

Engel skrev (29 minutter siden):

Nå er det vel ingen som har bedt TS om å vente i 5 år med å finne kjæreste heller. Poenget var at TS stresset pga alder. Og det er det jo ingen grunn til. Det er ikke sånn at det blir vanskeligere å finne en god match for hvert år over 38 år. Selv om mange tydeligvis tror at løpet er kjørt for oss damer straks vi passerer 35. De mennene som bare jakter på ungdom er ikke noe å samle på uansett. 

"Siden du har de barna du skal ha, så spiller det da ingen rolle om du er 38 eller 43 når du finner mannen i ditt liv?"

[AnonymBruker]

norw skrev (17 timer siden):

"Siden du har de barna du skal ha, så spiller det da ingen rolle om du er 38 eller 43 når du finner mannen i ditt liv?"

Så lenge man får et forhold, og ikke er alene resten av livet.

ts  

Anonymkode: 2b66f...3aa

[Engel]

norw skrev (På 18.8.2023 den 12.14):

"Siden du har de barna du skal ha, så spiller det da ingen rolle om du er 38 eller 43 når du finner mannen i ditt liv?"

Er det viktigere å finne en mann når du er 38 enn å være sikker på å finne den riktige mannen? Han kan jo dukke opp når som helst, i neste uke, om 1 år, om 4 år... Hvem vet?

Det viktige er å finne det RIKTIGE forholdet, og ikke stresse inn i et forhold bare fordi man ikke vil være alene. Som jeg skrev tidligere, det er mye verre å kaste bort 5 år på et dårlig forhold enn å være singel i 5 år. Det er i alle fall min erfaring. Men nå er jeg ikke redd for å være alene da. Jeg ser jo at en del mennesker er det. Og selvfølgelig ønsker man å møte den rette så tidlig som mulig, det er jo naturlig. Men det er ingen grunn til å bli desperat fordi man bli noen år eldre. Jeg har ikke ønsket å være singel i flere år selv heller, men heldigvis ser jeg absolutt ikke på de årene som bortkastet på noe vis. Tvert om har jeg på disse årene fått et veldig bra liv, lært mye om meg selv og andre, og blitt enda mer bevisst på hva slags forhold jeg vil ha (og hva jeg ikke vil ha). Og hva jeg ikke gidder å bruke tid på. Og jeg må si at datingapper har begynt å komme i den siste kategorien der. Selv om jeg også har møtt mange bra menn via dem altså, det er ikke bare negativt. Men en god del av dem er ikke klare for forhold, enten de erbevisst på det selv eller ikke. Jeg har jo selv registrert med hos et matchmaking firma, og vurderer å teste ut det mer framover. Mye basert på at der er det kun menn som er bevisste på at de ser etter et varig forhold. Ferdig sortert. Så jeg støtter jo TS der, i at det kan være verdt å prøve. Samtidig har jeg vært singel lenger, og på mange flere dater enn TS (og hatt noen kortere forhold), jeg er en god del år forran sånn sett (jeg ble skilt når jeg var på samme alder som TS er nå.) Jeg tror absolutt det er fullt mulig å finne kjærligheten ved hjelp av appene, det bare krever en god del jobb, bevisst het på hva du vil ha, bevisst sortering og en god del flaks. Og ikke minst tålmodighet. Matchmaking er en hjelp til sortering av potensielle partnere. Man er fortsatt avhengig av at det faktisk blir en match med gjensidig tiltrekning osv.. Man har aldri noen garantier for at det skjer. Generelt finnes det ingen garantier i kjærlighet. 

[norw]

Engel skrev (14 timer siden):

Er det viktigere å finne en mann når du er 38 enn å være sikker på å finne den riktige mannen? Han kan jo dukke opp når som helst, i neste uke, om 1 år, om 4 år... Hvem vet?

Det viktige er å finne det RIKTIGE forholdet, og ikke stresse inn i et forhold bare fordi man ikke vil være alene. Som jeg skrev tidligere, det er mye verre å kaste bort 5 år på et dårlig forhold enn å være singel i 5 år. Det er i alle fall min erfaring. Men nå er jeg ikke redd for å være alene da. Jeg ser jo at en del mennesker er det. Og selvfølgelig ønsker man å møte den rette så tidlig som mulig, det er jo naturlig. Men det er ingen grunn til å bli desperat fordi man bli noen år eldre. Jeg har ikke ønsket å være singel i flere år selv heller, men heldigvis ser jeg absolutt ikke på de årene som bortkastet på noe vis. Tvert om har jeg på disse årene fått et veldig bra liv, lært mye om meg selv og andre, og blitt enda mer bevisst på hva slags forhold jeg vil ha (og hva jeg ikke vil ha). Og hva jeg ikke gidder å bruke tid på. Og jeg må si at datingapper har begynt å komme i den siste kategorien der. Selv om jeg også har møtt mange bra menn via dem altså, det er ikke bare negativt. Men en god del av dem er ikke klare for forhold, enten de erbevisst på det selv eller ikke. Jeg har jo selv registrert med hos et matchmaking firma, og vurderer å teste ut det mer framover. Mye basert på at der er det kun menn som er bevisste på at de ser etter et varig forhold. Ferdig sortert. Så jeg støtter jo TS der, i at det kan være verdt å prøve. Samtidig har jeg vært singel lenger, og på mange flere dater enn TS (og hatt noen kortere forhold), jeg er en god del år forran sånn sett (jeg ble skilt når jeg var på samme alder som TS er nå.) Jeg tror absolutt det er fullt mulig å finne kjærligheten ved hjelp av appene, det bare krever en god del jobb, bevisst het på hva du vil ha, bevisst sortering og en god del flaks. Og ikke minst tålmodighet. Matchmaking er en hjelp til sortering av potensielle partnere. Man er fortsatt avhengig av at det faktisk blir en match med gjensidig tiltrekning osv.. Man har aldri noen garantier for at det skjer. Generelt finnes det ingen garantier i kjærlighet. 

Men det er ikke det vi diskuterer. Det er ikke der uenigheten ligger. 

[AnonymBruker]

norw skrev (10 minutter siden):

Men det er ikke det vi diskuterer. Det er ikke der uenigheten ligger. 

Nå har jeg falt helt av lasset her. Hva er det dere diskuterer da? Må jo følge med i min egen tråd 🙈

ts

Anonymkode: 2b66f...3aa